Lucas ble født i uke 25
Han hadde fem prosent sjanse for å overleve.
Asja Pandur (37) er gravid med andremann og fryder seg over at magen så vidt er begynt å vise dersom hun legger seg flat på sofaen. Hun knipser et bilde med mobilen, dette må huskes.
Lite visste hun om at bare ti dager senere skulle den lille gutten hennes komme til verden. Så altfor tidlig.
Var dårlig
- Jeg hadde følt meg dårlig uka tidligere, men det kjentes ut som en vanlig influensa eller en sterk forkjølelse. Men dagen etter hadde jeg smerter i siden. Og så gikk vannet, uten noen forvarsel på at en fødsel skulle nærme seg, forteller tobarnsmoren fra Stavanger til Foreldre & Barn.
Hun ringer fødeavdelingen på Stavanger Universitetssykehus, og forteller at hun er i uke 25 og at vannet er gått. Føden svarer med å sende en ambulanse.
Bare 800 gram
- Babyen kan fortsatt være i magen selv om vannet er gått, dersom babyen har det bra, får Asja beskjed om av legene.
Men blodprøver viste at Asja hadde en infeksjon som ikke ville gå ned, og med det var det avgjort: Lucas måtte ut snarest.
- Ett kvarter etterpå lå jeg på bordet, forteller Asja med tung stemme. Hun var livredd.
Lucas hadde fram til 25. svangerskapsuke hatt det godt i mamma sin mage, han var stor for antall uker å være, litt over 800 gram.
- Jeg ble forberedt på at det slett ikke var sikkert at dette ville gå bra. Overlevelsesraten var på 5 prosent. Og hvis Lucas overlevde, ville han mest sannsynlig få varige mén, forteller Asja videre.
- Helt uvirkelig å se ham
Lucas blir lagt i kuvøse og får på seg flere slanger som blant annet kobler ham til en maskin, og etter to døgn får den nybakte moren endelig se gutten sin.
- Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Jeg visste jo ikke hvordan det var å få et prematurt barn, og hele opplevelsen - fødselen - var helt uvirkelig. Da jordmoren kom for å hente meg, gråt hun. Det var veldig sterkt, sier Asja.
Asja går inn i rommet hvor Lucas ligger. Maskinen piper og der inne i en gjennomsiktig boks, ligger et bittelite menneske, hennes første sønn - Lucas, 25 uker gammel og bare 800 gram.
- Da slo virkeligheten inn hos meg. Herregud så liten han er, husker jeg at jeg tenkte. Ingen kunne svare meg på hvordan han ville klare seg, og om han i det hele tatt ville klare seg. Hver gang jeg spurte legene, svarte de at «vi må ta en dag om gangen».
Lucas dør
Den 25. februar snur situasjonen brått seg til det verre. De siste to dagene har Lucas hatt pusteproblemer og fått en infeksjon i kroppen som blir verre.
- Han sluttet å puste flere ganger de dagene, men legene fikk liv i ham igjen hver gang. Til slutt stoppet hjertet hans og han begynte å bli blå, forteller Asja. Hun tar små pauser, svært påvirket over de vonde minnene ferskt i minne.
- Jeg ble ført ut av rommet slik at legene kunne jobbe med ham, og jeg husker at jeg la meg ned på gulvet og gråt. Der lå jeg i et annet rom mens noen andre prøvde å redde livet hans. Jeg tenkte aldri at det var et alternativ at Lucas nå skulle dø. Han er min, ikke ta ham ifra meg, husker jeg at jeg skrek, forteller Asja.
Legene velger å legge Lucas i kunstig koma i en respirator, og gi ham antibiotika mot infeksjonen i kroppen hans. Dette reddet livet hans.
To uker i respirator
- Etter to uker i respirator hadde Lucas lagt på seg, og var blitt ett kilo tung. Han hadde til og med fått en liten dobbelthake, sier Asja og ler litt.
Hun roser legene for deres iherdige innsats og raske handlinger for å redde livet til sønnen.
- De visste hva de gjorde hele tiden, og viste ikke tegn på at de var bekymret eller stresset. De var helt fantastiske!
Sov i stua med lyd og lys på
I mai kan Asja og Lucas endelig få reise hjem. Da har de vært på sykehuset i over fire måneder.
Asja kjenner at hun er redd for å ta ham med hjem uten noen maskiner som kan signalisere om han puster eller ikke.
Hun tenker at hun er blitt helt avhengig av maskinen som kunne svare henne på hvordan formen til Lucas var, til alle døgnets tider.
- Men det var en lettelse å slippe den. Når vi kom hjem ble det mer naturlig å være trygg på at Lucas hadde det fint og at han pustet normalt.
Hjemme sover de begge i stua om natten for å avvenne den lille gutten lys og lyder han er vant med fra sykehusoppholdet.
- Jeg hadde lyset og TV-en på den første tiden, før jeg etter hvert tok lavere og lavere lyd på TV-en. Etter to måneder kunne jeg slå både lys og TV helt av, forteller tobarnsmoren.
Må leve med lungesykdom
Lucas har snart bursdag - da blir han to år. Livet smiler til den lille karen som fremdeles blir omtalt som «det lille mirakelet» når Asja tar han med på kontroller på sykehuset.
Han har hatt en helt normal utvikling og tok sine første skritt helt «etter boka».
Men på grunn av sin ekstreme premature fødsel har Lucas diagnosen Bronchopulmonal dysplasi (BPD), en kronisk lungesykdom som er mest vanlig blant barn som er født prematurt, med lav fødselsvekt.
Tross i at han har en alvorlig grad, har Lucas foreløpig ikke hatt behov for medisiner, noe mamma Asja er svært takknemlig for.
- Mange barn som er født mye senere enn Lucas kan trenge medisiner for å kunne leve et godt liv og ha en normal hverdag. Vi er veldig heldige som slipper å tenke på det, sier Asja.
Likevel må hun ta noen forholdsregler, spesielt når forkjølelsesvirus herjer og minusgradene synker utendørs.
- Det er viktig at Lucas ikke blir syk, typisk av et forkjølelsesvirus, da dette kan få større konsekvenser for lungefunksjonen hans enn hos barn som ikke er premature. Vi unngår derfor syke barn og voksne så godt det lar seg gjøre, og koser oss heller innendørs når det er veldig kaldt ute, sier Asja.
Oppretter prematurgruppe
På nyåret starter Asja opp en egen prematurgruppe i Stavanger sammen med to andre mødre med premature barn.
- Jeg følte at jeg var helt alene når jeg fikk Lucas. Jeg savnet det å prate med andre som virkelig forstod meg og hva jeg gikk gjennom, understreker Asja.
Hun gleder seg til å være der for andre i samme situasjon, og vet akkurat hva hun vil si til foreldre med et prematurt barn: - Aldri gi opp håpet! Snakk med babyen og knytt kontakten med en gang.
Noe du lurer på eller vil dele? Her kan du snakke med andre i BAM-forumet Premature barn
Svært individuelt
Pedagog og redaktør for Prematurposten i Prematurforeningen, Marit Kval Hagemoen, synes det er vanskelig å si hva foreldre kan belage seg på når det gjelder premature barn.
- Dette er svært individuelt for hvert enkelt barn når det gjelder hva som forekommer av komplikasjoner etter en for tidlig fødsel. Men de fleste som får et for tidlig født barn vil få med seg noen ekstra belastninger «på kjøpet», fordi mange av disse barna vil kunne utvikle seg i et langsommere tempo enn terminfødte barn, sier hun.
- Mange har reguleringsvansker i form av utfordringer rundt å mestre en selvregulert spising eller utfordringer rundt søvn, forklarer Kval Hagemoen til Foreldre & Barn.
Hun understreker at det er viktig å belage seg på å følge ens eget barns utvikling og kontakte helsestasjonen eller sykehuset om det er noe man opplever som utfordrende eller krevende.
Støtte er viktig
- Det vil være viktig å forstå utviklingen til for tidlig fødte barn, og å få støtte til dette, sier pedagogen som selv fikk premature tvillinger i 28. svangerskapsuke.
- Det å holde håpet oppe i en slik situasjon er svært viktig, og det er av helt uvurderlig betydning å kunne få kontakt med andre som har opplevd noe tilsvarende, sier Kval Hagemoen.
Hun anbefaler foreldre som har vært gjennom en prematur fødsel, om å ta kontakt med andre gjennom Prematurforeningen.
- Der har man også mulighet til å stille spørsmål til fagpersoner i deres ekspertpanel, sier hun.
Les også:
Les alt om prematur fødsel her.
Ny test varsler for tidlig fødsel.
Kathrine var på ferie i Frankrike. Så gikk vannet - i uke 31.