Kjæresten min behandler meg og barna veldig dårlig, hva gjør jeg?

Jeg er en mann på 33 år som har kjæreste og to små barn.

Problemet er kjæresten min. Hun har humørsvingninger og derfor etter hvert ikke særlig snill mot verken meg eller barna.

Jeg opplever at hun håner meg hvis jeg ikke har overskudd til å leve opp til alle hennes krav og forventninger. Hun kan være én person når vi er ute blant andre, men når vi er alene er hun en helt annen.

Her er hun kronisk sur, sint og oppfarende.

Det er jeg som står for inntekten i familien. Jeg har derfor en jobb jeg må passe, og jeg betaler også alle utgifter; husleie, bil, mat, klær til barna, aktiviteter og fritidsfornøyelser. Kjæresten min har aldri penger, så hun låner derfor penger av meg, lover å betale dem tilbake, men det skjer aldri.

Hvis vi er ute blant andre, er det hun som snakker for meg. Spør noen meg om noe, så bryter hun gjerne inn og svarer på mine vegne, og hun kan også finne på å rette på meg. Når jeg nevner det for henne etterpå, svarer hun at jeg gjør henne flau, og at hun skammer seg over meg.

Barna har lagt merke til hvordan kjæresten min ydmyker meg, så de snakker også stygt til meg etter hvert.

Jeg er også bekymret for måten kjæresten min behandler barna på. Hun snakker også stygt til dem og er veldig hard mot dem fysisk - uten egentlig å slå.

Jeg aner etter hvert ikke hva jeg skal gjøre, og hvordan jeg skal oppføre meg for å få tingene til å gli. 

Jeg vet bare at jeg er lei meg, og snart ikke kan holde ut dette. Har du et råd?

Vibeke Dorphs råd

Mange mennesker begår en stor feil når de lever i en relasjon som din med et psykisk ustabilt og tyrannisk menneske. I stedet for å sette foten ned og si ifra, så gjør de alt for å rette seg inn i håp om at det da vil falle ro over gemyttene. 

Det skjer dog sjelden, tvert imot, så blir tingene bare verre av at man lar seg kommandere rundt med. For følelsesmessig avstumpede (unnskyld) mennesker som din kjæreste ser ettergivenhet som et svakhetstegn, og svakhet får dem bare ytterligere opp i det røde feltet.

For innerst inne går din kjæreste rundt med en indre følelse av avmakt og et ønske om å bli satt på plass av deg, så du på den måten kan vise henne at du tar styringen, hun trenger ikke hele tiden være den som gjør det.

Det er dog en dypt barnslig måte å kommunisere på i et forhold, så jeg forstår godt hvis du ikke gidder gå ned den veien. Å markere, blir du dog nødt til, for akkurat nå tråkker din kjæreste på deg, som hun gjør det på dørmatten deres, og hun hater deg for det og hater sikkert også seg selv.

Derfor skal du droppe all den tilpasningen og i stedet øve deg i å åpne munnen og vise henne at du er fullt ut i stand til å stå opp for deg selv. 

Det gjør ikke noe om stemmen din skjelver mens du snakker, eller at du generelt har vanskelig for å få ordene ut, du må bare begynne å øve deg i å si ifra. 

Ikke ved å gå inn på hennes syke premisser og rope og skrike, men ved å fortelle henne hva oppførselen hennes gjør med deg, og at du ikke vil finne deg i det. Øv deg, det tar tid, men hvis du kan finne ut av å sette ord på det du føler når hun overskrider grensene dine, vil du med tiden bli bedre til det. 

Du vil forhåpentligvis oppleve at kjæresten din slår inn på din vei og endrer tonen, slik at dere lærer å snakke voksent og fornuftig sammen. Gjør hun ikke det, så krev at dere søker profesjonell hjelp, for slik tingene er nå, vil hennes grenseoverskridende oppførsel bare bli verre, og det er ingen i familien tjent med.

Vibeke Dorph er en dansk journalist og forfatter og har i mange år jobbet for alt.dk og danske Hjemmet, blant annet med spørsmål fra lesere.

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.