Kona mi er i full konflikt med naboen vår på grunn av hunden hennes

Min kone og jeg kjøpte for halvannet år siden andre etasje i en gammel eiendom. I første etasje bor en eldre kvinne som har bodd her mesteparten av sitt voksne liv.

Underboeren vår har en ni år gammel hund, og det er den som akkurat nå skaper det jeg, i mine øyne, oppfatter som meningsløse og altfor store problemer.

Saken er at min kone er svært glad i hagearbeid. Det var en av grunnene til at vi valgte dette stedet: Her var det en hage som vi skulle dele med underboeren.

I sommer har kona mi derfor tilbrakt mye tid i hagen, der hun har plantet busker, små trær i krukker og anlagt en urtehage. Dessverre har det vist seg at underboerens hund tydeligvis har vært vant til å bli sluppet ut i hagen, der den også gjør fra seg.

Etterpå har underboeren gått ut og plukket opp etterlatenskapene. Et par ganger har hun imidlertid oversett eller glemt å plukke opp noe, og det har gjort min bedre halvdel sint.

Min kone har skjelt ut den eldre damen hver gang, én gang så kraftig at hun begynte å gråte. Det skjedde fordi min kone truet med å få hunden fjernet.

Både underboeren og hunden er jo gamle, så jeg har lettere for å vise overbærenhet. Det er begrenset hvor mye de to kan bevege seg rundt. Min kone er derimot ubøyelig.

Hun har aldri vært et hundemenneske og truer nå med både bål og brann, mens den gamle damen har barrikadert seg i leiligheten sin og er svært kort i tonen når jeg møter henne. Det er faktisk motbydelig å bo i en slik stemning, men hvordan får jeg endret den?

Vibeke Dorphs råd

Jeg er heller ikke et hundemenneske, og jeg ville også blitt ganske irritert hvis jeg hele tiden måtte passe på ikke å tråkke i hundens etterlatenskaper.

Men hvis jeg kjøpte overetasjen i et hus, vel vitende om at det bodde en gammel dame med sin like gamle hund i underetasjen, ville jeg likevel ha innrettet meg etter det.

Den gamle damen og hunden hennes bodde der før jeg flyttet inn, og hvis jeg ikke kunne trives med måten de hadde innrettet seg på, måtte jeg jo ha funnet et annet sted å bo.

I det hele tatt synes jeg det er en uskikk når folk flytter inn et sted og fra første dag insisterer på at tingene skal være akkurat slik de selv har bestemt. Det gjelder for eksempel folk som flytter inn til byen og straks krever ro og fred fordi de har bestemt seg for at det skal være slik.

Eller her: Din kjære hustru, som insisterer på å innrette hagen slik hun ønsker, uten å ta hensyn til hvordan den gamle damen kunne tenke seg at tingene skulle være.

Som du skriver, er underboeren gammel og har derfor behov for en hage der hun kan slippe hunden ut. Hun gjør til og med sitt for å rydde opp når hunden har gjort fra seg i den samme hagen. At det ikke alltid lykkes, må det kunne finnes en løsning på.

Start derfor med å forklare kona di at det handler om å finne en løsning, slik at dere alle kan bo under samme tak og ha glede av hagen. Hvis hun er veldig hysterisk, kan dere kanskje avtale at du tar en runde i hagen før hun går ut, eller at hun gjør det selv.

Appeller også til konas medmenneskelighet. Det er rett og slett dårlig gjort å ødelegge tilværelsen for en gammel dame som er glad i hunden sin. Kona di må derfor ta på seg de litt større skoene når hun går ut i den felles hagen deres.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.

Føler at eksmannens nye kone tar sønnen min fra meg. Hva gjør jeg?