Foreldreskolen: Barn og redsel

Er barnet ditt redd for monstre, hårvask eller negleklipping? Her er løsningen!

Tre steg du kan gjøre for å hjelpe barnet ditt.

Det er lett å avfeie barnet når det leter etter monstre under sengen, men det er faktisk lettere for barnet å takle det de synes er skummelt hvis du tar redselen på alvor.
Det er lett å avfeie barnet når det leter etter monstre under sengen, men det er faktisk lettere for barnet å takle det de synes er skummelt hvis du tar redselen på alvor. Foto: Getty Images
Publisert

Som forelder er det bra å øve på å bli mer bevisst på redselsfølelsene til barnet.

Redsel er en av de absolutt sterkeste følelsene i barn, og ofte den følelsen som er mest i sving i perioder, spesielt de første fire årene.

Monstre og mumier

Når barnet begynner å utvikle forestillingsevnen i tre–fireårsalderen, blir fantasiforestillinger om farlige skapninger en naturlig del av barnets verden. Denne redselen innbefatter alle skumle fantasier om farlige vesener, for eksempel spøkelser, dinosaurer eller mumier, eller andre skumle scenarioer, ofte ganske diffuse for barnet. Skumle fantasier er egentlig en smart mekanisme fra evolusjonen, fordi de får barnet til å holde seg nær deg som forelder (eller andre voksne), selv om det nå rent fysisk er i stand til å gå langt fra deg på egen hånd.

Foreldreskolen

Foreldreskolen er en fast spalte i Foreldre & Barn, som handler om foreldrerollen. Spalten tar særlig for seg følelser, både hos barnet og omsorgspersonen, og hvordan man kan forstå følelsene og hjelpe barnet sitt når det er vanskelig. Du får også gode råd til å bryte ut av uheldige mønstre som forelder.

Evnen til å kunne forestille seg farer er derfor et viktig utviklingsmessig skritt for barnet som er en del av dets hjerneutvikling, selv om vi foreldre kanskje kan undre oss over at barnet plutselig blir redd for monstre når det er tre år, og ikke da det var to.  

Les også: Småbarnsforeldre - drit i date night

Panikk for smerte

Heine Vestvik

Familieveileder og tilknytningsterapeut ved Crux Solstrand Barnevernsenter. Han har gitt ut fem foreldrebøker, blant annet «Den lille foreldretrøsteboka» og «Den lille følelsesboka». (Publicabok).

Redsel for å få vondt blir også ofte en dominerende redsel, spesielt hvis barnet har opplevd litt smerte i ulike situasjoner, for eksempel fått såpe i øynene ved hårvasken. Også tannpuss, negleklipp eller til og med håndvask kan fortone seg som potensiell faresituasjon for et barn. Her er det også lett for oss foreldre å miste tålmodigheten og tolke atferden som trass.

Det er en av våre mest grunnleggende følelser som på en veldig konkret måte viser barnets behov for beskyttelse av en omsorgsperson for sin overlevelse. Barnet er helt avhengig av, og regner også med, at du er den ultimate beskytter mot allslags farer.  

Fram til skolealder henger barnets følelse av redsel i liten grad sammen med faktisk fare i ulike situasjoner. Forskning viser at barn har noen medfødte redsler, for eksempel høyder (å falle ned) og brann, men at det ellers i stor grad er slik at barnet må gjennom en opplæring i barndommen om hva som er faktisk farlig, og hva som bare føles farlig.

En tøff toåring kan for eksempel godt hoppe i bassenget og tro han kan svømme, eller få lyst til å kjæle med den søte vepsen som suger i seg syltetøyet på vaffelen foran ham.

Les også: Hva har du gjort i barnehagen i dag? «Ikke noe»

Mamma, jeg er redd! Barnet er helt avhengig av, og regner også med, at du er den ultimate beskytter mot allslags farer.
Mamma, jeg er redd! Barnet er helt avhengig av, og regner også med, at du er den ultimate beskytter mot allslags farer. Foto: Getty Images

Å sette ord på redselen

For at barnet skal utvikle en god forståelse av sine redselsfølelser, må du ta dem på alvor når de er redde, uavhengig av om situasjoner faktisk er farlig for barnet eller ikke.

Det viktigste for barnet fram til skolealder, er nemlig å lære seg å forstå når det er redd, og kunne sette ord på denne følelsen. Ved å utvikle en åpen og tett dialog med barnet om redselsfølelsene, hjelper du barnet med å kjenne igjen sin redsel, og å kunne uttrykke den på en forståelig måte. Dette er svært viktig, da innestengt redsel ofte kommer ut som ulike atferdsproblemer, som aggresjon, tilbaketrekning, stahet, trass, og til og med lyving og stjeling uten at det er så lett for oss voksne å skjønne at det er redsel som ligger bak.

Forskning viser for eksempel at redsel svært ofte ligger bak aggresjon hos barn. Denne dialogen vil også gjøre det mye lettere for barnet å lære hva som er farlig og ikke farlig på et tidlig tidspunkt , og dermed både gjøre tilværelsen til barnet sikrere, og dempe unødig redsel i barnet.

Frykt for å bli forlatt

Det er mange ulike redsler for et barn. Alle barn utvikler en egen «liste» i hodet for hva de er redde for på bakgrunn av erfaringer de får. Frykten for å bli forlatt kan bli veldig dominerende for barnet, og det kan bruke all sin tid på å prøve å unngå alle slags former for separasjoner. Det kan være alt fra mikroseparasjoner, som når forelderen må snakke i mobilen eller lage en middag, til større separasjoner når barnet skal leveres i barnehagen.

Når barnet sier det ikke vil i barnehagen, og nekter å ta på seg skoene, er det lett å sukke over staheten til barnet, og bli streng. Men det er ofte barnet bare trenger å få hjelp til å uttrykke at det er redd for de store guttene eller å føle seg alene før det er klar til å gå i barnehagen.

Les også: Gråter barnet ditt når du går? Gjør dette!

Tre steg til mestring av redsel:

1. Hjelp barnet med å regulere følelsen sin: Vis barnet at du forstår det, og hjelp det å sette ord på redselen sin. Snakk om redsel selv om barnet ikke selv kan snakke. Bruk litt tid på å la barnet føle seg forstått. Når barnet føler du forstår dets følelse, vil følelsen gi litt slipp og barnet vil gli inn i andre følelser. Denne prosessen blir veldig forsterket av at barnet får uttale navnet på følelsen selv.

2. Vedvarende redsel: Hjelp barnet med forsiktig eksponering. Oppsøk det barnet er redd for sammen. Bruk eventuelt litt avledning (vanligvis unødvendig fra fireårsalderen), og/eller premier, for eksempel ved blodprøver.

3. Fra 3–4-årsalderen: Når barnet roer seg: Snakk med det om hva det tenkte i situasjonen. Hjelp det med å finne betryggende tanker som forebygging.

For at barnet skal utvikle en god forståelse av sine redselsfølelser, må du ta dem på alvor når de er redde.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning