Feber hos barn:
Feber hos barn - dette må du vite
Hvor høy feber er normalt, og når kan feberen bli farlig for barnet? Barnelege og helsesykepleier gir deg svarene.
Når små barn i alderen ett til fire år får feber, kan det av og til være vanskelig for foreldre å vurdere hva slags risiko feberen utgjør for barnet.
Et typisk råd som går igjen er å vurdere allmenntilstanden hos barnet, men heller ikke dette er alltid like enkelt å vurdere.
Her får du gode råd fra Ketil Størdal, barnelege ved Oslo Universitetssykehus og professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo, og Maria Bakkeid, helsesykepleier som driver appen Lillemini, en app for foreldre med baby:
Les også: Når skal du gi barnet Paracet?
Feber hos barn
Ifølge Bakkeid skal barnets kroppstemperatur ha oversteget 38 grader før man definerer det som feber.
Størdal forteller at de fleste feberepisoder går over i løpet av tre dager.
– Dersom feber varer lenger, kan det være infeksjoner med bakterier, for eksempel lungebetennelse og urinveisinfeksjoner, som immunforsvaret ikke tar like godt hånd om som virusinfeksjoner, sier Størdal.
Influensa finnes også ofte hos små barn, og varer gjerne godt over tre dager.
– Det samme gjelder RS-virusinfeksjoner hos de minste, som gjerne tar lengre tid å bekjempe, forteller legen.
Størdal understreker at feber i seg selv ikke er farlig for barnet, men at det er infeksjonen bak som eventuelt kan være farlig.
– Det er liten sammenheng mellom hvor høy temperaturen er og hvor alvorlig infeksjonen er. Høy feber hos et barn som ellers er i god form, trenger ikke spesielle tiltak, sier Størdal videre.
Da er det heller viktig å se etter andre infeksjonstegn:
- Er barnet unormalt trøtt/sløv?
- Puster barnet fort eller strever med pusten?
- Kaster det opp eller klarer det ikke å ta til seg væske?
- Feber er kroppstemperatur på 38,0º C eller mer målt i endetarmen. Barn får lettere feber enn voksne, og de får ofte høyere feber.
- Feber er et viktig ledd i kroppens forsvar mot infeksjoner. Det er et svært vanlig sykdomstegn, men ingen sykdom i seg selv.
- Hvis et barn får feber i løpet av de første tre levemånedene, kan barnet være alvorlig sykt, og du må kontakte lege.
- Eldre barn kan ha høy feber uten å være særlig plaget eller alvorlig syke. Barn kan være alvorlig syke uten feber.
- Det er ikke mulig å avgjøre om barnet har feber ved å kjenne på huden. Det sikreste er å måle temperaturen i endetarmen. Bruk digitalt termometer. Temperaturmåling med øretermometer kan være upålitelig hos barn og anbefales ikke.
- Ved infeksjon med virus eller bakterier frigjør kroppen stoffer som øker temperaturen og aktiverer kroppens forsvarssystem. Frysninger og skjelvinger er tegn på at kroppstemperaturen øker, mens svetting og varmefølelse tyder på at temperaturen faller.
- Høy feber, over 40°, kan være en belastning for kroppen. Imidlertid er feber i seg selv ikke farlig. Hvis temperaturen nærmer seg 42°, vil feberreaksjonen bremses av kroppen selv.
- Feberkramper utløst av stigende eller høy kroppstemperatur forekommer hos 3-4 prosent av alle barn mellom 1⁄2 og 5 år. Selv om det virker skremmende, er det som regel ufarlig. Barnet blir bevisstløst, får rykninger og kan i begynnelsen av anfallet stoppe å puste. Når anfallet stopper, begynner barnet å puste igjen. Kontakt lege hvis barnet ditt får feberkramper.
Kilde: Helsenorge (helsenorge.no)
Spedbarn mer sårbare
– De første levemånedene har barn sjelden feber, og barn under to-tre måneder med feber skal som hovedregel ses av lege, sier Størdal.
Han forklarer at spedbarn gjerne er mer beskyttet mot infeksjoner den første tida med antistoffer fra mor gjennom morsmelk.
– De er derfor mindre utsatt for smitte. Samtidig har de mindre å gå på om de får feber, og kan være vanskeligere å vurdere for foreldre og helsepersonell, forklarer Størdal videre.
I løpet av det andre halvåret kommer gjerne de første infeksjonene, og før halvannet års alder har gjennomsnittsbarnet syv-åtte feber-episoder, opplyser legen.
Helsesykepleier Bakkeid understreker at de fleste foreldre opplever at barnet i løpet av de første leveårene har hatt gjentatte feberepisoder.
– Her er det viktig å huske på at spedbarn er mer sårbare enn de eldre barna, så informasjon man får fra helsepersonell vil være litt annerledes til barn under ett år enn den man får når barnet er eldre, sier hun.
Bakkeid understreker at èn av de viktige tingene å passe på ved feber er uttørking:
– Jo yngre barnet er, jo raskere blir de uttørket ved for eksempel feber og/eller oppkast.
- Gi barnet rikelig med drikke. Når temperaturen er høy, fordamper det mer væske fra kroppen.
- La barnet være lett påkledd. Du kan eventuelt fukte huden til barnet ved hjelp av en klut med lunkent vann.
- Det er vanligvis ikke nødvendig med febernedsettende medisin.
- Febernedsettende medisin bør brukes hvis nedsatt aktivitet gjør at barnet ikke vil ta til seg drikke.
- Paracetamol er det febernedsettende og smertestillende middel som anbefales til barn. Det finnes som stikkpiller, mikstur, tabletter og smelte- og brusetabletter.
- Til barn anbefales generelt en enkeltdose på 15 mg paracetamol pr. kg kroppsvekt. Maksimal døgndose er 60 mg/kg/døgn.
- For barn som er tre måneder eller yngre, vil legen informere om doseringen.
- Hvis barnet er så plaget at det har behov for paracetamol utover to-tre dager, bør du kontakte lege.
Kilde: Helsenorge (helsenorge.no)
Oftere syk i barnehagealder
Når barnet blir eldre, vil foreldre kunne merke at infeksjoner etterfulgt av feber kan komme spesielt tett den første vinteren i barnehagen, opplyser Størdal.
– I gjennomsnitt har småbarn fire-seks episoder med feber hvert år. Ofte kommer disse episodene ganske tett på hverandre i vintersesongen, sier legen.
Noen barn har lettere for å få infeksjoner enn andre, for eksempel det som kalles «ørebarn».
– Mye kontakt med smitte, slik som i barnehage eller med eldre søsken, gir også mulighet for flere infeksjoner, opplyser Størdal.
Bakkeid understreker at barn i barnehagealder ofte er mer syke enn større barn da dette handler om at immunforsvaret deres enda er umodent.
Hun legger til at feber i seg selv ikke er en sykdom, men et viktig symptom på flere typer sykdommer.
Les også(+): Jeg opplevde det verste en mor kan oppleve
Slik bør du ta tempen
Feber har alltid en årsak, men det er ifølge Bakkeid svært ulikt hvordan et barn responderer på det å ha feber.
– Noen foreldre kan fortelle om ettåringer som løper rundt med nærmere 40 i feber, mens andre kan være utslått av 38,5 i feber. Man definerer alt over 39 grader som høy feber, forklarer hun.
Helsesykepleieren understreker samtidig at faglitteratur definerer feber som “skadelig” eller farlig når den kommer opp i 41 grader, men ofte vil foreldre søke legehjelp før dette da barnet som regel vil oppfattes som medtatt, slapp og syk.
– Jeg råder alltid foreldre til å måle tempen i barnets endetarm. Da får man den mest korrekte temperaturen. Mange vegrer seg for dette, da det i perioder kan være en kamp, men ved å smøre tykt med vaselin på stumpen og på termometeret, og benytte et moderne, kjapt termometer med bøyelig “tupp”, pleier det å gå fint. Det kan være greit å være to voksne, råder Bakkeid.
Les også: Dette er symptomene på at babyen kan ha RS-virus
- barnet ditt er tre måneder eller yngre og har feber
- barnet ditt har feber og nedsatt allmenntilstand
- barnet ditt har feberkramper
- barnet er så plaget at det har behov for paracetamol utover to-tre dager
- du ellers er engstelig for at barnet ditt har en alvorlig sykdom
Ved høy feber bør du vekke barnet et par ganger i løpet av natten (bruk vekkeklokke):
- Får du vekket barnet ditt til god kontakt?
- Vær spesielt oppmerksom på utslett i form av bloduttredelser, små rødfiolette prikker som ikke blir borte når du presser siden av et kjøkkenglass mot huden.
- Slike utslett eventuelt sammen med sløvhet, oppkast og nakkestivhet kan være tegn på alvorlig sykdom. Kontakt lege straks.
Kilde: Helsenorge (helsenorge.no)
Fokus på allmenntilstand
En vanlig "regel" for foreldre med barn i barnehagealder er at man oppsøker lege dersom barnet har hatt feber over tre dager, men det vesentlige er alltid å vurdere barnets allmenntilstand, ifølge helsesykepleieren.
– Ofte vil helsepersonell ha mer fokus på barnets allmenntilstand enn akkurat hvor høy feberen er. Dette er alltid viktig, selv om det vil være fornuftig å følge med på hvor høy feberen er gjennom døgnet hos et sykt barn, også på natten, sier hun.
Samtidig understreker Bakkeid at foreldre bør lytte til magefølelsen sin dersom de tror at det er noe som virkelig plager barnet.
Til slutt anbefaler hun:
– Prioriter alltid væskeinntak ved feber og gi små slurker nokså hyppig med den drikken barnet har mest lyst på. Helst noe med sukker i, slik at barnet får litt energi. Det kan for eksempel være juice, smoothie, melk, saft med sukker, saftis eller lignende.
Les også: Dette er argumentene for og imot
Les også(+): Hun var som alle andre frem til hun var 13 år og helsesøster ringte fra skolen
Denne saken ble første gang publisert 16/04 2012, og sist oppdatert 29/09 2021.