– Flerspråklighet er ikke noe som må «fikses»

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.

I debatten om språk i et stadig mer mangfoldig samfunn blir det ofte snakket om hvor viktig det er at barn lærer majoritetsspråket.

Ja; barn trenger norsk for å delta i barnehage, skole og samfunnsliv. MEN- noen ganger snakker vi som om norsk er det eneste språket som teller. Da overser vi noe helt vesentlig: Barn trenger også språket som knytter dem til familien sin.

Det handler om å bygge broer mellom mennesker, å ha tilhørighet og være en del av et fellesskap. Om å bli forstått og forstå andre. For språk er langt mer enn kun ord, grammatikk og uttale.

Barnets førstespråk, også betegnet som morsmål og familiespråk, er langt mer enn et kommunikasjonsmiddel- det er nøkkelen til å knytte nære relasjoner.

Språk er et relasjonelt fenomen. Vi lærer språk fordi vi trenger mennesker, og vi utvikler oss i samspill med andre mennesker.

Flerspråklighet i barnehage

Det er ikke tilfeldig at jeg skriver om dette temaet nå når barnehagestart nærmer seg.

I løpet av tilvenning i barnehagen, eksempelvis under oppstartssamtalen, er det gunstig å ta opp spørsmål, og dele tanker rundt barnets førstespråk og barnehagens arbeid med dette.

Her vil jeg presisere at det IKKE dreier seg om å undervise barna, men om hvordan man møter flerspråklighet og barnets språk.

Voksne kan gjerne skrive profesjonelle e-poster på et andrespråk, men finner ofte de mest personlige og nyanserte ordene på morsmålet sitt. Det er gjennom dette språket vi gjerne uttrykker følelser, deler minner og forteller historiene som har formet oss.

Mer enn ord

Når barn lærer foreldrenes språk, får de tilgang til mer enn ord. De får tilgang til familiens fortellinger, humor, tradisjoner, verdier og kultur.

De kan forstå bestefars historier slik han forteller dem, lære sangene som synges i familien, og oppdage hvorfor mor og far ler av bestemte uttrykk.

Når barn lærer norsk raskere enn foreldrene, kan de ofte bli familiens oversettere. Det kan virke imponerende, men kan også innebære et tap.

Samtaler som kunne handlet om følelser, livserfaringer, håp og identitet, blir lettere redusert til praktisk informasjon. Språk er nemlig mer enn informasjon, det er også bærer av følelser, erfaringer og tilhørighet.

Nøkkel til relasjon

Hvis barn ikke får mulighet til å utvikle foreldrenes språk, kan avstanden til familiens historie, kultur og slekt bli større.

De kan miste muligheten til å forstå bestemor uten tolk, forstå hilsenen i et bursdagskort eller kjenne igjen sin egen historie når den fortelles.

Språket åpner dører til fellesskap, ikke bare i det norske samfunnet, men også i familien og slekten. Derfor er morsmålet langt mer enn et kommunikasjonsmiddel. Det er en nøkkel til relasjoner, identitet og følelsen av å høre til.

Forskning på flerspråklighet viser at et godt utviklet førstespråk ikke står i veien for læring av et nytt språk. Tvert imot støtter språkene hverandre.

Barn som får utvikle hele sitt språklige repertoar, bygger et rikere grunnlag for læring, tenkning og deltakelse.

Ferdigheter som begrepsforståelse, problemløsning og fortelling kan utvikles i ett språk og brukes i et annet. Barn lærer nemlig ikke ord isolert, de lærer begreper.

Dersom et barn allerede forstår begrepet «hund» på ett språk, trenger det bare å lære den norske betegnelsen. Derfor fungerer et sterkt førstespråk som et fundament for videre språklig og faglig utvikling.

Barn som får utvikle både morsmål og andrespråk, oppnår ofte bedre språklige og faglige forutsetninger enn barn som kun lærer majoritetsspråket.

Viktig arena for språkutvikling

Barnehagen er en viktig arena for språkutvikling. Mange barn vokser opp med flere språk, og vår oppgave er å skape et inkluderende språkmiljø der alle språk får verdi, også når vi ikke snakker dem selv.

Kanskje snakker dere et annet språk hjemme enn norsk. Det er en ressurs for barnet, og derfor er det viktig at vi viser at hele barnets språklige bakgrunn er velkommen i barnehagen.

Når et barns språk møtes med nysgjerrighet og respekt, signaliserer vi at hele barnet blir sett. Barn merker raskt hvilke språk som får plass og hvilke som blir usynlige.

Dersom et språk stadig framstår som mindre viktig, kan barnet etter hvert ta avstand fra det, og i noen tilfeller også fra deler av sin egen identitet. Derfor er det viktig at vi flytter blikket fra hva barnet mangler, til hvilke språklige ressurser barnet har.

Flerspråklighet er ikke noe som må «fikses», men en styrke som skal anerkjennes og bygges videre på.

Verdsette det språklige mangfoldet

En viktig del av barnehagens oppdrag er å synliggjøre og verdsette det språklige og kulturelle mangfoldet i barnegruppen.

Det gjør vi gjennom bøker, sanger og aktiviteter fra ulike kulturer, og ved å invitere foreldre til å dele språk og tradisjoner med oss.

I tillegg bruker vi aktivt visuell støtte. På samme måte som voksne orienterer seg ved hjelp av skilt og symboler på en flyplass, hjelper bilder barn med å forstå beskjeder, rutiner og forventninger.

Dette er særlig nyttig for barn som er i starten av språkutviklingen eller lærer norsk, men fungerer som en støtte for alle barn. Bilder skaper forutsigbarhet, trygghet og mestring i hverdagen.