Er det greit plutselig å melde avbud til din venninnes runde dag?

Jeg har bursdag denne måneden, og allerede tidlig i januar sendte jeg ut en invitasjon til venninnene mine hvor jeg inviterte dem på middag hos meg.

Jeg har seks nære venninner, og det er sjelden at jeg kan se dem alle sammen på én gang. Alle svarte ja og skrev at de gledet seg. 

Det ble jeg glad for, for jeg inviterer ikke så ofte og er typen som blir bekymret for om folk skulle komme til å melde avbud. 

Jeg gikk i gang med å planlegge bursdagen og gledet meg. Så skrev en venninne at hun hadde glemt en rund bursdag i sin manns familie og derfor måtte melde avbud. Greit nok, slikt kan skje, men jeg ble lei meg. 

Men bare en uke før bursdagen min skrev en annen venninne at hun måtte melde avbud uten å gi en begrunnelse. Jeg ble veldig skuffet og spurte forsiktig om grunnen. 

Svaret var at hun har hatt det travelt og vært så opphengt gjennom vinteren at hun trengte ro og derfor ville dra på hytta med mannen sin. Jeg ble rett og slett så lei meg for det svaret, for jeg synes helt ærlig at det er en dårlig unnskyldning. 

Fra å være sju blir vi nå bare fem, og det er jo noe ganske annet. Jeg kan selvfølgelig prøve å flytte bursdagen, men da er det sikkert andre som trekker seg. Jeg kunne aldri selv finne på å melde avbud hvis jeg først hadde sagt ja, og i hvert fall ikke med en så dårlig unnskyldning. 

Er det jeg som er gammeldags? Og hva gjør jeg?

Vibeke Dorphs råd

I mange år var jeg selv en som tok det veldig personlig når folk meldte avbud til selskaper hos meg, for jeg følte avbudene deres som en personlig avvisning av meg. 

Så inviterte en nær og herlig venninne meg til bursdagen sin sammen med de øvrige venninnene sine. Hun var sent ute, og jeg hadde en annen avtale, noe jeg selvfølgelig skyndte meg å fortelle henne. Det gikk en ukes tid, så fikk alle vi som var invitert en felles SMS. 

Her skrev venninnen min at hun avlyste bursdagsmiddagen sin fordi ingen av oss kunne den dagen, så en ny dato ville snart komme. Så åpen ville jeg den gangen aldri ha turt å være hvis alle gjestene mine meldte avbud til et selskap hos meg, men da jeg forsiktig tok det opp med venninnen min, tok hun det helt med ro. 

Slik er det jo iblant, lød svaret, og jeg forsto noe viktig. Nemlig at hun ikke tok avbudene våre personlig, men så det for det det var; ingen av oss kunne den dagen, så det måtte finnes en annen dag å feire henne på, noe som også skjedde.

Nå står du i en litt annen situasjon. For venninnene dine hadde i utgangspunktet sagt ja, men et par har nå trukket seg. Det er selvfølgelig kjedelig, og jeg er enig med deg i at unnskyldningen til den ene venninnen din er litt tynn. 

På den andre siden kan det ligge alvor bak ordene hennes. Hun er stresset og presset og har behov for ro og fred. Uansett – start med å la være å ta venninnenes avbud personlig. 

Hold selskapet som planlagt, for det skal vel ikke gå ut over de øvrige venninnene dine at to andre har trukket seg. Si også fra til venninnene dine at du bruker tid på å forberede deg når du arrangerer selskap, fordi du elsker å skjemme bort dem du inviterer, så invitasjonen din bør tas på alvor. 

Dropp tristessen og gled deg i stedet. Gjør som venninnen min gjorde den gangen; innse at venninnene dine ikke melder avbud fordi de ikke vil deg – de kan bare ikke akkurat den dagen.

Artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.