Camilla fikk en SMS fra en bekjent: «Skal vi lage barn sammen?»

«Jeg drømmer om å få et barn. Jeg vet at du, i likhet med meg, er singel. Jeg kjenner deg som søt og snill, og vet at du har styr på livet ditt. At du er omsorgsfull og har humor. 

Har du lyst til å drikke en kopp kaffe med meg? Kanskje vi kan få et barn sammen – som venner.»

Noe lignende skriver Michael Jensen en sommerdag i 2018 til Camilla Buus. 

Hun er 35 år da hun mottar den livsendrende SMS-en fra Michael. Hittil har hun bare møtt ham på byen og på noen bursdager. 

Hun synes beskjeden er ganske merkelig. Så merkelig at hun i første omgang ikke forteller noen om den.

– Jeg fikk besøk av min søster og svoger samme kveld, men fortalte dem ingenting. Jeg lukket det helt ute av hodet, husker 42 år gamle Camilla i dag. 

Etter et par dager dukker beskjeden likevel opp i tankene hennes igjen. Og nå snakker hun med søsteren sin og en venninne om den. 

De begge synes at hun skal gi forslaget en sjanse; hun er jo singel og vil gjerne ha et barn. 

Etter en uke sier hun ja til kaffe med Michael. 

En kopp kaffe kan vel ikke skade. Jeg kan da i hvert fall lytte til Michael, tenker Camilla. 

 Camilla vil gjerne være mor; hun har bare ikke møtt drømmemannen.

– Men samtidig tenkte jeg: Dette skal jeg overhodet ikke. Det er for sprøtt, sier hun.

Camilla og Michael møtes til kaffe, og han forteller at han nærmer seg 40 år – hans personlige deadline for å bli far.

Han forteller at han har gått gjennom sin omgangskrets i forhold til hvem som matcher hans krav til en mor. Og at Camilla passer. Hun er ordentlig og omsorgsfull; det har han lagt merke til fordi han har sett henne med sine nieser og nevøer. 

Utfordret drømmen

Avgjørelsen har krevd adskillige overveielser og et hav av samtaler og middager.

Men tre og et halvt år etter det første kaffemøtet med Michael, sto Camilla med en positiv graviditetstest.

Veien til Josefine, som i dag er tre år, har nemlig ikke vært uten forbehold. 

Først måtte Camilla overvinne seg selv, og deretter har både hun og Michael måttet forholde seg til familiene deres sine reaksjoner.

Men i dag er all tvil gjort til skamme. 

– For oss fungerer livet som vennskapsforeldre over all forventning. Jeg kan absolutt anbefale at man er mer åpen for annet enn kjernefamilien, sier Camilla.

Les også (+): Da Anita hentet sønnen sin hos svigerinnen fikk hun sjokk

Er det kjemi?

Før Camilla og Michael gir det et reelt forsøk, bruker de tre år på å bygge opp relasjonen til hverandre. 

– Det er kanskje ikke så sjeldent å få et barn som venner når man er homoseksuell. Men vi var jo begge to heteroseksuelle, det var det atypiske, sier Camilla, som etter møtet med Michael er positiv.

De begynner derfor å finne på ting sammen; de drar ut for å spise og går på konsert – for å se om det i det hele tatt er kjemi. 

Camilla har ikke gitt opp drømmen om kjernefamilie, og mens hun styrker vennskapet sitt til Michael, er hun på utkikk etter mannen i sitt liv. 

Michael står på sidelinjen og lytter til hennes overveielser, mens han venter på et svar.

– Jeg drømte om en kjernefamilie, så jeg fortsatte i en lang periode å håpe på at drømmemannen skulle dukke opp, men det gjorde han ikke, sier Camilla. 

Hun holder Michael på vent, inntil han en dag sier:

 «Jeg fyller 40 til sommeren. Jeg er nødt til å få et svar, og eventuelt slutte fred med at jeg ikke får et barn.»

Storgråtende mann

Camilla har på det tidspunktet en vegg fylt opp med post-it-lapper. For og imot et «vennskapsbarn».

 Dersom Camilla oppdager en ny egenskap hos Michael, dukker det opp en lapp på plussiden. 

Hun så at Michael ville være der hundre prosent for henne og barnet. 

– Det viktigste «imot» var at den kjærlige kjernefamilien var min drøm. Det største «for» var Michaels personlighet, husker Camilla.

Det teller også på plussiden at Camilla er typen som lader opp i sitt eget selskap. Og alenetid vil hun nettopp få mulighet til hvis et kommende barn skal være halvparten av tiden hos Michael. 

Da Michael omsider krever et svar, går hun med på å gjøre forsøket.

– Han storgråt av glede. Det var veldig fint, smiler Camilla.

Befruktningen

Neste skritt er befruktningen.

 Camilla og Michael vil ikke ha sex med hverandre, så det skal foregå via inseminering. Men det er ventetid. 

De beslutter, mest for moro skyld, å gi hjemmeinseminering et forsøk. 

Camilla begynner derfor å spore sin eggløsning, og den dagen insemineringen skal finne sted, møtes de hos Camilla; hun selv, Michael og hennes søster. 

Camilla og søsteren går tur med hunden mens Michael gjør sitt «arbeid». De møtes i døren og utveksler sæden. Kort tid senere inseminerer Camillas søster henne mens Michael går en tur med hunden. 

– Det var grenseoverskridende – og morsomt samtidig. Det var en veldig spesiell opplevelse for oss alle tre, sier Camilla. 

De prøver tre ganger samme helg. Og så er graviditeten i boks.

– Det var vanvittig at det kunne skje så enkelt. Og nå var det plutselig alvor.

Camilla serverer den ville nyheten for Michael over en porsjon ossobuco, hans favorittrett.

 Hun har lagt graviditetstesten på stolen hans, og han blir helt over seg av glede. 

Etterpå kjører de opp til søsteren hennes, og til slutt får resten av familien beskjed.

– Noen syntes det var merkelig og vanskelig å forstå, som for eksempel Michaels bestemor. Men familiene våre har vært åpne og lyttende, og nå er det ingen rynkede bryn, sier Camilla, som i dag feirer jul på skift i sin egen og Michaels familie, og deltar i diverse familiebursdager.

– Det er viktig for oss å vise Josefine at vi kjenner hverandres familier og er glade i dem, sier hun.

Les også: Vilde var 17 år da hun ble gravid: – Ble nok litt satt ut

Vannet går

Tilbake i 2022 går ikke fødselen etter planen. 

25. august feirer Camilla bursdag, og Michael og familien er på besøk. 

Da alle har gått, går også vannet – seks uker før tiden. 

Camilla ringer til Michael og sin søster, som begge rekker frem til sykehuset til siste del av fødselen, og Michael klipper navlestrengen på datteren sin.

Etter fødselen er Camilla temmelig syk, og Josefine er for tidlig født, så begge foreldre er innlagt med babyen de første ukene. 

– Vi så hverandre i de verst tenkelige situasjoner; hvor vi var helt ute og kjørte, forteller Camilla. 

– Men det har gjort at vi har kommet enda nærmere hverandre, så den forferdelige situasjonen var hell i uhell. 

Ingen juss

Av samme grunn har ikke vennskapsforeldrene noe på skrift som regulerer samværet deres med Josefine. Tilliten er stor, og det har ikke føltes nødvendig.

– Vi har ikke laget en samværsavtale, og her er vi nok unike fordi vi kjenner hverandre ut og inn.  Vi så for oss at vi skulle til en advokat, men det føltes ikke nødvendig. Slikt vil jeg anbefale andre å få på plass for sikkerhets skyld, poengterer hun.

De legger imidlertid ikke skjul på at det kan oppstå krangler hos dem også. 

– Vi krangler og er uenige om ting iblant. Det hender vi blir irriterte på hverandre. Vi har akkurat vært på ferie, og det var da heller ikke friksjonsfritt. Men slik vil det jo være i alle relasjoner, forteller Camilla. 

I dag bor Josefine fast hos Camilla. Fredager og lørdager har de hver sin dag med datteren. Hver søndag sover Michael på sofaen hos Camilla og leverer Josefine i barnehagen mandag. 

Han henter henne fast om tirsdagene, hvor Camilla arbeider sent, og kjører henne i barnehagen onsdag. Om torsdagene spiser de sammen, etter at de sammen har vært med Josefine på gymnastikk.

Glad treåring

Josefine er en glad jente på tre år som liker å synge og danse. 

Fordi hun er for tidlig født, er hun senere utviklet motorisk. Og for et år siden oppdaget Camilla og Michael at hun er svaksynt. 

Foreldrene har stått sammen om alle utfordringer de har møtt på. 

 Men hva om den ene får seg en kjæreste?

 Det har de snakket en del om, og de er enige om at eventuelle kjærester skal kunne leve med at Camilla og Michael for eksempel vil på ferie med Josefine sammen hvert år, og at de er en del av hverandres familier.

– Men vi må også være realistiske, sier Camilla og fortsetter:

– Michael sover hos meg hver søndag, og det er ikke sikkert at en kjæreste vil synes det er kult. Den tar vi når den tid kommer.

– Men vi er Josefines familie, og det går foran det å finne en kjæreste for oss begge.

Den perfekte skilsmissen

Hun kaller ofte familiekonstellasjonen deres for en lykkelig skilsmisse. 

– Vi har jo blitt «skilt» på forhånd. Vi har aldri kommet til et sted hvor det var følelser i klem. Vi har tatt alle samtalene før vi gikk fra hverandre, og det er ingen såret part, sier Camilla, som heller ikke er i tvil om at livet med et vennskapsbarn er å foretrekke fremfor alternativet: Å få et barn alene med en anonym donor.

– Det fine er å ha en å dele alt med. Alle de små tingene som hvordan hun har sovet i natt, eller da hun var liten, hvordan avføringen hennes var. Og hvis jeg er syk, eller hun er syk, kan jeg ringe til ham midt på natten, så kommer han, sier Camilla.

Les også (+): Jeg er blitt forelsket i ekskjæresten. Det er bare ett problem

Avkall på kjernefamilien

Selvfølgelig har det også vært vanskelige perioder. En slik periode var da Camilla, som 38-åring og gravid, følte hun måtte sette datinglivet sitt på pause

– Tenk om han plutselig sto der. Og jeg gravid i åttende måned. Da var det i hvert fall ingen som var interessert i meg, ler hun og understreker at man skal være helt sikre på hverandre før man som venner får et barn.

I starten kunne Camilla også oppleve skam over at hun hadde gitt avkall på kjernefamilien. 

– På en eller annen måte var jeg ukomfortabel. Tenkte folk nå at vi var kjærester? Det var mye å forklare, sier hun. 

– Men folk syntes det var spennende. Og nå er det deilig å fortelle om det. 

Camilla opplever derfor at det  kan lønne seg å gi slipp på drømmen sin fremfor å holde fast i noe som aldri blir.

– Du kan få noe virkelig fint likevel. Jeg ville ikke bytte dette for noe i verden, sier hun. 

Denne artikkelen ble publisert på alt.dk. Dette er en oversatt og redigert versjon.