E: Extraversion (Utadventhet)

Trives best i eget selskap, eller sprudlende sosial?

Foto: Foto: iStockphoto/Monkey Business Images
Sist oppdatert

Tenk deg at du drar ut i skogen med telt. Straks du slår det opp, blir verden delt i to: Den som er innenfor teltet og den som er utenfor. Hvor føler du at du best kan operere? Er det slik at når du har slått opp teltet, har du definert en hjemmebane - det er det du behersker, har kontroll over og trives i. Ut av teltet går du bare når det er nødvendig, for å skaffe mat, hente noe du kan pynte og ordne med i teltet osv. Hvis du gjør det slik er du introvert; du opplever det som en selvfølgelighet at det er hjemmebanen, dvs. det som er innenfor huden din, som er viktigst for deg.

Men kanskje du ikke er slik. Det kan hende du tar det som en selvfølgelighet at det viktige, interessante og spennende er verden utenfor teltet; det er der det foregår og det må du selvfølgelig delta i! Teltet blir bare et (rotete?) tilfluktsrom som du tyr til når du må sove og komme til hektene igjen for nye tokter utenfor teltet. Da er du ekstravert.

Ekstroverte personer liker samvær med mange mennesker, søker spenning og stimulering og kan være aktive til det rastløse. De er gjerne optimistiske og entusiastiske, de har lett for å le og vise følelser.

De introverte (lav på E) er ikke nødvendigvis sky og engstelige, men de trives godt i eget selskap eller sammen med utvalgte venner. De er ikke nødvendigvis pessimistiske eller ulykkelige. Men de har ikke så sprudlende følelser som ekstroverte og er ikke så opptatt av å dele følelser med et stort antall andre.

Eksempler på E-faktorer:

  • Jeg er midtpunktet på festen
  • Jeg trives med alles oppmerksomhet rettet mot meg
  • Jeg trives med folk
  • Jeg innleder samtaler
  • Jeg snakker med mange når jeg er i selskap
  • Jeg er stille blant fremmede (reversed)
  • Jeg liker ikke å tiltrekke meg oppmerksomhet (reversed)
  • Jeg konverserer ikke mye (reversed)
  • Jeg har lite å snakke om (reversed)

E-fasettene:

E1: Varme (Warmth). Varme personer er vennlige og hyggelige, de er flinke til å være "nær" andre. De liker mennesker og knytter gjerne personlige bånd. De som skårer lavt er ikke fiendtlige, men de er mer forbeholdne og reserverte i møte med andre mennesker. Varme er den av E-fasettene som ligger nærmest Medmenneskelighet (A), men den skiller seg ut med vennlighet og hjertelighet som ikke er med i A.

E2: Sosiabilitet (Gregariousness). Høy sosiabilitet betyr sterkt behov for og ønske om samvær med mennesker, gjerne mange mennesker, dess flere dess bedre og morsommere er det. De som skårer lavt søker ikke sterk sosial stimulering, de trives best uten mye sosial ståhei.

E3: Selvmarkering (Assertiveness). Dette handler om så stå frem, å kunne dominere og være sosialt modig. De som skårer høyt snakker gjerne og overbevisende; de blir ofte gruppeledere. De som skårer lavt foretrekker å være mer anonyme, holde seg i bakgrunnen og overlate snakkingen til andre.

E4: Aktivitet (Activity). Høy aktivitet betyr mye energiutfoldelse, høyt tempo og travelhet. De som skårer høyt kan være rastløse, de skyr passivitet. De som skårer lavt er ikke nødvendigvis late, men de holder et mer avslappet tempo til daglig og i livet generelt.

E5: Spenningssøking (Excitement Seeking). De som skårer høyt, liker spenning og sterke opplevelser. De liker sterk og varierende stimulering; de kan ha lett for å kjede seg når det skjer for lite. De som skårer lavt har lite behov for spenning og kan trives der hvor de spenningssøkende kjeder seg.

E6: Positive følelser (Positive Emotions). Denne fasetten dreier seg om tilbøyelighet til å sprudle av lykke og glede. De som skårer høyt ler gjerne og ofte; de er oppstemte og entusiastiske. De som skårer lavt er ikke nødvendigvis ulykkelige, men de er flatere og mindre sprudlende i sitt følelsesliv. Glede og tilfredshet henger sammen med N (Sårbarhet) og E (Utadventhet). Positive følelser er den fasetten i E som er av størst betydning.

Kilder: FFM - Femfaktormodellen av Hilmar Nordvik, Wikipedia (eng)

Denne saken ble første gang publisert 25/02 2009, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også