Fredriks sønn døde i tragisk ulykke: Casper reddet livet til fem mennesker

I minnekroken henger fotografier av Casper, og på et lite bord står gjenstander og minner knyttet til ham.

Minnekroken er et viktig sted i huset for pappa Fredrik Emilsson. Her stiller han seg iblant for å minnes sin kjære sønn, som mistet livet i en tragisk ulykke i oktober 2023.

Caspers bortgang rammet Fredrik hardt, og det samme gjaldt resten av familien og alle som sto ham nær. Sorgen er der fortsatt, men det finnes også et lys. Eller rettere sagt: fem lys.

– Casper reddet livet til fem mennesker ved å donere organene sine, sier Fredrik.

– Gjennom dem lever Casper videre, bare ikke akkurat her. At han ga liv til andre, gjør sorgen lettere å bære. Vi vet også at det ville ha vært hans ønske. Casper var slik – han tenkte mer på andre enn på seg selv.

Caspers død har fått Fredrik til å engasjere seg for organdonasjon.

– Jeg mener i hvert fall at alle bør ta stilling og registrere seg – enten for eller imot, sier han.

Jobbet på gård

Han tar fram to fotoalbum som han pleier å bla i. Det ene kaller han «den glade boken», med bilder av Casper mens han levde. Det andre er «den triste boken», med bilder fra ulykkesstedet, sykehuset og begravelsen.

Fredrik og Caspers mor, Simona, gikk fra hverandre da Casper var to år. Casper vokste opp i Tidaholm, mens Fredrik flyttet til Jönköping. Der møtte han Therése, giftet seg og flyttet etter hvert til Halmstad, der han nå bor sammen med Therése og deres felles barn, Noah (19) og Theo (15).

– Jeg ble helgepappa annenhver helg og følte på grunn av avstanden at jeg ikke alltid strakk til for barna. Men jeg hadde hele tiden god kontakt med Casper og storesøsteren hans, Cornelia, som er to år eldre. Under pandemien hadde vi digital «afterwork» på fredagsettermiddagene, der de koblet seg opp via datamaskinen for å slå av en prat.

Caspers store lidenskaper var maskiner, idrett og jakt. Maskininteressen meldte seg tidlig, og Fredrik viser et bilde av Casper som liten gutt mens han vasker lekegravmaskinen sin med hageslangen.

Morfaren hans driver en gård i Tidaholm. Der elsket Casper å være, og da han var ferdig med videregående, begynte han å jobbe der.

– Å få kjøre de store maskinene var virkelig noe han elsket, sier Fredrik.

En forferdelig ulykke

Mandag 16. oktober 2023 er en dato Fredrik aldri kommer til å glemme. Han var på jobb da datteren Cornelia ringte rundt lunsjtider og fortalte at Casper hadde vært utsatt for en forferdelig ulykke på gården. Hun var på vei dit.

– Det var et fullstendig sjokk! Hva slags ulykke var det? Hadde han brukket et bein? Levde han?

Da Cornelia kom fram til ulykkesstedet, fikk hun vite at Casper måtte fraktes med luftambulanse til Sahlgrenska universitetssykehus.

Fredrik kastet seg i bilen for å kjøre mot Göteborg. Etter bare en mil måtte han svinge til siden.

– Kroppen ristet ukontrollert, det var som om jeg hadde kraftige febertokter. Jeg innså at jeg var ute av stand til å kjøre, så jeg måtte ringe Therése og be henne hente meg og overta rattet til Göteborg.

Hele familien samlet seg på Sahlgrenska, der legene ga beskjed om at Caspers tilstand var kritisk.

Det viste seg at Casper hadde flyttet flere hundre kilo tunge rundballer på en traktortilhenger. Da han skulle rette på en av dem, merket han ikke at en ball løsnet og rullet utfor kanten. Den traff ham i hodet. Bestefaren ringte 112 umiddelbart og startet hjerte- og lunge-redning.

Casper var påført omfattende hjerneskader og hadde brukket to bein.

– Vi fikk komme inn til ham på sykehusrommet. Det så bare ut som om han sov, og bortsett fra noen blåmerker så han ut som seg selv.

Svært lite håp

Røntgenbildene viste store blødninger i hjernen som førte til et faretruende trykk. Skadene var uopprettelige.

– Legene ga oss lite håp. Men jeg nektet å gi opp, jeg klamret meg til hvert eneste halmstrå.

Men halmstråene ble stadig færre de neste dagene. Legene var krystallklare: Casper kom ikke til å overleve. Den brutale sannheten sank langsomt inn hos Fredrik. Situasjonen opplevdes fullstendig uvirkelig.

– Han lå der foran oss og så ut som vanlig, men han ville aldri våkne igjen.

Familien fikk tett oppfølging av sykehusets personell og kriserådgivere, og spørsmålet om organdonasjon ble tidlig reist.

– Vi i familien hadde bare berørt temaet overfladisk tidligere. Nå sto vi overfor et ugjenkallelig valg, og Casper hadde aldri formelt registrert hva han ønsket.

En svensk lovendring fra juli 2022 fastslår at organer kan doneres dersom pasienten ikke har uttrykt en klar motstand i løpet av livet. Dette forutsetter at de pårørende ikke har håndfaste holdepunkter for å anta at avdøde ville ha nektet. Pårørende har dermed ikke vetorett utelukkende basert på egen personlig overbevisning.

– Vi visste alle innerst inne at det var Caspers ønske at andre skulle få hjelp til å leve videre. Derfor sa vi ja på et tidlig tidspunkt.

Familien godkjente donasjon av hjerte, nyrer, lever og begge lungene.

– Det eneste vi sa nei til, var øynene og hornhinnene. Å være blind er en tung skjebne, men det er ikke en dødelig tilstand. Dessuten sies det at sjelen sitter i øynene, så vi ønsket å la dem få være i fred. Derimot ga vi samtykke til å hente ut insulinproduserende øyceller fra bukspyttkjertelen – celler som kan hjelpe alvorlig syke diabetikere.

Ga liv til fem andre

Fem dager etter ulykken ble Casper erklært hjernedød. Tolv timer senere ble organene hentet ut.

– Det ga oss en dyp trøst at andre fikk livet i gave når Casper ikke lenger kunne reddes. Vi fikk ta et siste farvel med ham, og han så fremdeles like fredfull ut, som om han sovnet inn. Deretter ble han fraktet til hjemstedet Tidaholm for begravelsen.

For Fredrik og resten av familien har sorgen vært tung å bære.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kvernet på alle «hvis-ene». Hvis rundballen hadde falt fem sekunder senere, hvis Casper ikke hadde hatt på seg hørselsvern så han hørte den komme og rakk å kaste seg unna, hvis det bare hadde vært tørre høyballer som veide mindre …

Begravelsen ble holdt en måned senere. Urnen med Caspers aske ble plassert på et spesialdekorert oljefat med logoen til hans favorittmerke innen landbruksmaskiner. En liten rådyrfigur og et jaktbilde prydet oppsettet til minne om hans store jaktinteresse.

Søsteren Cornelia senket urnen ned i jorden, akkurat i det vintersolen brøt gjennom skydekket denne kalde novemberdagen.

– Det ble en veldig vakker seremoni, minnes Fredrik, som også forteller om en opplevelse han tolker som et sikkert tegn på at Casper fortsatt våker over dem:

– Dagen etter begravelsen fikk jeg oppleve et kraftig nordlys på himmelen for aller første gang. Jeg er helt overbevist om at det var Casper som ga livstegn fra seg.

Reddet fem liv

Den 21. i hver måned – på datoen Casper ble erklært hjernedød – reiser Fredrik ut til minnelunden der sønnen hviler. Han tenner et lys, slår seg ned i medbrakt campingstol og lytter til Caspers faste spilleliste på Spotify. Der sitter han og minnes sønnen i all hans godhet.

– Ofte dukker det opp små tegn som gir meg følelsen av at han følger med: Et rådyr som stopper opp i skogkanten, en spesiell skyformasjon på himmelen eller en fugl som slår seg ned like ved.

Savnet etter sønnen er bunnløst.

– Jeg merker det så sterkt når merkedagene kommer; jeg får ingen meldinger der han gratulerer pappaen sin med bursdagen, og ingen nattlige meldinger og bilder fra førerhuset mens han brøyter snø. Den første tiden var en ren sjokktilstand der hele kroppen skalv av frostrier. Da maktet jeg ikke å tro at livet noensinne ville bli til å holde ut igjen. Men sakte har det snudd.

I slutten av januar 2024 var familien tilbake på Sahlgrenska for en oppfølgingssamtale. Der fikk de vite at Casper hadde reddet livet til fem pasienter: Hjertet reddet en ung person med akutt hjertesvikt, lungene ga en lungesyk mann pusten tilbake, nyrene reddet en mann og en kvinne med nyresvikt, og leveren gikk til en person med leversvikt.

– Casper har gitt andre mennesker den største gaven man overhodet kan gi, og det betyr uendelig mye for oss. Vi vet at han lever videre i dem, selv om vi må leve uten ham her. Det fjerner ikke savnet, men det lindrer smerten. Casper var sønn, bror, stesønn, barnebarn, lagkamerat og en uerstattelig venn. Han er med meg gjennom hvert eneste minutt av døgnet – i alt jeg gjør, tenker og hører på, avslutter Fredrik.

Artikkelen ble første gang publisert på hemtrevligt.se, og er gjengitt med tillatelse. Dette er en redigert versjon. 

Vi ble jaget fra gård og grunn da samboeren min døde