Robuste barn: – Kjære vene. Barna lærer ikke å føle følelser før de får føle dem

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

Om hvor viktig det er, og hvor barn og unge kan ende opp om de ikke har egenskapen. Er det «in» å være robust? Det kan virke slik ut fra alle avisskriverier og debatter.

Er det en trend «å jobbe med saken»? Nei. Det å være robust, å ha egenskapene som trengs for å takle livet, er ikke noe som ble funnet opp i 2025. Egenskapen har jo eksistert siden mennesket bodde i huler.

– Innebærer ikke dette

Robuste barn skal tåle en trøkk. Dette innebærer ikke at de skal få all dritt av motgang og vanskeligheter kastet over seg for så å forvente at de kravler seg opp igjen. Det kan sammenlignes med å bli kastet ut på dypt vann og få beskjed om å svømme uten at du kan takene. 

For å lære å holde seg flytende må man ha ferdighetene som behøves. Det finnes faktorer som er grunnleggende når det gjelder å bygge både hardfør- og robusthet. 

Robusthet er ikke en iboende egenskap som alle har i like stor grad. Den er en evne som utvikles over tid for å tilpasse seg og takle utfordringer. Å vokse opp i et trygt miljø, å ha stabile omsorgspersoner, betyr at du har noen i ryggen når ting er og går bra, og når ting er dumme og går dritt. Tydelige grenser gir trygge rammer.

Les også: 

Fireåringen får frem det verste i meg

Det uvurderlige «stillaset»

Å ha et stillas, en støtte en kan lene seg på og som holder en oppe, er uvurderlig. Barn må få erfaring med å håndtere stress og skuffelser for å utvikle ferdigheter og selvtillit til å håndtere motgang. Forskere sier at hjernens evne til å motstå stress ikke bare er kodet inn fra fødselen av, men i stor grad formes av forhold i barndommen og senere livserfaringer. 

Da er det viktig at de nære voksne, særlig foreldre i tillegg barnehagepersonale, er både gode rollemodeller og støttespillere i «bli robust- prosessen». 

Vi må være hverandres forlengede arm. Og huske at alle er en del av fellesskapet, et medlem av flokken.

I barnehagen er det daglig konflikter. Særlig i frileken. Leken som barna planlegger i gjennomsnittlige 45 minutter før de setter planen ut i live og kan leke i det uendelige. 

Den frie leken gjør det mulig for barna å håndtere utfordringer på egen hånd – en ferdighet de vil ha stort behov for senere i livet. 

Men: Å forholde seg til konflikter og prøvete situasjoner er ikke lett før de har fått redskaper til å håndtere dem. Robusthet og selvfølelse er nært knyttet. Har du den siste, følger den første. 

Når barna finner ut av ting selv

Selvfølelsen hos barn handler om hvordan de oppfatter seg selv både som individer og i forhold til andre. Om egenverdi, kompetanse og betydning for fellesskapet. Om hvordan barnet føler seg elsket, akseptert og respektert, både av seg selv og av andre. 

En god selvfølelse etablerer en trygghet til å utforske verden, ta initiativ, håndtere motgang og bygge sunne relasjoner. 

Jeg skulle dra ut en flis av en barnefinger. Den var vrien å få ut og det var blod. 

Theo kom løpende: «Ragnhild! Vi krangler om hvem som skal ha den store pinnen. Kan du komme?» «Jeg må få plastret fingeren til Even, men jeg kommer så fort jeg kan». 

Theo løp tilbake til guttegjengen. Jeg kom ruslende etter drøye fem minutter og spurte hva som hadde skjedd. 

Barna svarte: «Vi trenger ikke hjelp for vi klarte det selv. Vi lagde kø. Sånn at vi gir pinnen etter hverandre.» 

Dette er selvfølelse, mestring, robusthet.

Å være der når det trengs

Barn må anerkjennes, og få positiv respons på følelsene og innsatsen sin. Konkrete måter å anerkjenne barns følelser på er flere, men første bud er å være en tilgjengelig voksen. Dette innebærer ikke at du skal serve poden på hender og føtter, men at du skal være der når det trengs.

Instinktet i oss sier at man skal beskytte barna sine, så det handler også om at du må utenfor komfortsonen når det gjelder å alltid verne mot ubehageligheter. 

Tilgjengelighet handler om å ta seg tid og være der for å se, lytte og ordsette. 

Beskriv det du ser: Hvilken følelse uttrykker barnet ditt? Kan barnet fortelle hva som har skjedd i forkant? Bekreft følelsen og at det er greit for barnet å føle det slik. La barnet fortelle uten avbrytelser. Ellers mister hen tråd og fokus. OG: Ikke prøv å fikse følelsen! Da gjør du barnet en bjørnetjeneste og hen lærer ikke noe som helst.

Les også:

Dette skaper robuste barn

Dropp hurrarop, fokuser på prosessen

Barn trenger også anerkjennelse for innsats. Med dette menes ikke «nå var du flink», applaus og hurrarop. Fokuser på prosessen, ikke bare resultatet. «Du jobbet virkelig hardt med den tegningen! Så fine farger du tegnet med.» 

«Jeg så at du prøvde mange ganger før du klarte det- det er imponerende» (barn kan lære fremmedord selv med en enkel forklaring). «Du var så tålmodig da du bygde det tårnet- det var fint å se». «Du så at Lise trengte hjelp med å hente Legokassa- så fint at du kunne hjelpe henne for den kassa er tung!» 

Å oppleve mestring bygger selvfølelse, og å få utfordringer med støtte til, er sentralt. Det kan være utfordringer som å vaske opp, og å være med på helgehandel med egen kurv og putte riktige (ikke godteri og lekeduppeditter) varer i vogna, å være alene i turnaktiviteten med foreldrene på sidelinjen eller i garderoben. 

Det kan også være med/ ha med noen hjem fra barnehagen. Konflikter kan være heftige og verden kan gå under over en krangel om en leke, men det er motvind barna er nødt til å lære seg å puste i. Hvordan skal en ellers håndtere det sosiale og møtet med mennesker senere i livet? Det er et liv etter barnehagen. Det er stort og det er skummelt. 

Overbeskyttende foreldre: «Kjære vene»

Foreldre er mer overbeskyttende enn før. 1999 til 2025 er en mannsalder. I løpet av disse årene har det skjedd mye. 

Jeg observerer mer «puseprat» og ettergivenhet, unnskyldning og bortforklaring av oppførsel, foreldre som er så redde for at barna skal begynne å gråte at de gjør alt for å avlede: «Nå skal vi i butikken å kjøpe is, jeg har en overraskelse til deg hjemme, jeg har tyggis i bilen og kjeks i lomma.» 

Det mest komiske jeg ser er når foreldre blir klovner, og spreller og tøyseprater for at tårer ikke skal sprette. Kjære vene. Barna lærer ikke å føle følelser før de får føle dem. Og opplever seg forstått. 

Sterkt råd: Bekreft barnets følelser og støtt barnet. Da vil barnet få erfaring med at negative ting kommer til å skje i livet og på sikt vil barnet klare å regulere følelsene selv. Når en får trygge opplevelser med stress, og å stå i ubehag, bygges det motstandsdyktighet og ikke minst evne til å reise seg i motgang. Curling- og helikoptermetoden er altså ikke veien å gå. Ikke kost banen for barna og heng ikke over dem for å passe på. Da blir det ikke greie på verken robusthet eller motstandsdyktighet.

Tekst