Svenske sommerminner
"Brorsan var en skummel, svensk, snakkende stubbe. Men han kunne også bygge bru, mellom en skeptisk fireåring og en oppfinnsom onkel"
– Jeg var alltid redd for at Brorsan plutselig skulle åpne munnen og bite meg, forteller Nina om sitt svenske barndomsminne.
Hej, hej, Brorsan, nu är dom här, sa onkel Roland med sin rolige, svenske, varme og dype røst.
Brorsan var en liten stubbe med hvitmalte øyne, nese og munn, røde
pupiller og en grønn hatt. Han fungerte som søppelkasse på sommerhytta til onkel Roland og tante Emma utenfor Karlstad.
Det kunne gå et helt år mellom hver gang jeg så onkel Roland, og jeg var på generelt grunnlag skeptisk til onkler jeg ikke hadde sett på en stund.
Fryktinngytende stubbe
Når det gjaldt stubben i skogholtet var jeg nysgjerrig, men jeg kan huske at det alltid var en helt konkret frykt i meg for at Brorsan plutselig skulle åpne munnen og bite meg.
Var det lenge siden sist, måtte jeg bevege meg med små skritt mot stubben.
Jeg kan huske at jeg kjente den lyse singelen gjennom de røde skinnsandalene. Det lukta granbar og svensk skogbunn, og jeg hadde en slags cocktail av trygghet og redsel brusende i blodet når jeg nærmet meg Brorsans røde øyne og store munn.
Brorsan snakker
Brorsan snakket, men det var bare onkel Roland som skjønte språket. Han måtte lene øret sitt helt ned til nesehøyden til Brorsan. Så nikket og smilte onkel en stund, sa noe med lav stemme, og så kunne han viderebringe alt det rare og underfundige Brorsan hadde å si.
Det var aldri snakk om å gå bort til stubben helt mutters alene. Det finnes riktignok bilder av meg alene med Brorsan, men pappa, og kanskje særlig Roland, befant seg alltid på en armlengdes avstand.
Det var tross alt en viss sjanse for at døren til en annen verden plutselig skulle åpne seg og prøve å sluke meg.
Sveriges tryggeste fang
Neste dag etter frokost leide Roland meg bort til stubben igjen, og gjentok møysommelig og tålmodig hele prosedyren.
Les også: Slik får du barna til å sove i sommer
Jeg var fylt av beundring for den modige mannen som turte å snakke med den skumle skapningen.
Genialiteten i ritualet til Roland var total. Og Brorsan, han sto der stødig, mens han bygde en bru for sjefen sin.
For det tryggeste fanget å sitte på i Sverige, det tilhørte han som bestemte over Brorsan.
Denne saken ble første gang publisert 17/07 2020, og sist oppdatert 17/07 2020.
