Gode råd til familier som vil gjøre en forskjell

Frivillig arbeid styrker samholdet i familien

Møt to familier som blant annet har bygget skog i Kambodsja, tatt vare på dyr i et dyrereservat i Zimbabwe, jobbet på suppekjøkken i Swaziland, og har delt ut matpakker til fattige før jul.

<b>DYREPASSERE:</b> Lange lufteturer og lek med de minste bavianene var en del av det daglige arbeidet. Her sammen med dyrepasser Dingani og bavianen Darrel.
DYREPASSERE: Lange lufteturer og lek med de minste bavianene var en del av det daglige arbeidet. Her sammen med dyrepasser Dingani og bavianen Darrel. Foto: Privat
Publisert

For to år siden gikk en drøm i oppfyllelse for familien Gylvik fra Oslo: Foreldrene Malin (45) og Øystein (46) tok seg et friår, og sammen med barna
Alexandra (11) og August (9) la de ut på en lang reise.

– Vi har alltid vært reiseglade og tatt barna med på mange turer helt fra de var små. Denne gangen hadde vi lyst på noe mer enn de vanlige opplevelsene, og ønsket å kunne fylle tiden med noe som ville oppleves verdifullt både for oss og andre, forteller Malin.

Da avgjørelsen om å reise først ble tatt, gikk det bare tre måneder før familien på fire var på reisefot; oppsparte midler, salg av bilen og utleie av leiligheten gjorde dette mulig.

– Vi kjøpte en enveisbillett til India og booket hotellovernatting for de første tre nettene. Ut over det bestemte vi oss for å følge hjertet og lysten det neste året, og det skulle vise seg å bli fantastisk, sier Øystein.

<b>SULTNE:</b> Frivillig arbeid er ikke bare lek! Hver morgen klokken syv var det tid for å tilberede frokost til alle dyrene. De to «bushpig»-ene Primrose og Petunia hang alltid rundt beina da det var matetid.
SULTNE: Frivillig arbeid er ikke bare lek! Hver morgen klokken syv var det tid for å tilberede frokost til alle dyrene. De to «bushpig»-ene Primrose og Petunia hang alltid rundt beina da det var matetid.

Elefanter og suppekjøkken

I Kambodsja fikk familien anledning til å bidra på et reservat for elefanter gjennom Elephant Valley Project. Her ble skadede dyr, ofte fra turistindustrien, ivaretatt på best mulige måte.

– Deler av dagen fikk vi følge de ansatte for å se hvordan de jobbet med elefantene, mens resten av tiden gikk med til ulike lokale tiltak. Det kunne være alt fra å hjelpe lokalbefolkningen med å bygge hus, til å hjelpe til på lokale skoler, forteller Malin entusiastisk.

– Til barnas store glede fikk vi også være med på å plante ny skog i løpet av dagene vi var der, legger hun til.

Tur med bavianene

Neste stopp som frivillige skulle bli på et lite dyrereservat i Zimbabwe, Free to be Wild. Her tok de hånd om de aller minste dyrene, foreldreløse eller skadede dyr, for å gjøre dem sterke nok til å slippes ut i naturen igjen.

KOS: Bavianene var stort sett som store, litt viltre babyer, og trengte masse kos og kjærlighet. Et av høydepunktene var når Alexandra og August badet og passet på den lille apekatten Miles.
KOS: Bavianene var stort sett som store, litt viltre babyer, og trengte masse kos og kjærlighet. Et av høydepunktene var når Alexandra og August badet og passet på den lille apekatten Miles. Foto: Privat

– En helt vanlig dag besto i å lage frokost til alle dyrene, for så å gå tur med de minste bavianene fram til det var tid for lunsj. Vi fikk leke med dyrene og muligheten til å bistå med ulike prosjekter på reservatet, som å reparere bur eller dumpete veier, sier Malin, og trekker fram en helt spesiell opplevelse:

– Det skjedde noe nytt hele tiden, og ingen dager var like. Det mest spennende var likevel kanskje den dagen vi ble bedt om å hjelpe byens zoologiske museum med å frakte en 4,5 meter lang
pytonslange tilbake til nasjonalparken.

Et tilfeldig møte med lokalbefolkningen i Swaziland ga familien muligheten til å jobbe som frivillige ved et suppekjøkken.

– Av alle steder vi var innom, så var dette kanskje det som mest av alt ga følelsen av at det du gjorde og det du ga, virkelig gikk rett til akkurat dem som trengte det aller mest, forteller Øystein.

Les også: Bilstoler: – Jeg har hatt mange «det gikk jo så fint med oss»-diskusjoner

Et nytt perspektiv

Både Malin og Øystein påpeker at det å jobbe sammen som frivillige gir familien en unik mulighet til å være sammen, legge bort mobiltelefoner og skjermbrett, dele opplevelser og snakke sammen.

<b>LAGER LEKER:</b> Også små bavianer trenger nye utfordringer, og en del av arbeidet var å lage leker til dem. Her putter familien mat i tennisballer som kamufleres med gress, slik at bavianene kan lete etter dem.
LAGER LEKER: Også små bavianer trenger nye utfordringer, og en del av arbeidet var å lage leker til dem. Her putter familien mat i tennisballer som kamufleres med gress, slik at bavianene kan lete etter dem. Foto: Privat

FAMILIEN GYLVIKS TIPS

• Husk at dere ikke trenger å bruke hele ferien på å jobbe som frivillige: Det er mulig å delta alt fra en dag til flere uker.
• Finn ut hva dere har lyst til
å bidra med, og hvor dere ønsker å reise. Jo klarere man er på hva man vil, desto enklere er det å finne et passende sted.
• Vi har brukt reisebøker, Google og sosiale medier for å finne passende steder. Spesielt Instagram har vist seg å være en fin kilde til å få tips og informasjon om frivillig arbeid. Gjennom å søke på frivillig
arbeid (#volunteer …) kan du finne steder man kan ta kontakt med.
• Sjekk gjerne ut workaway.info. Det er et sted hvor private prosjekter tilbyr opphold mot at du bidrar med litt arbeid.
• Vær forberedt på at dere selv må betale alle utgifter forbundet med oppholdet, og ikke tenk på det som noe negativt. Det du betaler som frivillig, dekker blant annet driften av stedet, som for eksempel lønn til ansatte og mat til dyrene.
• Ikke regn med at fasilitetene er de aller beste; vær klar for å bo enkelt og spise lokalt.

– Vi ser tilbake på den tiden som kanskje den aller beste fra året vi var på reise; ikke bare for alle de uforglemmelige øyeblikkene vi fikk ta del i, og alt vi fikk lov til å være med på, men fordi det var her vi som familie kom nærmest hverandre, sier Øystein.

At det frister til gjentagelse, er det liten tvil om, og familien er allerede i full gang med planlegging av ny tur.

LÆRTE MASSE OM DYR: Barna sitter igjen med enorm respekt for dyr etter at de hjalp til i dyrereservatet.
LÆRTE MASSE OM DYR: Barna sitter igjen med enorm respekt for dyr etter at de hjalp til i dyrereservatet. Foto: Privat

– Noe av det mest fantastiske ved å jobbe som frivillig er muligheten du får til å komme så nært inn på landet, folket og det virkelige livet der du er. Gjennom å tilbringe timevis sammen med lokalbefolkningen får du høre og lære om deres hverdag og utfordringer. Det skaper spesielle og nære relasjoner, sier Malin.

EKSPERTENS RÅD

• Ta hensyn til barnas alder og modenhet når det gjelder valg av type frivillig arbeid. På hvilken måte vil det påvirke barnet?
• Ved utenlandsopphold: Gjør grundig research før avreise, og ha en tett dialog med organisasjonen dere ønsker å samarbeide med.
• Undersøk om dette er arbeid som kan passe for ditt barns aldersgruppe, og forsikre deg om det vil være trygt og
givende for barnet ditt å være med på.
• Gå noen runder med deg selv på om dette kun er noe du selv ønsker, eller om det også vil være givende for dere alle.
• Husk at barn er forskjellige og vil kunne reagere ulikt.
• Forbered barna godt. God informasjon er viktig, spesielt hvis de skal delta i frivillige prosjekter som innebærer at de får innblikk i andre kulturer og kanskje møte mennesker i stor nød.
• Ta barna med i valg av frivillig engasjement. La dem få være med på å bestemme hva de skal bruke tiden sin på.
• Snakk sammen jevnlig om hvordan barna har det, vis interesse og lytt til deres opplevelser. De kan være helt annerledes enn dine egne.
• Hvis barna ønsker å avslutte engasjementet, ta hensyn til dem og respekter deres ønsker.
• Små barn skal ikke være med på frivillig arbeid hvor de kan møte på utrygge voksne, som kan utsette dem for fare eller skremmende opplevelser.
Kilde: Ulrikke Moen, gestaltterapeut MNGF

Ulrikke Moen, gestaltterapeut MNGF
Ulrikke Moen, gestaltterapeut MNGF Foto: Privat

Delte ut matpakker i førjulstiden

– Det hele startet etter at vi for tre år siden var på roadtrip i USA. Vi tok med oss barna og tok en måned på loffen mens jeg var i mamma­permisjon, forteller Maria Lorentzen-Spydevold som sammen med mannen Stian (36) og de to barna Alfred (7) og Anton (3) bor i Fredrikstad.

I Las Vegas ble Alfred veldig opptatt av dem som sov og bodde på gaten, og dette ble et hyppig samtaletema også etter at familien kom hjem igjen.

TRADISJON: Alfred og Anton koser seg med forberedelser til årets matpakkeutdeling. Hele familien setter stor pris på denne førjulstradisjonen.
TRADISJON: Alfred og Anton koser seg med forberedelser til årets matpakkeutdeling. Hele familien setter stor pris på denne førjulstradisjonen. Foto: Privat

– Vi snakket en del om hva vi selv kunne bidra med, og Alfred kom på ideen at vi kunne gi dem en matpakke. Vi skrev ned på en liste hva alle syntes var godt å ha i en matpakke, og siden vi skulle på teatertur til Oslo dagen etter, fant vi ut at vi kunne dele dem ut der.

Les også: Maja Lena (10) kunne lese som fireåring

Matpakker ble laget og puttet i poser; hjemmelagede pepperkaker, brødskiver, caprisonne, mandarin og en liten sjokoladenisse sto på menyen. Snart hadde småbarnsfamilien en full bag med matposer.

Framme i Oslo bar foreldrene bagen, mens Alfred svinset rundt og delte ut poser og ønsket god jul.

– Det var spesielt å se hvordan disse korte møtene noen ganger ble magiske øyeblikk idet posen byttet hender og smil utvekslet, sier Maria.

Nå er det blitt en fin førjulstradisjon som hele familien gleder seg over.

– Bakedager legges før den aktuelle teaterturdagen, slik at pepperkakene er klare. Og det diskuteres over bordet at de må få mange Nonstop, siden de ikke har råd til lørdagsgodt, smiler Maria.

Hun påpeker at det krever så lite av de voksne, men er med på å skape utrolig fine samtaler og refleksjoner med barna både i forkant mens familien baker, handler inn eller pakker matpakkene, men også i etterkant.

– Barna stiller veldig ærlige spørsmål og reflekterer åpent. De ser bare mennesker der og da, de tar ikke inn historikken deres, og det er så flott å se.

Les også: Babyen hadde tarmene utenpå kroppen: «Under ultralydundersøkelsen stoppet jordmor opp og så på oss»

Verdifull læring

– Barn liker å hjelpe. De liker å gjøre en forskjell og kjenne på at det de bidrar med, er viktig og verdifullt. Det styrker dem og gir opplevelser av samhold og mening, sier familieterapeut Ann
Jeanette Heitmann.

– Det vil være med på å utvikle empati, nestekjærlighet og forståelse, og bidrar også til å gi barna sosial kompetanse, legger hun til.

Ann Jeanette Heitmann, familieterapeut.
Ann Jeanette Heitmann, familieterapeut. Foto: Privat

Frivillig arbeid innebærer gjerne at man knytter nye vennskap og forbindelser som kan gi stor glede både på kort og lang sikt. Barna vil få mulighet til innsikt i andre menneskers liv og samfunnsutfordringer både lokalt og globalt.

– Forskning viser at det å delta i frivillig arbeid er godt for helsen. Det å gi tid og innsats for andre gir opplevelser av lykke og mening som styrker både den psykiske og fysiske helsen. Det ligger altså en helsegevinst i dette, i tillegg til at det bidrar til å gjøre verden litt bedre, forklarer Heitmann.

Fellesskap og nærhet

Felles opplevelser og prosjekter er ifølge familieterapeuten med på å styrke samholdet i en familie, og det bidrar til å skape et sterkere «vi». Det emosjonelle båndet mellom foreldre og barn er det viktig å ta vare på, vedlikeholde og styrke.

– Det gjøres blant annet gjennom felles opplevelser. Ved frivillig arbeid jobber foreldre og barn sammen mot et felles mål og gjør noe sammen som skiller seg ut fra dagliglivet, sier familieterapeuten.

– Barn har stor glede av å delta i det foreldrene gjør. Da får de en god følelse av å bidra med noe viktig, og det styrker selvfølelsen deres, legger hun til.

TIPS FRA FAMILIEN LORENTZEN-SPYDEVOLD

• Snakk med barna. Dersom dere ser noe på TV eller opplever noe de stiller spørsmål til, så ta dem på alvor og prat med dem. Ofte kommer gode forslag hvis man har tid til å høre etter.

• Gjør det enkelt og lystbetont! Det skal være positivt og ikke noe som henger over dere. Det kan for eksempel være å legge inn en fem minutters «søppelplukke-konkurranse» på stranden før dere skal hjem, eller at man faktisk går med bøsse sammen hele gjengen under TV-aksjonen. Eller det kan være å tilby en gammel nabo en «hage-ryddedag» der hele familien bidrar. Da opplever man at man gjør noe sammen, og at man sammen er med på å gjøre en forskjell.

• Vår erfaring er at når vi gir tid til å gjøre noe sammen, som ikke skal gagne oss direkte, er det akkurat det motsatte som skjer. Vi får utrolig mange fine opplevelser og samtaler sammen. Dessuten blir man imponert og stolt over hvor mange fine tanker de små barna har, og man blir tvunget til å reflektere selv også.

• Vi anbefaler på det sterkeste å gjøre noe frivillig sammen!

Denne saken ble første gang publisert 30/12 2019.

Les også