Datteren min hadde en meltdown i går og har ikke snakket med meg siden
Konflikt med tenåringsdatter kan løses uten at foreldre gir etter for viktige grenser, sier familieterapeut Stine Hagen.
Spørsmål
I går formiddag, da jeg skulle ut for å møte noen venninner til brunsj, spurte datteren min om jeg kunne kjøre henne til skolen fordi hun hadde forsovet seg. Jeg sa blankt nei, for da ville jeg kommet for sent til avtalen min, og la til at det ikke er mitt problem at hun forsov seg.
Da sa hun: «Fy f**n, mamma, du er så vanskelig og kranglete!» Jeg må innrømme at jeg ble sjokkert over at hun i det hele tatt kan si noe slikt til meg. Jeg ga beskjed om at hvis hun sa ett slikt ord til, ville gaven til 18-årsdagen hennes ryke (som vi har avtalt at hun skal få hvis hun kun reiser kollektivt og ikke ber oss foreldre om skyss).
Datteren min himlet med øynene, og jeg ba henne rett og slett klappe igjen og ta bussen som vanlige folk før jeg dro av gårde. Nå har hun ikke sagt et ord til meg siden episoden i går; hun snakker bare med broren og faren sin.
Har du noen tips til hvordan jeg kan løse opp i denne situasjonen? Eller bør jeg bare være sta og la det gå over av seg selv?
Svar
Jeg ville ikke anbefalt å være sta og vente på at dette går over. Når begge har sagt ting i frustrasjon, kan stillheten fort bli en maktkamp der begge venter på at den andre skal ta første skritt.
Det er helt forståelig at du reagerte på måten datteren din snakket til deg på. «Fy f…» og å kalle deg vanskelig og kranglete er ikke en god måte å snakke til hverandre på, og det er helt greit å sette en grense for det.
Samtidig tenker jeg at det er verdt å se på hva som skjedde videre. Hun hadde forsovet seg og var sannsynligvis stresset. Du hadde en avtale og kunne ikke kjøre henne. I tillegg har dere allerede en tydelig avtale om at hun skal reise kollektivt og ikke be dere om skyss dersom hun skal få den avtalte 18-årsgaven. Det er derfor helt rimelig at du holdt fast ved at hun måtte ta bussen.
Men selv når selve grensen er helt grei, kan måten vi kommuniserer den på føre til at en konflikt eskalerer. «Det er ikke mitt problem at du har forsovet deg» og «klapp igjen og ta bussen som vanlige folk» gjorde sannsynligvis situasjonen enda mer fastlåst. På samme måte var måten hun snakket til deg på, ikke grei.
Her tenker jeg derfor at dere begge har noe å reparere.
Jeg ville tatt initiativ til en samtale med henne. Det betyr ikke at du gir etter eller at du sier at hun hadde rett. Du kan godt stå fast på at hun ikke skulle kjøres, samtidig som du sier at du skulle ønske du hadde håndtert krangelen annerledes.
Du kan for eksempel si: «Jeg står fortsatt for at jeg ikke kunne kjøre deg, og vi har en avtale om at du skal bruke kollektivtransport. Men jeg synes ikke måten vi snakket til hverandre på var grei. Jeg skulle heller ikke ha bedt deg klappe igjen. Det beklager jeg.»
Deretter kan dere snakke om hennes del. Det bør være mulig å være sint på mamma, frustrert over å ha forsovet seg og misfornøyd med et nei, uten å banne til henne og kalle henne vanskelig og kranglete.
Når det gjelder gaven, ville jeg forholdt meg til den avtalen dere faktisk har inngått. Hvis betingelsen er at hun skal reise kollektivt og ikke be dere om skyss, bør dere være tydelige på hva avtalen innebærer og hvilke konsekvenser det faktisk får dersom hun bryter den. Men det bør ikke avgjøres midt i en opphetet krangel.
Og så ville jeg vært litt nysgjerrig på hva som lå bak reaksjonen hennes. Noen ganger er en voldsom reaksjon bare frustrasjon i øyeblikket. Andre ganger er det siste dråpen etter stress eller andre ting som har bygget seg opp. Det unnskylder ikke oppførselen, men det kan være nyttig å forstå den.
Det viktigste nå er kanskje ikke å finne ut hvem som «vant» denne krangelen. Det er å vise at man kan sette grenser, bli sint, gjøre feil, og likevel reparere relasjonen etterpå.
Som forelder kan du godt være den som tar det første skrittet. Det er ikke det samme som å gi etter. Tvert imot viser du henne noe viktig om hvordan vi tar ansvar for vår egen del av en konflikt.
Hilsen Stine Hagen
Spørsmålet er hentet fra diskusjonsforumet Kvinneguiden. Se hele diskusjonen her.
