Slik utvikler barnas løgner seg fra 4 til 12 år: – To ting foreldre gjør, kan føre til at barna lyver enda mer

Pappa: Har du gjort leksene dine?
– Ja, da, jeg er ferdig. (Gunnar, 8)

Mamma: Spurte du Ingrid også om hun ville være med deg og Guri til byen?

– Ja, hun sa hun ikke ville. (Lise, 10)

Alle barn lyver – voksne også

På et tidspunkt vil de fleste foreldre oppleve at barnet sitt bevisst lyver til dem.

Barnet begynner gjerne å eksperimentere med å si ulike versjoner av virkeligheten til forelderen i 4–5-årsalderen.

Det er i denne alderen barnets evne til å tenke abstrakt utvikler seg, samtidig som barnet nå forstår at din virkelighet er ulik fra dets virkelighet.

Så da ligger alt til rette, både nevrobiologisk og psykologisk, for å dikte opp egne sannheter framfor å si det som er sant, altså det vi kaller for å «lyve».

I 4–6-årsalderen vil lyving ofte utprøves med et lite glimt i øyet. Barnet vet at det lyver, og det vet at du forstår dette. Det kan framstå som en liten lek, der barnet sier noe usant, smiler og ser avventende på deg for å se om du avslører bløffen.

Men når barnet kommer i 6-8-årsalderen vil de ha forbedret lyveevnen sin betraktelig, og det bli nå mye vanskeligere for deg som forelder instinktivt å skjønne at du er blitt servert en løgn.

Nå må du kanskje spørre en gang til og dobbeltsjekke med andre hva som har skjedd, eller selv sjekke opplysninger fra barnet. («Nei, det stemmer ikke, tannbørsten din et tørr, den!»)

I 9–12-årsalderen har barnet ofte perfeksjonert lyveevnen, og det kan nå bli relativt håpløst for deg å forstå du blir løyet til.

Fra 12-årsalderen er barnet gjerne like flink som oss voksne til å lyve, og ikke bare det, det forstå også ganske godt om du selv lyver. Og det må vi innrømme, vi lyver alle til en viss grad til hverandre, enten det bare er en «hvit løgn» eller mer alvorlige tilsløringer av fakta.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Lyving får det sosiale samspillet til å gå rundt i utfordrende settinger og er en nødløsning vi alle trenger av og til, for å holde vårt «ytre jeg» fraskilt fra vårt «indre jeg».

Les også: Ekspert avfeier løgn-myte

Tilliten får seg en knekk

Du skal derfor ikke bli så bestyrtet når du først oppdager at barnet ditt lyver til deg. På en måte er barnet i gang med å forberede seg på å mestre et komplisert sosialt samspill, der evnen til å vri på sannheten vil være en ferdighet det vil trenge.

Samtidig blir vi ofte veldig bekymret av at barnet vårt lyver, og kan reagere med sinne mot barnet. Hvordan skal det nå gå med barnet? Hvordan kan jeg stole på det igjen? Kanskje det verste for oss er at tilliten til barnet får seg en knekk.

Å oppdage en grov løgn er for de fleste en stor skuffelse, fordi en kanskje fram til nå har tenkt at en har et veldig sterkt og godt forhold til barnet, og tolker lyvingen som et tegn på at forholdet ikke er så godt som en trodde.

Kanskje vi da føler oss avvist eller mislykket som forelder, hva er det jeg gjør feil? I tillegg får vi merarbeid, nå må vi dobbeltsjekke at leksene faktisk er gjort, at tennene er pusset, at Ingrid faktisk ble spurt om hun ville være med Lisa til byen.

Dette tar tid, det kan være flaut overfor andre, og vi irriterer oss mens vi gjør det.

Men – det er ikke sikkert du gjør noe feil. Det kan faktisk være du gjør en ganske god jobb som forelder.