Mat og ernæring på skolen
Norsk skole 60 år på etterskudd
Ifølge tidligere direktør for Statens Ernæringsråd, Kaare R. Norum, er skolematsaken nesten like gammel som matpakka.
Ifølge tidligere direktør for Statens Ernæringsråd, Kaare R. Norum, er skolematsaken nesten like gammel som matpakka.
Overhørt
- Dette har regjeringen jobbet med i over 60 år, det var jo snakk om skolelunsj allerede da ernæringsrådet ble startet i 1946. Det var en av de tingene vi skulle jobbe med, sier lege og ernæringsforsker Norum. Han satt i et utvalg for fem år siden, som skulle finne ut om skolemat var bra, om det var gjennomførbart, og hva det ville koste.
- Skolemat har vært en hovedpillar i norsk ernæring før det også. I 1927 tok skoleoverlege Cato Schiøtz til orde for en fullstendig omlegging av skolebespisningen i Oslo. Så kan du jo regne ut selv, hvor lenge vi har snakket om dette. Det har vært oppe siden 1926, med andre ord, sier Norum, som ikke legger skjul på hva han mener om at saken har ligget i en skuff, som han uttrykker det, i nærmere over 80 år.
- Riktig mat i skolen er et av de viktigste helseforebyggende tiltakene Norge kan investere i. Hadde jeg vært diktator for en dag, skulle jeg ordnet opp.
Kokte bort
- Vår innstilling var at dette ville lønne seg. Vi var rundt og snakket med forskjellige politikere og flere var optimistiske, særlig SV og Kristin Halvorsen. Men så ble det valg, og de lovte gratisk skolemat - men da det skulle diskuteres, ble det ikke noe av. Det ble noe frukt og grønt i stedet.
- Vi har forsøkt å få en uttalelse om dette fra nettopp Halvorsen, men har ikke lykkes. Hvorfor det tror du?
- Det er ikke noe rart. Hun var jo den aller mest entusiastiske, men det er finansdepartementet som bremser hele prosessen, sier Norum.
- Hvorfor det?
- De er restriktive når det kommer til subsidier og moms, det blir for mye bry. Men hvis man hadde innført full moms bare på brus, kunne det finansiert hele fruktordningen for alle elever i Norge, sier Kaare R. Norum, og hinter til at utvidelse av momsen på flere usunne matvarer kunne, dersom midlene ble øremerket skolene, finansiert hele skolematordningen.
- Hvorfor tror du vi har vi prøveprosjekter og evalueringer for å finne ut om ernæringsrik mat og mer aktivitet er til fordel for elevene?
- All sunn fornuft tilsier at det er det. Det er jo sunn fornuft, sier Norum, som er for å innføre heldagsskole.
Drømmeskole
- Av erfaring vet jeg hva barn og ungdom gjør i de timene de er hjemme alene, før foreldrene kommer hjem. De ser på tv og gomler usunn mat. Hadde vi utvidet matpausen og hatt flere pauser og mer aktivitet i skolen, hadde vi unngått det, tror Kaare R. Norum, som sier han synes opplegget på Hundsund ungdomsskole høres ut som en drømmesituasjon.
Det er kunnskapsdepartementet som har det overordnede ansvar for skolene i Norge. Bjørn Sigurdsøn, Scanpix
- Har man konkrete planer for å innføre skolemat som en del av skolessystemet og når skal dette eventuelt skje?
- I Soria-Moria-erklæringen lovet vi å innføre en ordning med frukt og grønt i skolen og legge til rette for forsøksordninger med skolemat, og det har vi innfridd. På sikt ønsker SV å legge til rette for et skolemåltid, men det er vanskelig å tidfeste det konkret foreløpig, forteller Lisbet Rugtvedt. Hun er statssekretær for kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, med ansvar for barnehager, grunnskole, videregående opplæring og voksnes læring. Hun svarer på vegne av ministeren ettersom han er opptatt i Tromsø når Klikk trenger svar.
For dyrt
- Hvorfor er ikke dette kommet til Norge, til tross for at man har gjort en rekke statlige utredninger som konkulderer med at mat i skolen er positivt for læring?
- Ernæring og læring henger sammen, det vet vi. Samtidig er det viktig at vi samler i kunnskap og har forsøksordninger med skolemat for å se hva som fungerer. Dagens matpakkeordning er en ordning som fungerer greit de første årene barna går på skolen, da har de fleste, 95 - 99 % elevene, med seg matpakke.
- Når elevene kommer lenger ut i skoleløpet, er det en økende andel som ikke har medbrakt mat, men kartlegginger kan tyde på at nær tre firedeler av elevene i ungdomsskolen har matpakke med i sekken. Mange skoler, og særlig ungdomsskoler, har en eller annen form for kantine eller tilbud om kjøp av mat, sier Rugtvedt.
- Er det økonomi som hindrer at dette blir en del av norsk skole?
- Økonomi spiller selvfølgelig en rolle. Innføring av varmt måltid vil koste nær 3 milliarder kroner per år, i tillegg er det et investeringsbehov på nær 2,5 milliarder.
Må være gratis
- En undersøkselse Visendi har gjort for Klikk.no viser at 52 prosent av de spurte foreldrene prosent av foreldre synes barn bør få et varmt måltid på skolen. Over 30 prosent er villige til å betale inntil 499 kroner for skolemat i måneden.
- Regjeringen har som mål å utjevne sosiale forskjeller innenfor helse og utdanning. Innføring av foreldrebetaling vil ikke virke sosialt utjevnende, det vil tvert i mot kunne bidra til å øke de sosiale forskjellene. SV ønsker at alle skoler legger til rette for skolemåltid, men et slikt tilbud må være gratis.
- Den norske regjering har forsøkt å få skolematordning i 60 år, og begynte å gjøre utredninger og diskutere det nesten samtidig som Sverige på 40-tallet. Hva tror SV er de konkrete årsakene til at henger vi 60 år etter vårt naboland? Og synes dere det er akseptabelt?
- Matpakkekulturen har vært veldig sterk i Norge, derfor er det antageligvis forskjell på oss og Sverige. SV har bare vært i regjering de siste fire årene, men det er en målsetning å gi alle skolebarn et varmt skolemåltid.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 25/04 2009, og sist oppdatert 29/04 2017.