LAR BARNA VELGE SELV
Dropper fokus på jente- og gutteklær
– Mange gjør nok som det «alltid» har blitt gjort fordi de er redde for hva andre skal si, sier foreldrene Sanne og Inge .
- Jeg fikk litt sjokk av alt det rosa.
Sanne Matthiassen står på kjøkkenet med to barn løpende rundt bena sine. Vårinn på fem år snakker ivrig om på vise fram soverom, spille UNO, lete etter Pokémons, og Ingrebret på litt over tre år følger søsteren hakk i hjel i en lyseblå Elsa-kjole, den ultimate snublefellen. Kjolen har han sprunget rundt i før, men den er allikevel litt for stor til å la være å tråkke på. Han slenger på seg Supermann-capsen og løper etter søsteren.
Inge Kulander heller kaffe i Mummi-kopper, og vi setter oss i sofaen. Inge og Sanne to har vært sammen i 13 år og møttes i en felles film-interesse. Sanne er forfatter, mens Inge er pedagogisk leder i barnehage.
Vårinn kom til verden da paret bodde i Oslo, men de siste årene har de bodd på Tranby i et tidligere stille nabolag, inntil en dag Vårinn stilte seg opp i gaten og ropte «alle sammen, kom ut». Siden har det blitt stadig flere barn å se i gatene.
Rosa verden
For Vårinn og Ingebret finnes det ikke noe som heter «guttefarger» og «jentefarger», eller spesielle klær til ett kjønn. Butikker kan gi inntrykk av noe annet.
LES OGSÅ: - Sønnen min går med rosa skjørt i barnehagen
Før Vårinn ble født, la Sanne merke til at fargevariasjonen i barneavdelingene var minimal. Hun syntes det å shoppe var en kjedelig affære.
– Det blir så ensidig! Det er ikke det at ikke pudderfarget og rosa er fint, eller at ungene ikke skal gå i det, men det blir så utrolig kjedelig når det er alt som finnes. Jeg var nok litt anti-rosa, kanskje litt trassig i begynnelsen fordi jeg ble så oppgitt. Poenget er ikke at begge kjønnene skal gå i klær som er helt motsatt av det du finner i butikken, men litt nyanser og variasjon hadde vært bra.
Sanne begynte å sy klær til Vårinn, for hun syntes det var artigere med klær i forskjellige farger og i litt retro-stil enn det som alle andre gikk med. Ingebret arvet så av Vårinn.
– Vi tenkte aldri over at det var «jentete» liksom, vi tok bare det som var øverst i skuffen. Det var ikke noen fanesak at han skulle gå i jenteklær, men det vi hadde, det brukte vi. Ikke noe å lure på.
– Fikk dere noen reaksjoner på det?
– Nei, eneste jeg følte var at de i barselgruppa ikke hadde samme tankegangen som meg. De hadde ikke noe imot det jeg gjorde, men de var kanskje ikke åpne for at ting kan gjøres annerledes enn markedskreftene forteller oss. Jeg tror ikke de tenker at det er feil, men det er feil for dem, at det er vanskelig å gå utenfor boksen. Mange gjør nok som det «alltid» har blitt gjort fordi de er redde for hva andre skal si. Jeg er ikke så veldig redd for hva andre skal si, jeg, så det er kanskje derfor, forteller Sanne.
Bare morsomt med kjole
Paret mener det er absurd at rosa er blitt «jentefargen» og blått er «guttefarge».
– Det er jo bare en farge, sier Sanne.
Inkluderende mangfold
Ser vi utenfor vår egen navle er det mange paradokser der ute. Eksempelvis i Italia, et av de mer macho landene i Europa, er det helt vanlig for menn å jobbe som sykepleiere og servitører. Jo større variasjoner vi tillater, jo bedre. Med frihet til å forme den identiteten man ønsker seg, jo færre mennesker vil føle seg utenfor og annerledes.
Kilde: Rønnaug Sørensen
En av måtene mennesker skiller både ting og kjønn fra hverandre på, er farger. Men det også et spørsmål om forbruk.
– Noen forskere hevder at ved å dele opp i rosa til jenter og blått til gutter øker konsumpsjonen siden barna da ikke «kan» arve på tvers av kjønn, forklarer sosiolog og kjønnsforsker Rønnaug Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge.
– Hvilke klær og farger som «tilhører» et kjønn varierer veldig og konstrueres og diskuteres fram ulikt i ulike kulturer. Tidligere gikk alle norske småbarn i kjole, fordi det var så lettvint. Jeg har bilder fra da min far var liten på 30-tallet, og han har hvit kjole med svarte strømper. Så det har jo ikke alltid vært slik det er nå. Produsentene av barneklær tjener penger på at vi konsumenter kjøper at det er en forskjell på barna, sier hun.
Og forskjell er det, selvsagt, på gutter og jenter. Men barna selv blir ikke opptatt av kjønn før de lærer seg språk, først da skjønner de at kjønn er en greie.
– Når toåringen hopper rundt i kjole er han kun opptatt av at det er morsomt med kjole, sier forskeren.
Trygg på seg selv
– Jeg har kjole, utbryter Ingebret før han løper inn i kjøkkenkroken under trappen der Vårinn styrer med tevannet.
Har dere måttet forsvare at han går i kjole iblant?
– Vi er for ignorante for det, sier Sanne og ler.
– Men vi hadde en diskusjon med pappa om at vi ikke burde la Ingebret gå med kjole for å beskytte ham mot mobbing, sier Inge.
– Ikke fordi det er noe galt med å gå i kjole, mente pappa, men fordi andre kanskje ikke aksepterer det. Men da mener jo jeg at ved å stå for den man er, blir man mer trygg på seg selv, og forhåpentligvis immun mot andres meninger. Hvis han finner ut at han vil gå med kjole når han er 14, kan det jo bli ille om vi hele oppveksten hans sier at det ikke er lov.
Kjole eller ei, Rønnaug Sørensen peker på at barn kan erte hverandre for mye rart.
– Sønnen min ble erta for at han hadde rød regnjakke, mens fetteren hans hadde rosa og grønn regnjakke og han ble ikke erta. Det er ikke sikkert at rosa er så farlig, men både foreldre og barnehagepersonell bør være oppmerksomme på hvilke ting barna er opptatt av i en periode og hva som bidrar til å utestenge andre barn fra leken. Det forandrer seg stadig.
At farger og former har noe med legning å gjøre er et spor seriøse forskere har forkastet. Men ifølge Sørensen er vi i vår kultur litt redde for den feminine mannen og at det er et tabu rundt homofili.
– Det finnes ingen forskning som setter likhetstegn mellom rosa og glitter på gutter i barndommen, og homofili senere, sier hun.
Kjønn ikke med i ligninga
Det kan virke radikalt, men Sanne og Inge forsikrer om at de ikke har noen større agenda med det hele.
– Vi ønsker bare at barna skal ha alle mulighetene de kan få, sier Inge.
Da Vårinn var tre år, så de en video i barnehagen med pedagogisk brannopplæring. Der var det bare menn. Vårinn ble lei seg og hulket over at hun ikke kunne bli brannmann.
Hun elsker Pokémon og Ninja Turtles, men i en bursdag hun var på hos en femåring, syntes den niårige broren hennes at det var helt absurd at en jente på fem år kunne like det.
LES OGSÅ: Er jenter bare til pynt?
I praksis er det fritt valg med alt de vil ha på seg og leke med?
– Ja, kjønn spiller ikke inn i ligninga i det hele tatt. Det er helt irrelevant, sier Inge før Sanne skyter inn:
– Når de blir eldre tenker jeg at miljøet slår sterkt inn, men da håper vi at de er sterke nok til å ta sine egne valg. Vi kan jo bare gjøre så og så mye, men miljøet har jo så mye å si også. Oppveksten er bare en liten del av bagasjen. Hvis Vårinn har lyst til å drive med Pokémon, er ikke det noen ting å mukke over. Og det er den naturligste ting i verden at Inge tar henne med på Spiderman-kino.
I Sverige er det blitt trendy med kjønnsløs barneoppdragelse.
Sanne leser mye barnelitteratur, hvor det er en overflod av gutter og menn.
– Noen ganger legger jeg om litt kjønn. De har gjort studier på hvor utrolig få jenter det er barnelitteraturen, så jeg prøver å få inn litt motvekt.
Vårinn krabber opp i sofaen, og Sanne spør henne: «er det noe som er typisk gutt eller jente?»
– Nei, svarer hun.
– Hva er det som er forskjell på gutter og jenter da, på ordentlig i livet?
– Jeg vet ikke, svarer hun.
Hva slags signaler ønsker dere å sende til barna?
– At alt er greit, sier Inge.
– Det er bare å være seg selv.
– Altså ikke fri oppdragelse, men at det er helt fint at Ingebret vil ha på seg kjole sammen med søsteren. Nå ble han til og med litt skuffa fordi det var for lite snurr på denne kjolen. Jeg tror det er mange da som sier til gutten som vil ha på kjole at «nei, du får ikke, det vil vi ikke.» Men hvorfor, lurer jeg på da. Hvorfor skal han ikke få lov til det. Og hvorfor skal ikke Vårinn få elske traktorer og Pokémon. For oss blir det helt fjernt å begrense det, avslutter Sanne.
Denne saken ble første gang publisert 22/08 2019, og sist oppdatert 22/08 2019.
