Barnehagepedagog: – Jeg vil herved utfordre Ingrid Olina

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

Jeg kan ikke dy meg. Som «barnehageproff» kan jeg ikke la være å kommentere på brannfakkelen lederen for KrFU, Ingrid Olina Hovland (21), nylig kylte av gårde i VG.

Der uttalte hun blant annet at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage.

Å være frittalende om ting man ikke har greie på skal man vokte seg vel for. Og om det var en veloverveid uttalelse stiller jeg meg undrende til (er all PR god PR?). Når ungdomspolitikeren hevder at det er «en syk kultur å sende ettåringer i barnehagen», er det ikke kun en kritikk av systemet. 

Ved å skrive dette, mener jeg hun underminerer barnehagen som en sentral oppvekstarena. Kritikken av foreldrenes valg om å ha barna sine i barnehage er lite subtil.

Det har vært stor utvikling på barnehagefeltet siden jeg startet ferden i barnehagesektoren i 1996, men en faktor har vært konstant; barnehagen er en del av barnets hverdag og livsarena. En arena som gir barn et trygt fellesskap der de utvikler språk, sosial kompetanse, og nysgjerrighet gjennom lek og samspill. 

I tett samarbeid med barnas hjem formidler vi samfunnets normer og regler, slik at barnet får en helhetlig og trygg forståelse av fellesskap og ansvar.

Vi som jobber i barnehage har en iboende idealisme. Jeg er overbevist om at man må ha denne -ismen i alle yrker som omhandler mellommenneskelige relasjoner. Mennesket blir til i samspill med andre- ikke bare innad i familien, men i livet utenfor også. Danning, nyervervet kunnskap, og sosial kompetanse får spillerom og oppøving. Relasjoner og vennskap knyttes og styrkes i alle aldre. 

Barn har stor glede av å være sammen! 

– En misoppfatning

Misoppfatningen om at «barn under tre år har ikke glede av sosiale relasjoner, og behøver ikke å lære samspill med andre barn da de er for små», er fremdeles gjengs hos enkelte. 

Denne påstanden fikk jeg servert av en mor. Hennes barn startet i barnehage da de var drøye tre. Hun gikk tilbake på påstanden sin etter kort tid.

I barnehagen min glimter både barnas smil og øyne utpreget mye. Noen gjør det til og med ved henholdsvis levering tidlig morgen og henting sen ettermiddag. De løper hverandre og de voksne i møte med smil og roping av navn. 

På fellesrommet vårt er det stor tumleplass, og samspillet smårollingene imellom er uvurderlig der de hyler av latter mens de løper i full fart frem og tilbake mellom veggene, og kaster seg ned på madrassene. Samspillet og språket med glis og hvin er uvurderlig. En fantastisk situasjon å bivåne. 

Tilrettelegging for læring og opplevelser gjøres på så ymse vis, tilpasset alder og nivå. Følelser kan anerkjennes og oppøves i alle kull, samlinger og aktiviteter i forhold til alder og tema likeså. Bærekraft og naturvern, demokrati og medvirkning, kulturer og livssyn, kreativ og fysisk utfoldelse. Full pakke!

– En trygg havn

Barna får erfaring og kunnskap som er helt nødvendig for motet, utferdstrangen og lærelysten. I et virke med smått og stort av folk i barnehagen, oppøves og styrkes kunnskapen. Og det er trygt og godt å teste ut alt der. 

For trygge barn grensetester og prøver seg frem. Det handler om at personalet vil det beste for familiene og barna- om kjærlighet, fag og kunnskap, og profesjonalitet. Og, som før nevnt, en solid dose idealisme. 

Vi er en trygg havn for alle familier og barn, ikke minst når livet er sårbart og hverdagen ekstra krevende. Livet er uforutsigbart. Vi er med i sorger og gleder, og større og mindre livsendringer. 

Vi kan være et hjelpetiltak for familier i sårbare faser av livet, og vi er en viktig aktør når det gjelder tidlig innsats hvor vi oppdager barns vansker eller utfordringer tidlig. Da setter vi inn pedagogiske tiltak for å støtte barnas utvikling. Kort sagt: Vi ruster barna på alle måter for å ta del i et stadig mer allsidig samfunn og en skiftende verden.

– Jeg vil utfordre Ingrid Olina

Jeg vil herved utfordre den unge politikeren på hospitering i barnehage slik kan hun få mer innsikt i barnas hverdag i barnehagen. 

I utviklingen deres, tilretteleggingen for læring og samspill, all omsorgen og nærheten de får og selv viser, fangene de sitter trygt i og hender som leier. Gleden og moroa.

Jeg unner virkelig Ingrid Olina Hovland å prøve seg i felten. Det er helt sikkert noen der ute som kan åpne opp for å vise hvordan vi faktisk jobber for og med barna- på småbarns- så vel som på storbarnsavdeling. 

Med innsikt kommer forhåpentligvis både utvidet forståelse og et bredere sett referanserammer. 

For det er lov å ombestemme seg!

Klikk.no har kontaktet Ingrid Olina Hovland og spurt om hun ønsker å svare på utfordringen til Ragnhild Finstad Eikås. Hun har foreløpig ikke besvart vår henvendelse.