Jeg har så dårlig samvittighet overfor venninnen min

Jeg feiret 75-årsdagen min på en skikkelig hyggelig måte med gamle venninner – en så deilig dag. Men midt oppi det hele gikk det opp for meg at én manglet. 

Det er en venninne helt tilbake fra min tidlige ungdom som jeg ellers alltid pleier å invitere med. Og jeg forstår fortsatt ikke hvordan det kunne skje, men jeg hadde rett og slett glemt å invitere henne.

Hun ble raskt savnet ved bordet. De andre spurte etter henne, men da var det jo allerede for sent. Jeg ble helt satt ut – og ærlig talt ganske rystet over meg selv. 

Jeg er jo veldig klar over at jeg er oppe i årene, men jeg går fortsatt rundt og tror at jeg har kontroll på tingene og er skarp i hodet. Det var jeg tydeligvis ikke akkurat da.

Det føltes forferdelig, og det ble bare verre da jeg kort tid etter traff henne tilfeldig. Hun spurte helt naturlig om jeg  hadde feiret fødselsdagen min i år, og jeg fikk bare stotret fram en dårlig unnskyldning. Jeg var så flau at jeg ikke klarte å si sannheten. 

Hvordan håndterer man noe sånt? 

Skal jeg ta mot til meg og innrømme feilen overfor henne? Eller risikerer jeg bare å gjøre det hele enda verre ved å ta det opp igjen?

Vibeke Dorphs råd

Selvsagt bør du skynde deg å fortelle din gode, gamle venninne om det. For skaden vil egentlig først være skjedd dersom – og når – hun fra andre får vite at du allerede har feiret bursdagen din uten at hun var til stede.

Får hun vite det før du har rukket å forklare deg, vil det sette i gang all verdens unødige bekymringer hos henne. 

Hun kan komme til å lure på om det lå en grunn bak at du ikke inviterte henne, eller om hun på et tidspunkt har sagt eller gjort noe galt osv. osv. 

Tunge tanker som er fullstendig bortkastet, når det i bunn og grunn bare handler om glemsomhet fra din side.

Så få sagt det – rett ut og uten omsvøp. Du hadde mer enn nok å gjøre før bursdagen din og glemte i all travelheten – utilgivelig nok – å invitere henne. 

Det er krevende å si slike sannheter, men det ligger også noe vakkert i å våge å være ærlig og bare si tingene som de er. 

Gjør litt ekstra ut av det. Inviter henne på middag eller lunsj med blomster på bordet, der du gjør litt stas på henne mens du får sagt det. 

Gjør du det på den måten, vil hun ikke et øyeblikk tvile på at du mener hvert eneste ord, og da skal deres gode, gamle vennskap nok få bein å gå på igjen – så få det gjort.