Jessica lette etter faren sin i 20 år
Jessica Jönsson hadde lett etter sin biologiske pappa i mer enn 20 år. Plutselig, 33 år gammel, sto hun med en lapp i hånden med adressen hans.
Onsdag 5. oktober 2022 satt Jessica Jönsson i bilen sin utenfor et hus i Trelleborg sammen med samboeren Robin. De hadde kjørt noen mil fra hjemmet i Malmö. Hun var klar til å forandre livet sitt for alltid.
– Kjæresten min lurte på om han skulle bli med og ringe på døren, men jeg ba ham vente i bilen, minnes Jessica.
Plutselig åpnet ytterdøren seg og to personer kom ut: Hans Hansen og kona hans, Jeanette. De skulle gjøre noen ærender med bilen sin.
– Jeg så med en gang at det sto en kvinne på den andre siden av gaten og stirret på oss. Det er klart jeg lurte på hvem det var og hvorfor hun så så mye i vår retning, sier Hans.
Nå fantes sjansen
Tankene raste rundt i hodet på Jessica. Skulle hun gå inn i livet til Hans og kanskje ødelegge en familie?
Men Jessica, som da var 33 år, hadde lett etter sin biologiske pappa helt siden hun var 13 år. Nå fantes muligheten til endelig å få møte og snakke med ham.
Med tanke på alle årene med venting var det egentlig ingenting å tvile på.
– Selv om jeg var overbevist om at det var faren min, gikk jeg bort og spurte om han kjente en Hans Hansen, sier Jessica.
– Og da svarte jeg at det var mitt navn. Men det var selvfølgelig ikke uten at jeg ble veldig overrasket, sier Hans.
– Jeg sa at jeg gjerne ville snakke med ham alene først, så vi gikk inn og satte oss i sofaen deres i stuen, fortsetter Jessica.
Der fortalte hun om moren sin som traff en mann som hun ble gravid med i 1988, men at de gjorde det slutt og at han aldri fikk vite hva som vokste i magen.
Hun spurte om han hadde bodd i Hallasvängen i Trelleborg, hvilke speil han hadde i den leiligheten, hvordan soverommet så ut – og alt stemte med det moren hennes hadde fortalt. Også at han flyttet til Simrishamn, der han giftet seg med en annen kvinne og fikk to barn.
– Da er du pappaen min! utbrøt Jessica.
Les også: Camilla fikk en SMS fra en bekjent: «Skal vi lage barn sammen?»
Gråt sammen
Midt i det verste sjokket visste ikke Hans hvordan han skulle reagere og fikk sagt:
– Hva i helvete er det du sier?
– Da jeg våknet den morgenen trodde jeg at jeg var trebarnspappa – men så viste det seg at jeg er far til fire barn. Og jeg hadde ikke to, men seks barnebarn …
Ganske snart satt de ved siden av hverandre i sofaen, holdt rundt hverandre og gråt sammen.
– Det tok tid for meg å fordøye, men for meg fantes det bare én stor glede. Det som var trist, er alt jeg har gått glipp av i denne perioden. Det er jo hele oppveksten til Jessica – med alt fra dåp til alle bursdager, første skoledag, konfirmasjon og videregående. Og jeg hadde jo ikke kunnet følge barnebarna mine heller, det kjennes virkelig i hjertet.
De fikk farskapet bekreftet via en DNA-test fra slektsforskningsportalen MyHeritage, men det var ikke godt nok for det svenske rettssystemet. Først våren 2025 slo tingretten fast at Hans med 99,999997 prosents sikkerhet er Jessicas pappa.
God kontakt med en gang
Å bygge opp en relasjon fra grunnen av etter så mange år er ikke det enkleste. Men Jessica og Hans er virkelig et eksempel på at det går an.
– Vi fikk veldig god kontakt med en gang og begynte å snakke sammen på telefon ganske snart etter det første møtet. Siden har det bare blitt mer og mer. Nå prater vi sikkert annenhver dag, sender meldinger og møtes ofte, sier Hans.
– I tillegg til at vi ligner litt av utseende, har vi også til felles at vi begge er veldig spontane og sosiale. Vi liker også begge musikk og å danse, sier Jessica.
Det er lett å tro at forholdet mellom Hans og Jessicas mamma, som aldri fortalte Hans at han hadde blitt pappa, skulle være vanskelig. Men faktum er at de til og med feirer jul sammen.
– Ja, siden julen 2022 feirer vi den sammen, hjemme hos familien min, og de møtes også på bursdagene våre. Det fungerer kjempebra, og mamma har også fått god kontakt med Hans’ kone Jeanette. Jeg var veldig urolig for hvordan alt skulle fungere, men det har gått utrolig smidig og føles veldig godt, sier Jessica.
Ringte rundt til menn
Det finnes en hel del uløste spørsmål mellom mor og datter, men de velger Jessica å ikke rote mer i.
– Jeg vokste opp med mammas samboer, som jeg lenge så på som pappaen min. Samtidig visste jeg at han ikke var min biologiske far. Det var en lengsel som vokste seg sterkere og sterkere etter at jeg fylte 13 år. Men mamma ville ikke hjelpe meg i det hele tatt med å lete.
Derimot avslørte hun navnet på faren.
– I tenårene bladde jeg masse i telefonkatalogen og ringte rundt til ulike menn med samme navn. Noen av dem bare la på røret med ordene: «Jeg har ingen barn.»
Etter at mammas samboer døde i 2010, trappet hun opp letingen og registrerte seg blant annet på slektsforskningssiden MyHeritage.
– Der fant jeg en hel del slektninger, framfor alt mange dansker, forklarer Jessica.
Våget å ta steget
Men det tok altså ytterligere tolv år før hun fant Hans.
– En dag ringte mamma og sa at hun hadde fått tak i den nye adressen hans. Mamma ville ikke sende den på sms, men kom hjem til meg med en lapp. Der sto både for- og etternavn, adresse, at han har en tvillingbror og noen andre detaljer.
Det var etter at hun hadde fått den lappen i hånden at hun tok med seg samboeren og kjørte til Trelleborg.
– I dag er jeg så glad for at jeg våget å ta steget og reise dit. Spesielt når alt har blitt så bra. Og barna mine elsker å ikke bare ha en mormor, men også en morfar, sier Jessica.
– Alle år som har gått, får vi jo ikke gjort noe med. Jeg visste jo ikke at Jessica fantes, så det er ingenting å angre på. Men det er fantastisk at hun fant meg og tok kontakt, ellers hadde vi jo aldri møttes, mener Hans.
Jessica smiler til faren sin:
– Ja, nå kjennes det virkelig som at hjertet mitt er helt.
Denne artikkelen ble første gang publisert på hemtrevligt. Denne er en oversatt og redigert versjon.