selektive spisevansker:
Tobias (5) er redd for mat: – Fortvilende å se hvordan han strever
Favorittmaten er kylling-nuggets – men han klarer kun å spise paneringen.
Se for deg at du bestiller en pølse og får servert en brunsnegle i lompe. For barn med selektive spisevansker kan helt vanlig mat gi den samme følelsen, ifølge spesialist.
Mange foreldre kan kjenne seg igjen i at barna deres går gjennom faser der de er skeptiske til matvarer som er nye for dem.
Dette er helt normalt, og barn flest kommer likevel til å venne seg til maten i matkulturen de vokser opp i.
For noen få barn er det ikke slik. Helt vanlig mat, som de fleste barn liker, kan utløse sterk aversjon, protester og i noen tilfeller angst, brekninger og oppkast ved press om å spise uvant mat.
Tobias Gran Engebråten (5) er et av disse barna.
Fakta: ARFID
Avoidant- Restrictive food intake disorder (ARFID) har vært en del av det amerikanske psykiatriske diagnosesystemet fra 2013, og er innlemmet i det nye diagnosesystemet som etterhvert skal implementeres i Norge.
Selektive spisevansker inngår som en del av denne diagnosen, der barn unngår mat, eller visse typer matvarer i en slik grad at det fører til vekttap, manglende vektoppgang og psykososiale vansker. Den skiller seg fra de mer kjente diagnosene bulimi og anoreksi ved at redsel for overvekt eller et forstyrret kroppsbilde ikke er tilstede.
– Det er fortvilende å ha et barn som er redd for mat og se hvordan han strever, særlig i bursdager og sosiale settinger, sier mamma Trine Gran (40).
En trøblete start
Trine kan fortelle om et svært vanskelig forhold til mat som startet allerede da Tobias begynte med fast føde.
Før dette var han mye syk, blant annet med to luftveisinfeksjoner hvor den ene førte til sykehusinnleggelse.
Det skulle senere vise seg at Tobias hadde barneastma, allergi mot melk og egg, samt stramt tungebånd. Det første grøtmåltidet endte med brekninger, slimete pust og tydelig ubehag.
– Det gikk ikke mange måltidene før han viste en tydelig aversjon og motvilje mot å spise. Han kunne putte leker og andre gjenstander i munnen, slik småbarn vanligvis gjør, men aldri mat, sier mor.
Han er nå kvitt allergien og opererte tungebåndet da han var to år, men angsten for mat har vedvart, og også utviklet seg til angst utover selve matsituasjonen.
I Tobias sitt tilfelle er vanskene sammensatte og man kan ane en årsakssammenheng med tidlige negative erfaringer. Barn kan imidlertid ha selektive spisevansker også uten slike opplevelser.
Les også: Symptomer på spiseforstyrrelser hos barn
Som å spise en brunsnegle
I Norge brukes selektive spisevansker som en beskrivende term i utredning og behandling av barn med disse utfordringene.
– Hos barn med selektive spisevansker ser vi et svært snevert og selektivt kosthold. Ofte liker de så få som ti matvarer. Samtidig er de ofte sensorisk overfølsomme, forteller psykologspesialist Helle Schiørbeck ved Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker.
De reagerer ikke bare på smak, men kan reagere på matens utseende og være hypersensitive på lukt, konsistens, temperatur og hvordan maten føles i munnen og i hendene.
De kan brekke seg eller kaste opp dersom de presses til å smake på ukjent mat, og reagerer ofte med angst eller sinne når de opplever press i matsituasjoner.
– De ønsker gjerne å spise det samme som andre, men klarer det rett og slett ikke. De har en reell aversjon mot ukjente matvarer. Den avskyen vi kjenner ved tanken på å skulle spise en brunsnegle kjenner jeg igjen i reaksjonene hos barn som strever med dette, forklarer hun.
Schiørbeck forteller at matens utseende, emballasje, merke eller presentasjon ofte er avgjørende for om det kan spises. Om produsenten endrer innpakning eller design kan det være nok til at matvaren oppleves uspiselig. Dette kan også gjøre det vanskelig for barnet å spise hos andre, eller for familien å reise på ferie, der maten ikke er akkurat som hjemme.
– Det varierer selvsagt fra barn til barn hva som er de foretrukne matvarene, presiserer hun, men ofte er det mat som er lett å kjenne igjen, uten mye farger. Frukt og grønnsaker, rent kjøtt, fisk og blandet mat oppleves ofte som vanskelig å spise.
Les også: Sela (28) ammet døgnet rundt: – Uutholdelige smerter
Liker et fåtall matvarer
Alt dette er kjent for Trine. Hun kan fortelle at Tobias liker et fåtall matvarer, gjerne tørt og sprøtt, og mat uten særlig lukt.
Han er avhengig av næringstilskudd som supplement til et svært snevert kosthold. Heldigvis er dette noe han liker godt.
– Tidligere likte han en spesiell type nudler, men etter at produsenten endret krydderpakningen reagerte han særlig sterkt på den nye lukten, og har ikke spist det siden. Han er veldig nøye på innpakning, matens utseende og form. Endringer fører til ubehag og aversjon, sier mor.
Tobias er interessert i mat og hjelper gjerne til å lage mat, kutte grønnsaker og bake, men smaker nesten aldri. Han er sensorisk overfølsom og reagerer på sanseinntrykk.
– Vi pleier å si at han lukter og hører som en hund, sier Trine.
Derfor trekker han seg ofte vekk fra måltider eller under matlaging, og reagerer sterkt på lukten av ukjent mat. Ofte må han ha ro og hvile etter måltidssituasjoner.
Angsten for mat oppleves også begrensende for familien, og Trine forklarer at hun kvier seg for avslutninger og andre sosiale tilstelninger, som er veldig vanskelige for Tobias.
De tilpasser seg og forsøker å bli med på mye, men må også takke nei til enkelte arrangementer. Tobias er tydelig på hva han selv ønsker, og hva han synes blir for vanskelig.
Les også: Trodde du hvert barn kostet deg én million?
Kresne barn
Det finnes ingen gode tall på hvor mange barn som har en slik spisevanske, men det er viktig å presisere at dette er en sjelden tilstand som ikke må forveksles med kresne faser som er en del av barns normale spiseutvikling, poengterer Schiørbeck.
En undersøkelse viser at rundt en fjerdedel av foreldre til norske toåringer er bekymret for mat og måltider, sier hun
– Det er helt vanlig at barn er skeptiske til mat og er kresne. Men dersom utfordringene varer over lang tid, og heller forsterkes enn avtar, bør man søke hjelp for å få en faglig vurdering av om barnet har behov for behandling. Dette gjelder kun et lite antall barn, men for dem er det viktig å komme i kontakt med noen som har kunnskap om spisevansker, understreker hun.
Her må vi altså skille mellom vanlig kresenhet og de som har en reell spisevanske. Mange barn er skeptiske til enkelte matvarer fra tid til annen. Det er gjenkjennbart for de fleste foreldre.
– Om man har et normalt kresent barn og leser om selektive spisevansker, kan det være lett å tenke at det er noe galt med barnet mitt, sier hun.
Så hvordan vet vi hva som er hva, og når bør vi som foreldre be om hjelp?
Les også: Maja Lena (10) kunne lese som fireåring
Naturlig eller unaturlig skepsis
– Barn liker det de kjenner, og spiser det de liker, sier Schiørbeck.
Når barn er rundt ett år begynner barn å skille mellom det de har erfaring med, og alt som er nytt. Dette er en del av barnets generelle kognitive utvikling, og det påvirker også forholdet til mat.
Barn blir skeptiske til matvarer de ikke kjenner, eller mat som serveres på en uvant måte.
– Denne naturlige skepsisen forsterker seg gjerne fra barnet er rundt 18 måneder til tre års alder. For noen helt opp i 5-7 års alder, forteller hun.
– Samtidig er alle barn ulike. Noen spiser alt, noen spiser små mengder eller foretrekker enkelte matvarer i perioder. Det er helt normalt.
Ifølge Schiørbeck kan det i de første leveårene derfor være vanskelig å skille vanlig kresenhet fra selektive spisevansker. Til forskjell fra barn med selektive spisevansker, er vanlig kresne barn gjerne nysgjerrige på mat likevel. Med gode rollemodeller og normal utforskning vil som regel matrepertoaret øke gradvis.
– Hvis barnet ditt ikke lærer å like ny mat, har et rigid mønster over lang tid, ofte helt fra introduksjon av fast føde og utover den normalt kresne perioden, kan det være tegn på mer enn bare vanlig kresenhet, sier hun.
Hun legger til at helsestasjon, pedagoger i barnehage og fastleger skal ha kompetanse og kunnskap om dette. De kan du snakke med og spørre om råd ved usikkerhet rundt grenseoppganger mellom vanlige utfordringer med mat og spisevansker.
Når bør man få hjelp?
Som forelder kan det være vanskelig å vite når man skal be om hjelp. Også barn som har såkalt normale utfordringer med mat og måltider kan oppleves som så vanskelige at foreldre har behov for veiledning og støtte.
Kjenner du at dette er noe du ikke klarer å håndtere på egenhånd, skaff hjelp. Samtidig er det lett å bli bekymret når man leser om dette, kanskje mer enn nødvendig.
– Kjenn på magefølelsen heller enn på «dr. Google» er Schiørbecks råd. Du kjenner barnet ditt best, du ser om det vokser normalt, har normal vektoppgang, er aktiv og sosial. Om du ser dette, er det sannsynligvis ikke nødvendig å være bekymret. Er du imidlertid bekymret, ta kontakt med fastlegen din eller helsestasjonen, de skal vite hvilke tilbud som finnes i din kommune eller bydel.
Trine har både gode og dårlige erfaringer med hjelpeapparatet. Tobias har fått somatisk oppfølging for allergier og annen sykdom fra han var noen måneder gammel.
– Vi ble mye misforstått og oversett det første året, men har også fått mye god hjelp og oppfølging. Blant annet har BUPA fulgt Tobias fra to års alder og støtten derfra har vært kjempeviktig, sier hun.
Les også: Madeleine (30) merket at noe var annerledes med sønnene – så blir livet snudd på hodet
Selektive spisevansker
Da han var tre år gammel ble han henvist til spiseteamet på Rikshospitalet hvor han ble utredet, og det ble slått fast at han har selektive spisevansker. Her møtte de forståelse, kunnskap, fikk hjelp og oppfølging.
Spiseteamet samarbeider med BUPA, PPT og barnehagen, og Tobias har nå fått innvilget støtteassistent og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Han får i dag god oppfølging for vanskene sine der.
Selv om Tobias og familien får god hjelp har de også opplevd å ikke bli forstått.
– Mange har ønsket å komme med gode råd, men ingen av de vanlige triksene i boka fungerer på Tobias. Det er mange meninger om barn og mat der ute, men ikke nok kunnskap om barn med selektive spisevansker, sier Trine
Hun håper åpenhet kan hjelpe med å spre bevissthet rundt denne spisevansken slik at kunnskapen når ut til flere.
Råd til foreldre med barn som er småspist, kresne eller som har et selektivt kosthold
• Ikke press barnet til å spise mat det er skeptisk til. Press og tvang virker ikke.
• Vær gode rollemodeller: om du vil at barnet skal bli nysgjerrig på en ny matvare, må du vise at dette er godt ved å spise denne maten sammen med barnet. Skjærer du opp gulrøttene i små biter, gjør det samme med din egen mat.
• Pass på at barnet har tilstrekkelig med erfaring og munnmotorisk kontroll til å tygge og håndtere maten du tilbyr. Brød og rå frukt/grønnsaker kan være vanskelig å tygge for små barn.
• Vær tålmodig. For noen kan det ta årevis å lære å like de matvarene som inngår i et vanlig variert kosthold.
• Ta utgangspunkt i de matvarene barnet liker og eksponer det gradvis for lignende matvarer. Varier hvordan du serverer kjent og akseptert mat.
• Ikke snakk negativt om- eller til barnet om utfordringene det har.
• Gjør måltidene til en hyggelig opplevelse.
• La matvarer barnet liker inngå i fellesmåltidene – tilgjengelig for alle. På den måten deler man gode matopplevelser og skaper et inkluderende og hyggelige måltid.
• Dropp mellommåltider som smoothie eller en kjeks på vei hjem fra barnehagen. Det tar bort barnets motivasjon for å spise i hovedmåltidene.
Kilder: Helle Schiørbeck, psykologspesialist ved UiO
Denne saken ble første gang publisert 16/01 2020.
