Mammaen viser frem kroppen: Tar oppgjør

Amalie Rose har vært mamma i ett år. Et år der hun har måttet finne seg til rette i morsrollen – men også i en kropp som ser helt annerledes ut. 

MODELL: Amalie Rose er 29 år gammel, mor til Uma på ett år, kjæreste med Emil. Siden tenårene har hun vært modell og har blant annet vært på trykk i Vogue Italia og gått på catwalken under moteuken i Paris.
Publisert Sist oppdatert

Den blonde kvinnen ser inn i kameraet med et blikk som både er sårbart og sterkt.

 Hun tar et skritt tilbake og snur seg, slik at man nå kan se hele kroppen hennes. 

Den myke magen hennes med strekkmerker, brystene pent pakket inn i en hvit BH med ammeinnlegg, de runde formene og den blonde panneluggen som omfavner ansiktet.

 Teksten «Jeg er fortsatt en talentfull modell» står på skjermen, mens kvinnen berører kroppen sin med vennlige hender og omsorg. Du kan se videoen på hennes instagram-profil.

Da 29 år gamle Amalie Rose poster videoen på Instagram i juli 2025, har hun ikke forutsett hvor den vil ta henne.

 At den blir startskuddet for en ny fase i karrieren hennes – og en ny fase i Amalie Roses syn på seg selv og kroppen som i januar 2025 fødte hennes første datter, Uma.

Egentlig er og var videoen et opprop til de delene av motebransjen der snevre kroppsidealer fortsatt tar mye plass, og som Amalie Rose har vært en del av siden hun var tenåring.

 Samtidig brenner det en flamme i henne som vil noe større og noe mer, og som vil være det forbildet hun selv manglet. Et forbilde hun håper datteren hennes kan se opp til hvis hun en dag begynner å sammenligne kroppen sin med andre jenter og kvinner. 

XS TIL XL: Amalie er stolt av hva kroppen har fått til ved å bære frem et barn, og har begynt å elske den nye kroppen sin.

For Amalie Rose handler det ikke om at kroppen hennes var «feil» før, eller at den hun har nå er mer «riktig». Det handler om at forholdet hennes til kroppen har endret seg. 

– Jeg hadde lyst til å filme meg selv en dag, fordi lyset var fint, og jeg følte meg veldig søt. Det var egentlig bare en del av min egen, personlige prosess for å omfavne kroppen min slik den ser ut nå etter at Uma ble født. Og så bestemte jeg meg for å dele det. Jeg ville vise følelsen av hvor  sterk kroppen min var og er. Jeg har pokker meg laget et menneske med denne kroppen, forteller hun og fortsetter: 

– Videoen er på mange måter en del av prosessen min med å akseptere meg selv, se på meg selv med andre, milde øyne og tro på at jeg fortsatt er vakker og deilig og sexy og flott – og at jeg fortsatt er meg. Og at jeg ser sånn ut fordi jeg har født et barn, forklarer hun. 

Se på meg 

Amalie Rose er bare midt i tenårene når hun første gang blir kjent med motebransjen. 

Før hun er ordentlig voksen, skriver hun under på sin første kontrakt og begynner et liv hvor hun tjener penger på å stå foran et kamera. Hun tjener penger på utseendet sitt. 

– Det var min første jobb hvor jeg faktisk følte at jeg var dyktig til noe, og at jeg samtidig syntes det var gøy og spennende, sier hun. 

Når hun snakker om sine første år som modell, snakker hun med ro og målrettethet. Hun lærte fort at hun var god til jobben sin. Hun fikk ros, og hun var ettertraktet – særlig etter at hun tok beslutningen om å glattbarbere hodet.

 Utseendet hennes var den gang på mange måter en valuta, men samtidig var det personligheten, utstrålingen og karismaen hennes som gjorde henne særlig dyktig til jobben – fikk hun høre. 

I dag ser hun at det var et stort fokus på nettopp det ytre, men for Amalie Rose var det aldri snakk om et destruktivt fokus. 

Hun snakker om robusthet, og om at hun alltid har vært avslappet i seg selv. Hatt en tro på at hun var god nok som hun var, og at den ene centimeteren til eller fra ikke definerte hennes verdi som menneske.

 – Det er klart at det booster selvtilliten å få suksess med utseendet sitt, men jeg fikk jo også høre at jeg var morsom, og at jeg var god til å posere. Jeg fikk mange komplimenter som handlet om mer enn bare utseendet mitt. 

Derfor handlet videoen Amalie Rose la ut egentlig mest om at hun ville vekke motebransjen, samtidig som hun anerkjenner at det også finnes miljøer der mangfold allerede er i bevegelse. 

STOLT: Amalie er en stolt mamma

For selv om det i dag står XL i nakken på genserne hennes og ikke XS som da hun var yngre – størrelser som i seg selv ikke sier noe om talent eller verdi – har hun jo slett ikke mistet evnen til å posere, til å gå på en catwalk, til å være morsom og sjarmerende og utadvendt slik hun også var den gangen.

 Men i virkeligheten handler det for henne om så mye mer. 

– Vi blir eksponert for så mye om hvordan man skal se ut som kvinner. Jeg vil gjerne at flere mennesker skal kunne speile seg i de kroppene som blir vist frem. At færre mødre føler seg dårlig, slår hun fast.

 – Jeg merker en kultur som forventer at man skal «tilbake i sin gamle kropp» allerede før man har født. Hvorfor skal det hylles – fremfor også å gi plass til dem som ikke ønsker eller kan gå tilbake til den? Hvorfor er det ikke nok at jeg har skapt et menneske? Jeg synes fokuset er feil, og jeg får vondt av oss kvinner fordi vi er så harde mot oss selv, fortsetter hun. 

KVINNEKROPP: Amalie Roses reise mot et mer mildt blikk på sin forandrede kropp har blitt et prosjekt hun også inviterer andre kvinner med på.

Hun mener det er et stort problem når noen kvinner – og særlig noen mødre – ikke aksepterer de mange fasene som finnes i et kvinneliv, og at kroppen endrer og forandrer seg gjennom årene. 

Det er en tendens hun ser blant kvinner hun for eksempel har vært i kontakt med via Instagram etter at hun har delt videoene sine. 

Derfor håper hun at hun kan være med på å få disse kvinnene til å være mer milde mot seg selv – og møte seg selv med den kjærligheten man møter sine nærmeste med. 

– Det er en kjempestor transformasjon å bli mor. Det skjer veldig mye både fysisk og mentalt. De følelsene skal sameksistere, og jeg var personlig veldig forvirret over det. Men samtidig hadde jeg aldri følt meg sterkere eller vakrere, sier hun og fortsetter:

–  Det er så utrolig når man ser på Uma og tenker at jeg har skapt henne. Det handler derfor ikke om å rette pekefingeren mot noen. Det handler heller ikke om å si at noen kropper er bedre enn andre.

 Det viktigste i denne samtalen med Amalie Rose er at det handler om at skjønnhet kan se ut på mange måter, at kropper er forskjellige, og at de skal få lov til å være forskjellige. 

Som modell og nå som mor opplever hun nemlig at det ofte er én dominerende måte man som kvinne skal se ut på, og hun drømmer om å utvide denne normen. Ved å være synlig, vise seg frem og peke på skjønnheten og styrken i kvinnekroppen. 

– Det er ikke naturlig for alle å se ut på en spesifikk måte. Vi skal huske at kvinner er vakre uansett hvor de er i livet og omfavne hele kvinnelivet, ikke bare ungdommen. 

Elsk kroppen etter fødselen 

Tross Amalie Roses mange år i bransjen og med en annen form for kroppsbevissthet, var det vanskelig å forsone seg med sin nye kropp etter at Uma ble født. 

– Jeg hadde en form for kroppsfobi, jeg kjente plutselig ikke igjen kroppen min. Jeg har for eksempel aldri hatt bryster, og nå er jeg plutselig nødt til å bruke BH fordi de har vokst så mye. Det å bli gravid, å føde og kjenne hva som skjer i kroppen – det er jo et lite traume fordi det skjer på så kort tid. 

PERMISJON: Amalie Rose er fortsatt i permisjon med datteren Uma, men har så smått begynt å gjenoppta arbeidet som modell.

– Kroppen endrer seg så voldsomt, og så forventes det at det skal være greit. Jeg hadde det skikkelig vanskelig i begynnelsen. Jeg var full av hormoner, og jeg kjente plutselig ikke igjen kroppen min, minnes hun.

 Derfor er ikke Amalie Roses historie en historie om en kvinne som fra dag én har omfavnet sin nye kropp etter fødselen. Reisen som har skjedd inni henne, har vart lenge – og den er ikke slutt. 

– Jeg la på meg 20 kilo under graviditeten og enda mer væske i tillegg. Jeg har vært vant til at kroppen min så annerledes ut. For eksempel at kragebena mine var synlige. Det er de ikke nå. Jeg kan ikke ha på meg de samme klærne, for det er klær som er designet til en annen kroppsform enn den jeg har nå, forklarer hun. 

Da Amalie la ut videoen den gangen, var det ikke et power move, påpeker hun. 

MODELL: Amalie jobber fremdeles som modell i dag.

– Det er enormt sårbart å dele, men jeg hadde behov for det. Jeg hadde behov for å fortelle at jeg hadde kleskrise hver gang jeg skulle utenfor døren. Jeg begynte å gråte fordi jeg ikke følte meg som meg selv uansett hva jeg hadde på meg, og jeg var sikker på at jeg ikke var den eneste som hadde det slik. Jeg vil gjerne selv ha noen å speile meg i, så nå forsøker jeg å være den som andre kvinner kan speile seg i.

 Hun er ikke redd for å kalle seg selv modig for å vise kroppen etter fødselen som så mange av følgerne hennes kan kjenne seg igjen i. 

Hun forstår godt at det ikke er alle mødre som har lyst til å vise seg frem med ammeinnlegg og strekkmerker. Men med den responsen hun har fått, vet hun at det er viktig at noen gjør det. 

– Det handler ikke om at alle skal se ut som meg. Det handler om at vi skal ha et bredere spekter på hva en vakker kvinne er, og at vi skal gi plass til å hylle de ulike fasene i et kvinneliv. Det er en drivkraft for meg, slår hun fast.

KROPPSPRESS: Amalie følte et behov for å motbevise kroppspresset mange mødre opplever å få etter fødsel.

 Amalie Rose beskriver det som en utenfor-kroppen-opplevelse å være gravid og føde.  Å se kroppen sin forandre seg så mye på så kort tid og samtidig ikke føle seg som seg selv. 

Den følelsen tvang henne til å lete etter urkraften hun hadde kjent ulme i kroppen i de ni månedene hun var gravid med Uma. 

For henne henger det fysiske og mentale sammen. Å se på kroppen som et holistisk prosjekt var for henne den beste måten å begynne reisen mot å se seg selv med andre og mildere øyne på. Og så skjedde det en transformasjon.

 – Det vokste inni meg. Jeg har pokker meg laget et helt menneske. Morsrollen er en enorm urkraft, og den skapte et mot inni meg. Det er jo noe av det mest sinnssyke du kan gjøre som kvinne. Jeg tror bare at jeg følte at nå kan ingenting slå meg ut eller ned, for jeg har født et barn. 

Hun ler, men det ligger en sannhet og en styrke bak latteren. En styrke og en visshet om at når man først har kjent på kroppens kraft, og hva den kan prestere, vil det være en skam å se på den kroppen med kritiske øyne.

Les også: Kristine ble mor og la på seg 55 kilo: – Jeg har aldri hatt det bedre

 Det gode forbildet 

Presset hun følte om at kroppen hennes skulle se ut på en spesifikk måte allerede få uker etter at hun fødte Uma, hadde hun et behov for å motbevise. 

Å våge å vise og insistere på at hun fortsatt kan være modell og fortsatt kan bli sett på som et individ som er noe verdt – uansett kroppsstørrelse. 

– Jeg føler meg kvinnelig, og hey, det er faktisk ganske nice å ha bryster. Da kan jeg noe annet nå, slik jeg også kunne noe annet den gangen. 

FORBILDE: Amalie ønsker å være et godt forbilde for datteren sin.

– Hvis jeg kan tenne den ilden hos andre, eller hvis jeg kan få andre til å se seg selv i speilet og ha det på samme måte, så har jeg nådd målet mitt. Det handler ikke om en kamp mellom de tykke og de tynne. Det handler om å elske seg selv innenfra. 

Viktigst av alt gjør hun det også for datteren sin, så hun har ulike kropper å se opp til. 

Noen kvinnelige forbilder som ser annerledes ut enn det hun kanskje blir presentert for i mainstreammediene. At hun lærer at hun har lov til å være her – uansett hvordan hun ser ut. For det ville Amalie Rose selv hatt behov for da hun var yngre. 

– Jeg har tenkt mye på hva slags mor Uma skal ha. Hvordan ser hun at jeg behandler kroppen min? Kanskje skal hun også ha søsken, og jeg går jo også i overgangsalderen på et tidspunkt. Så hvilken utgave av meg selv skal jeg være? Hva kan inspirere henne mest mulig? Livet blir for vanskelig hvis jeg skal gå rundt og hate kroppen min. 

Men det er en reise Amalie Rose fortsatt er på, erkjenner hun. Livet er ikke lineært, det er gode og dårlige dager. Det kommer an på syklusen hennes, om hun får trent, om hun spiser næringsrik mat, og om hun husker å se på seg selv med milde øyne. 

Det er faktisk det viktigste: Å legge de kritiske brillene på hylla og flytte fokus et annet sted. 

MILDE ØYNE: Amalie råder andre å se på seg selv med milde øyne. Det prøver hun å gjøre selv.

Les også (+): Marko drømte om barn, men manglet partner. Så tikket det inn en melding

Ikke i mål

 Akkurat nå er hun et sted hvor hun fortsatt ikke sover om natten, og det er vanskelig for kroppen å gjenvinne styrken hvis man er stresset og ikke får sove. Derfor gleder hun seg til å ha energi til å ta vare på seg selv på en annen måte igjen.

 – For meg handler det om å akseptere den fasen jeg er i nå. Det er det jeg gjerne vil inspirere til. Å leve et liv med mildhet og en tro på at du er god nok, akkurat som du er. 

Mor i blond undertøy holder en baby i bleie mot lys vegg.
SELVTILLIT: Amalie har funnet tilbake til mye selvtillit.

– Det er så mye som forandrer seg i kroppen din når du blir gravid og når du blir mor. Jeg tror at jeg nå, ett år etter at Uma ble født, har landet et bedre sted i meg selv. Dette er min personlige reise. Jeg vil være mer aksepterende og mild, og jeg vil gjerne se kroppen min og livet mitt i en kontekst av at jeg har født et barn. 

Samtidig har hun funnet tilbake til  mye selvtillit og selvfølelse i å våge å gjøre dette og dele historien sin.

–  Det er noe jeg ikke har turt før – altså å si høyt at jeg fortsatt vil være modell. Det har krevd mot å vise og akseptere kroppen min slik den ser ut nå, forteller hun. 

Når Uma fyller ett år om ikke lenge, betyr det også at Amalie Rose har ettårsdag som mor, og det skal feires. 

KJÆRLIGHET: Amalie ønsker at kvinner skal elske kroppen sin slik den er, og være stolt av den.

Feires fordi hun nå har funnet en balansegang i livet. Hun har lært å leve livet innenfra og ut og ikke fokusere på de små feilene, men se på kroppen og livet sitt som en helhet som skal være i balanse. 

Ønsket hennes er derfor å være det speilet andre kvinner og mødre kanskje trenger å se. 

Å fortelle at vi ikke skal føle oss mindre verdt fordi vi ikke ligner det samfunnet har en tendens til å diktere, men at vi litt etter litt kan flytte noe for de fremtidige generasjonene, så de kan se at skjønnhet kan se ut på mange måter. 

– Det er naturlig at synet på egen kropp endrer seg når man går gjennom så stor begivenhet som en graviditet er. Det viktigste her er hvordan vi håndterer det, hvordan vi jobber med det, og at vi ikke lar det overskygge livet vårt. 

– Men det er jo ikke fordi jeg har landet og at alt er flott nå. Det er en prosess, og vi er i bevegelse. Jeg er et sted hvor jeg tør å søke innover og pirke litt i det som gjør vondt og spørre hvor det kommer fra. Akkurat nå er jeg tilfreds med fasen jeg er i, men det kan endre seg. 

– Livet er rett og slett for kort til å ha det dårlig med seg selv og ikke våge å gå etter drømmene sine. Du må gripe det du står i i dag og se hva som skjer. Drømmen min er å være en god mor, en god partner og å være god i jobben min. Det er det jeg går for.

Denne artikkelen ble først trykket i Vores Børn. Dette er en oversatt og redigert versjon.