Ida var knust da hun innså at hun ikke kunne fullamme. Beskjeden fra søvneksperten endret alt

– Da jeg gikk gravid, hadde jeg et stort ønske om å amme. Jeg leste meg opp på temaet, var på ammekurs, og gjorde flere forberedelser for å få til ammingen, forteller Ida Straumsheim (27) til Klikk.no.

Sammen med samboeren Adrian har hun datteren Mina (10 mnd.) og bor i Oslo.

Ida opplevde at ammingen gikk bra i starten. Etter at hun fødte, fikk hun god hjelp på sykehuset og bekreftelse på at ammingen gikk fint.

Men som førstegangsmor var det vanskelig for Ida å vite hva som er normalt og ikke.

– Jeg husker at jeg helt siden sykehuset måtte bruke to hender og holde datteren min på en bestemt måte for å få til ammingen, men jeg tenkte ikke stort over det i starten.

Da Mina var tre uker gammel, opplevde foreldrene at hun ble litt urolig. De tenkte ikke stort over det ettersom de hadde hørt andre prate om kveldsuro, og trodde det var det.

 Ukene gikk, og uroen ble bare verre og verre for hver dag. 

– Uroen kunne starte klokken 17 og slutte 02:30, hvor vi kun fikk henne til å sove i små øyeblikk og i bæresele med masse bevegelse.

Ble ikke mett

Det var først da datteren Mina var cirka åtte uker gammel, Ida skjønte at noe ikke stemte.

På det tidspunktet hadde førstegangsmammaen sett andre på sosiale medier som ammet på en enklere måte enn hun selv gjorde. I tillegg hadde Ida en følelse av at datteren hennes ikke ble helt mett.

– I kombinasjon med at hun ble mer og mer urolig fra uke tre og opp til dette tidspunktet, begynte jeg å skjønne at vi hadde utfordringer med ammingen, og at hun ikke fikk i seg nok mat.

En kveld da Mina var åtte uker gammel, gikk det opp for Ida.

Hun skjønte at de var nødt til å tilby henne mer melk etter amming for å se om dette kunne roe henne ned.

– Hun fikk en full flaske med melk, og drakk opp alt i rekordfart, og sovnet med en gang etterpå. Da skjønte vi at all uroen handlet om at melkeproduksjonen min hadde gått ned, og at vi trolig ikke hadde et godt nok sugetak for å stimulere til nok produksjon.

Ida prøvde å amme videre og øke melkeproduksjonen sin.

Selv om hun før fødsel var forberedt på at amming kunne bli vanskelig, var det noe annet å innse i øyeblikket at hun kanskje måtte gi morsmelkerstatning (MME).

– Det var et morsinstinkt som tok over, og jeg gråt hele kvelden til samboeren min i fortvilelse fordi jeg ikke ville gi henne noe annet enn morsmelk. Selv om jeg var mentalt forberedt på at det ikke var en selvfølge, var det tungt å akseptere at hun trengte litt MME, forteller hun åpenhjertig.

Les også: Først da mamma Sofia så skiltet på døren, skjønte hun alvoret: – Det svartnet for meg

Morsmelk og morsmelkerstatning

Ida bestemte seg for å pumpe alt hun kunne for å få opp melkeproduksjonen sin slik at hun kunne amme igjen og kun gi morsmelk.

Etter noen uker med hardt arbeid, klarte Ida å nå målet sitt.

– Jeg pumpet hver andre time på dagtid, og hver tredje time på natten, i tillegg til «powerpumping» morgen og kveld. Det er en metode for å øke melkeproduksjonen ved å etterligne babyens naturlige behov for hyppig diing. Det krevde mye av meg, men for meg var det verdt det.

Da Ida fikk opp produksjonen, kontaktet hun helsestasjonen for å få hjelp til å gå fra flaske til å kunne amme igjen, uten at produksjonen hennes skulle gå ned.

– Der fikk jeg beskjed om at alt så bra ut, i tillegg til noen små tips. Jeg begynte samme dag å fullamme igjen, men det skulle vise seg at produksjonen raste av dette, sier Ida.

Knust og lei seg

Etter få dager hadde Ida kun halvparten av behovet til Mina igjen.

Ida ble helt knust og lei seg, spesielt med tanke på all innsatsen hun hadde lagt inn over flere uker for å få det til.

– Jeg begynte å pumpe igjen, men skjønte fort at det ikke var holdbart. Jeg gikk mentalt i kjelleren av hele situasjonen. Etter hvert bestemte jeg meg for å bare pumpe morgen og kveld, og gi henne MME og fast føde ved behov, og være fornøyd med det jeg fikk ut, uansett hvor lite.

Avgjørelsen om å være fornøyd med å pumpe to ganger i døgnet, tok litt tid for Ida å akseptere og være fornøyd med.

Det var først da hun snakket med en søvnekspert, hvor hun delte litt av deres ammereise, at hun skjønte at å pumpe litt i løpet av døgnet er bra nok, og at hun bør være fornøyd med det.

– Søvneksperten fikk meg til å være stolt av all innsatsen jeg hadde gjort, og å heller tenke at jeg skal være fornøyd med jeg fikk til, i stedet for å jage etter mer. Da jeg innså dette, ble flere kilo tatt av skuldrene mine, sier Ida.

Ida er glad for at hun har fått god støtte av både familie og venner gjennom ammereisen deres.

– Jeg har vært heldig som hele tiden har hatt folk rundt meg som både har snakket positivt om amming, og om å gi flaske, uten forventning om hva jeg burde gjøre. Da jeg først måtte slutte å amme, opplevde jeg heldigvis  at folk var støttende og gjerne delte egne historier. Jeg skjønte at amming er så mye mer komplisert og utfordrende enn hva jeg kunne sett for meg.

Les også (+): Når de andre barna får ferie, må mine barn i barnehagen

Merket forskjell på sin mentale helse

Da Ida bestemte seg for å være fornøyd med ammesituasjonen de var i, merket hun betydelig forskjell på sin mentale helse, og datteren sin.

– Mina har nå en mamma som har større mulighet og energi til å være til stede. Selvfølgelig er det mindre praktisk med tanke på å koke opp vann, varme melken og å hente mat på kjøkkenet midt på natta. Men totalt sett har dette vært en mye bedre løsning for oss som familie da jeg har det langt bedre, og har fått tilbake overskuddet mitt.

Ida trekker frem flere fordeler ved å gi MME.

– Det fineste ved å gi MME er relasjonen mellom samboeren min og barnet vårt. Det var veldig fint for både han og Mina at han kunne gi flaske og være involvert på den måten.

– I tillegg har det gjort det lettere å fordele ansvar, også på natten, og jeg har mulighet til å være borte uten å bekymre meg for at hun ikke får mat når jeg er borte. Det har gitt meg mer frihet som igjen har gjort mye for hvordan jeg har det generelt. For oss føltes det helt riktig å lande på å hovedsakelig gi MME, og heller gi litt morsmelk ut ifra hvor mye jeg produserer.

Ida håper vi kan få mer åpenhet om amming og utfordringene ved dette, slik at flere forstår at det er viktig å ta vare på seg selv og sin mentale helse også.

– Å finne ut når man eventuelt skal gi opp amming eller trappe ned, kan være veldig vanskelig å finne ut av. Noe jeg har reflektert mye over, og som jeg håper andre også kan tenke på dersom de står i en lignende situasjon, er dette: Vis barnet ditt at du respekterer dine egne grenser og behov, og faktisk kan prioritere deg selv når du kjenner at en grense er nådd. Det er også noe du gir barnet ditt i form av lærdom.

– Jeg vil heller være en mor som er et godt forbilde hvor jeg viser at man også må ta vare på seg selv og sitt eget beste, fremfor å skulle gi morsmelk for enhver pris. Derfor har det også vært viktig for meg å dele reisen vår på min TikTok-profil @idastraums, avslutter Ida.