Kjære forelder som er redd for at barnet har kommet i feil klasse. Her kommer en hemmelighet

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

Hver sommer dukker de samme bekymringene opp i tusenvis av norske familiehjem – bekymringer som gjerne kommer til syne i ulike diskusjonsfora og i sosiale medier:

Tenk om barnet vårt kommer i «feil» klasse. Tenk om hen ikke kommer i klasse med «bestevennen» fra barnehagen, nabojenta eller lignende.

Og når klasselistene dukker opp i innboksen, granskes de gjerne som om de skulle vært et slags veikart for selve livet, og  det er nok ikke få foreldre som tenker:

«Hvordan i all verden skal dette gå?!»

Samtidig står lærere og avdelingsledere på ulike foreldremøter og beroliger og forklarer foreldre at det ligger pedagogiske grunner bak klasse-sammensetningene og at det er umulig å ta høyde for absolutt alle ønsker i en kabal som kan inkludere hundrevis av barn.

Mens de innstendig ber foreldre om at de ikke skal bruke masse tid og energi på å klage. 

Jeg har selv vært der. Jeg har selv grublet og tatt opp bekymringer rundt dette med skolen. Unødvendige bekymringer, har det vist seg. 

Barn er gode til å få nye venner

Formuleringer à la «det går seg som regel til», er noe jeg har hørt mange ganger med tre barn innrullert i skolesystemet.

Og med fare for at dette innlegget skal bli en «jinx», så kan jeg med hånden på hjertet si at det hittil har stemt bra.

Det viser seg nemlig at:

a) Barn er gode til å få nye venner og er tilpasningsdyktige.

b) Skolene har tilsynelatende mer fokus på at klassene samarbeider mer på tvers enn da jeg gikk på skolen på 90-tallet.

c) Barna som går på SFO får leke mye på tvers av klassene i SFO-tiden, der de jo tilbringer mye av tiden de første årene.

d) Hvem barna omgås mest med og kommer best overens med kan endre seg forbløffende mye fra 1. til 7. klasse!

Selvoppfyllende profeti?

Det kan så klart sikkert være store forskjeller fra skole til skole, og man kan helt sikkert være maksimalt uheldige med ulike omstendigheter.

Likevel vil jeg oppfordre andre foreldre til å forsøke å ha et tålmodig og åpensinnet forhold til klassesammensetningen.

Å bekymre seg og stresse for mye rundt dette, tror jeg fort kan virke mot sin hensikt. Ja, rett og slett spre usikkerhet til barnet og gjøre det til en «selvoppfyllende profeti» at ting blir ekstra vanskelig bare fordi man ikke går i klasse med «den og den».

Mitt råd er å heller bruke energien på å være stede for barnet på en konstruktiv og positiv måte i ukene rundt skolestart: Fokuser på det du kan gjøre noe med.

«Hemmelighet»

For kjære forelder som er bekymret for at barnet ditt har kommet i feil klasse. Her kommer en liten «hemmelighet»:

Enda viktigere er det kanskje hvilke foreldre du kommer i klasse med. For på mange måter begynner du og dine med-foreldre på skolen igjen, dere også.

Så klart; skolen kan hjelpe med mye av det som skjer i skoletiden, men til syvende og sist kan det være de andre foreldrene som blir dine aller viktigste støttespillere for å løse små og store floker som måtte oppstå gjennom skoleårene.

Start med deg selv

Det starter med deg selv. At du forsøker å være den beste «foreldreutgaven» du kan være:

Du trenger ikke være et utadvendt, «sosialt dyr», men forsøk å være positivt til stede fra første foreldremøte. Ha et åpent blikk og sinn og forsøk å bli kjent med flest mulig i løpet av de første skoleårene når foreldre gjerne er ekstra åpne for å knytte nye bekjentskaper.

Legg til telefonnumre og/eller legg dem til i sosiale medier og opprett gjerne uformelle chat-kanaler. Ja, det kan bli litt mye «pling, pling» i meldingsapper, men det kan det fort være verdt.

Kom den halvtimen tidligere når du henter på barnebursdager eller vennegrupper, og slå av en prat. 

Dette er langt fra rakettvitenskap, men det er nemlig mye lettere å kontakte andre foreldre om hva det måtte være når du vet hvem de er og de vet hvem du er.

Enten det gjelder kjørehjelp til aktiviteter eller at barnet har glemt leksearket på skolen. 

Eller om det skjer surr, rør og misforståelse mellom barna etter skoletid, så kan dette ofte oppklares raskt ved at foreldrene prater sammen. 

Drømmeforelderen «deg»

Eller når barnet ikke har noe å gjøre fordi «alle andre er på ferie» eller når tenårings-zombietilstanden kicker inn og barnet blir daft som en sjøpølse og taust som en østers, så er det lett å sende en melding til foreldregruppen og spørre: «Er det virkelig ingen hjemme som kan finne på noe?» Som regel vil svaret være at, joda, det er det.

Eller dersom det skulle inntreffe problemer av mer alvorlig karakter. Da er det godt mulig at det er de andre foreldrene som sitter med nøkkelen til å få ryddet opp i det hele sammen med deg.

Så tør å spørre om ting eller si ifra på en konstruktiv måte – og lytt med takknemlighet dersom andre foreldre har noe å ta opp noe med deg.

Vær en forelder som hilser med et smil. Som slår av en prat i ny og ne. Som sender og svarer på meldinger. Som inviterer alle med og har lav dørterskel og høy takhøyde. Stress ned og løft blikket opp. 

Bidra med dine personlige styrker i foreldregruppen, ja rett og slett:

Vær forelderen alle de andre drømmer om å komme i klasse med!

Det avdelingslederen sa på foreldremøtet, fikk meg til å spisse ørene