Typiske misforståelser mellom barnehagen og foresatte

  – Små misforståelser kan lett vokse dersom de ikke avklares tidlig. Slike misforståelser finner gjerne sted i barnehagen, der dialogen mellom barnehagen og foresatte kan glippe. 

Dette sier Otto Stormyr, familie- og nettverksterapeut i Speare Helse AS.

  – Et eksempel er hvis et barn ofte blir hentet sent. De ansatte kan begynne å tolke foreldre i ulike retninger, mens foreldrene kan oppleve kommentarer om henting som kritikk. Uten åpen dialog kan dette utvikle seg til irritasjon på begge sider, sier han.

Misforståelser

Foreldre kan reagere sterkt hvis de får kommentarer på det fra barnehagen, mens barnehagen opplever seg misforstått. 

– Uten åpen dialog vil man prøve å fylle inn tomrommene selv, og det kan være feil i forhold til det andre føler og mener. Om begge parter går i forsvar, låser situasonen seg fort. 

– Dersom kommunikasjonen mellom foreldre og barnehagen kollapser, vil det til syvende og sist gå utover barnet og deres opplevelse av helhet i livene sine. 

Stormyr har flere ganger sett hvordan manglende kommunikasjon kan føre til at både barnehage og foreldre tolker barnets atferd i hver sin retning.

–  For eksempel kan barnehagen tolke barnets uro som et resultat av manglende grensesetting hjemme, mens foreldrene kan tenke at uroen skyldes forhold i barnehagen, som for eksempel lav bemanning. Når disse to forståelsene ikke møtes i en åpen dialog, går begge parter glipp av viktig informasjon.

–  I noen tilfeller har det vist seg at barnets uro egentlig handlet om noe helt annet, som at en forelder har vært mye borte på jobb. Uten god kommunikasjon blir barnet stående alene i noe de voksne rundt ikke fullt ut forstår.

Manglende kommunikasjon kan føre til at barnet møter ulike forventninger og forståelser i hjem og barnehage, noe som kan skape uforutsigbarhet og stress. 

– Det kan også føre til at barnets behov blir feiltolket eller oversett. Vi vet at barn påvirkes av samspillet mellom de viktigste arenaene i livet deres, og når det ikke er god sammenheng mellom hjem og barnehage, kan det gå direkte utover barnets opplevelse av trygghet og helhet i hverdagen.

Les også: Psykolog: – Ikke si denne setningen til barnet ditt

Sårbart

Foreldre er ofte mest tilbakeholdne med å dele informasjon om samlivsproblemer, psykisk helse, konflikter i hjemmet, stress eller søvnvansker hos barnet, mener Stormyr. 

Dette er samtidig informasjon som ofte er svært relevant for å forstå barnets fungering i barnehagen.

– Dette handler ofte om sårbarhet. Mange foreldre kan være redde for å bli vurdert, eller kjenne på skam knyttet til det de står i. Noen er usikre på hva som er relevant å dele, mens andre ønsker å beskytte privatlivet sitt, sier Stormyr.

 Tidligere erfaringer med hjelpeapparatet kan også spille inn. Samtidig kan det også handle om at barnehagen ikke i tilstrekkelig grad har fått etablert en trygg relasjon til foreldrene, eller tydelig åpnet opp for denne typen dialog. 

– Min erfaring er at det nettopp er det som oppleves mest sårbart, som også er det foreldre oftest holder tilbake, selv om det ofte er det som er viktigst for barnehagen å vite for å forstå barnet, sier Stormyr.

God dialog er viktig fordi barnet ikke lever separate liv, men et liv på tvers av arenaer. 

– Når de voksne rundt barnet har en felles forståelse, blir det lettere å støtte barnet på en helhetlig måte, oppdage utfordringer tidlig og tilpasse seg barnets behov. Det gir også barnet en opplevelse av trygghet og forutsigbarhet, forteller han. 

Godt samarbeid med barnehagen

Et eksempel på godt samarbeid er når foreldre tidlig deler endringer eller belastninger i barnets liv, og barnehagen møter dette med nysgjerrighet og tilpasning. 

– Hvis foreldrene for eksempel informerer om at barnet er i en sårbar periode fordi en forelder er mye borte, kan barnehagen justere forventninger, gi mer støtte og være ekstra oppmerksom på barnets behov, sier Stormyr og fortsetter:

– Samtidig kan barnehagen gi konkrete tilbakemeldinger tilbake til foreldrene om hvordan barnet har det i løpet av dagen. Da får man en felles forståelse, og barnet opplever at de voksne rundt står sammen og støtter på en trygg måte. 

– Vis at det er trygt

Barnehagen kan bygge tillit ved å være proaktiv i relasjonen, vise at det er trygt å dele, og at informasjon brukes på en god og respektfull måte til det beste for barnet. 

– Det er viktig å normalisere at familier går gjennom ulike perioder, og være konkret på hva som er nyttig å vite. Samtidig er det avgjørende at barnehagen tør å være ærlig og tydelig på egne observasjoner og hvordan de forstår barnets atferd. Når de er åpne om sine vurderinger, gir det foreldrene en reell mulighet til å forstå, nyansere eller korrigere bildet.

Stormyrs erfaring er at en av de største fallgruvene barnehager kan gå i, er når det utvikler seg en slags «sannhet på bakrommet» som ikke deles med foreldrene. 

– Foreldre merker ofte at noe blir tenkt eller vurdert, uten at det blir sagt høyt, og det skaper fort usikkerhet og avstand i relasjonen. Gjennomsiktighet og ærlighet i dialogen er derfor helt avgjørende for å bygge tillit. Tillit bygges over tid, gjerne gjennom små, hverdagslige samtaler, ikke først når det oppstår problemer.

Les også (+): Jeg orker ikke flere lekegrupper og foreldrefester. Kan jeg sette foten ned?

Del for mye enn for lite

Stormyr vil anbefale foreldre å heller dele litt for mye enn litt for lite. 

– Små opplysninger om hvordan barnet har det hjemme kan gi barnehagen viktig innsikt. Når man vurderer hva man skal dele, kan det være nyttig å tenke på hva som vil bidra til at barnet blir forstått og opplever en helhet i hverdagen. Det er også lurt å ta opp ting tidlig, før det utvikler seg til større utfordringer. 

– Tør også å ta opp og sjekke ut egne tolkninger av det som skjer i barnehagen, i stedet for å sitte med antakelser alene. Barnehagen bør sees på som en viktig samarbeidspartner, ikke som en instans som vurderer deg.

Til barnehagen vil stormyr understreke viktigheten av å være nysgjerrig og åpen i møte med foreldre. 

– Å stille åpne spørsmål og gi konkrete tilbakemeldinger om barnet kan bidra til mer reell dialog. Det er også viktig å være bevisst maktbalansen i relasjonen og aktivt jobbe for å skape en opplevelse av likeverdig samarbeid. 

– Samtidig bør barnehagen være tydelig på hva som er observasjoner, og hva som er tolkninger av barnets atferd. Når dette gjøres åpent, gir det foreldrene en reell mulighet til å medvirke, nyansere og bidra med sin forståelse til det beste for barnet.

En god dialog mellom barnehage og hjem handler om åpenhet, gjensidighet og det å holde kontakten løpende- ikke bare når det oppstår utfordringer. 

– Det bør være en naturlig del av hverdagen å dele små og store ting som er relevante for barnet. Begge parter må våge å dele, også det som kan være litt vanskelig, og være åpne om både observasjoner og egne tolkninger. På den måten får man en felles forståelse av barnet, og et reelt samarbeid hvor begge bidrar med sin kunnskap, med barnets beste som felles mål.

Felles forståelse

Marielle Rosseland Vinnes jobber ikke i barnehage i dag, men er utdannet barnehagelærer og jobber nå som lærer. 

– Min erfaring er at kommunikasjon lettere kan glippe når beskjeder kun gis muntlig i en travel hverdag. Samtidig er kommunikasjon et felles ansvar. Barnehagen har ansvar for å formidle tydelig og relevant informasjon, og foreldre har ansvar for å holde seg oppdatert og gi tilbakemeldinger ved behov, sier hun og fortsetter:

–  I de aller fleste tilfeller ønsker barnehagen det beste for barnet, og god dialog handler nettopp om å skape en felles forståelse rundt barnets behov. Dersom noe er uklart eller oppleves vanskelig, er det viktig å ta det opp tidlig.