Elskerinnens sønn ligner mannen min

Spørsmål om utroskap og ektemannens mulige sønn

Jeg er en kvinne i slutten av 30-årene som i 13 år har vært sammen med en flott mann. Vi har to barn og bor i vårt drømmehus. Historien vår startet imidlertid skjevt, da jeg for 12 år siden ved en tilfeldighet oppdaget at en litt mistenkelig melding dukket opp på min manns iPad, som lå til lading mens han var på jobb.

Jeg kjempet med samvittigheten min, men måtte til slutt gi etter for nysgjerrigheten og sjekket meldingen. Da fikk jeg kjennskap til en lengre korrespondanse som mannen min hadde med en kvinne fra jobben. Meldingene vitnet om at de hadde en affære. Jeg konfronterte ham, og han bekreftet det.

Han forsikret meg likevel om at de ikke hadde vært sammen seksuelt. På det tidspunktet var jeg gravid med vår første sønn, og mannen min lovet meg med en gang at han ville gjøre slutt på forholdet og fokusere på familien sin. Han byttet derfor jobb, og jeg fødte kort tid etter. Alt var bra.

Tanken på utroskapet hans har likevel spøkt gjennom årene. Jeg har blant annet med noen års mellomrom funnet profilen til den tidligere elskerinnen på Instagram. Her har jeg lagt merke til at sønnen hennes er på alder med min, og at sønnen hennes ligner mannen min av utseende. Jeg vet ikke om jeg ser spøkelser, men gutten ligner derimot på ingen måte kvinnens nåværende mann.

Jeg kjenner jo ikke hennes historie, men jeg har begynt å tvile på om mannen min i virkeligheten kan være guttens far. Tvilen tærer på meg og minner meg om at mannen min kanskje løy om deres "uskyldige" bekjentskap. Jeg føler meg paranoid og tarvelig når jeg fortsatt holder fast ved denne gamle affæren, som jeg aldri fikk bearbeidet fordi mannen min i etterkant nektet å snakke mer om den.

Jeg er derfor ofte urolig når han er på arrangementer med jobben, selv om elskerinnen er ute av livet hans. Hva gjør jeg?

Vibeke Dorphs råd

Behovet ditt for å følge med i din manns tidligere venninnes liv vitner om at du ikke har klart å legge hans affære bak deg. Det forstår jeg godt. For måten mannen din håndterte saken på virker ganske umoden og litt tarvelig overfor deg. For det er ikke i orden når han, etter at du har avslørt ham, feier deg til side ved å si at det vil eller kan han ikke snakke om.

Helt ærlig, selvfølgelig skulle han den gangen ha sett deg i øynene og vært mann nok til å svare på alle spørsmålene du måtte ha. Det var han som rotet seg ut i noe snusk og sviktet, så det var derfor også hans ansvar å rydde opp etter seg selv igjen. 

Det gjorde han ikke, og derfor sitter du nå 13 år senere med en masse spørsmål du ikke fikk svar på den gangen, og dermed også en frykt for at det kan skje igjen.

For jo, det kan da godt være at den tidligere venninnes sønn ligner mannen din, men det kan det altså være mange grunner til. Grunner som ikke bunner i at mannen din er sønnens biologiske far. Men det er for meg ikke det viktigste her; det som er viktig, er at dere får renset luften og får snakket ut, slik at denne typen frykt og mistanke ikke får lov til å fylle mer i livet ditt.

Her kan det godt hende at mannen din vil innvende at han ikke orker å snakke om en så gammel affære, men det skal han, nettopp fordi han nektet å gjøre det den gangen.

De 13 årene sier ikke noe om at du henger fast i fortiden, de sier bare noe om hvor smertefullt og stort et slag det var for deg den gangen, og delvis fortsatt er. For husk at følelser ikke kjenner tid, særlig ikke de smertefulle av sorten. De fortsetter derimot å ta plass, helt til de blir hørt og tatt hånd om. 

Så se å få det gjort, så dere kan komme godt videre med deres ellers så gode liv.

Vibeke Dorph er en dansk journalist og forfatter og har i mange år jobbet for alt.dk og danske Hjemmet, blant annet med spørsmål fra lesere.

Denne artikkelen ble først publisert på Alt.dk og er en redigert versjon.