Bæsj, tiss, promp

Stinkende humor. Favorittema blant barna i barnehagen handler ofte om avføring. Hvordan takler du de illeluktende vitsene?

Bæ, bæ, lille lam, har du noe promp? Du har kanskje fortvilt oppdaget at jo mer du hysjer på barnet, dess flere tabuord kommer det i sangen.

Styrer i Slette barnehage utenfor Ålesund, Trond Gisnås, synes slett ikke det er rart at barna 3-4 årsalderen plutselig begynner å synge eller dikte mye om promp og fis.

- Det er nå barna begynner å boble over av kreativitet i språket. I 3-4 års alderen begynner de ofte å lage egne tekster på sangene og rime om alt mulig. Det å gå på do er en del av hverdagen og da blir det naturlig nok mye tiss og bæsj i diktingen også , sier Gisnås.

For han er det helt selvsagt at barna har sin prompehumor, og de voksne sier bare fra hvis det tar overhånd i situasjoner der det ikke passer, som under måltider.

Les også: Slik tolker du babyens bæsj

Natulig tema

- Det er et helt naturlig tema og det er jo ikke rart at barna er nysgjerrig på det som kommer ut av kroppen, forklarer tidligere professor i førskolepedagogikk, Frode Søbstad.

Han tror humoren rundt temaet begynner allerede på stellebordet. Da skifter man bleie, lager kanskje morsomme lyder og får barnet til å le. Når barnet begynner å trene på potte og do, blir det plutselig veldig interessant med avføring.

Interessen for bæsj starter altså allerede rundt ett årsalderen, men det er først i 3-4 års-alderen det topper seg.

- Det er vi voksne som muligens synes det er ekkelt når barna snakker om bæsj og promp. Da blir det spennende å bruke våre tabuer for å provosere og utfordre oss, sier Søbstad. Ekstra morsomt er det å ta opp temaet rundt matbordet, da er man garantert en konflikt.

Humor og vitsing består gjerne av tema som de ulike aldersgruppene strever med.

I tenårene er det sexvitsene som dominerer, i yrkeslivet vitses det ofte om dårlige sjefer og når vi blir eldre, kan impotens være ingrediens i mange skrøner. Barnehagebarn har sitt å streve med. Samfunnet krever at barnet skal bli renslig og slutte med bleie.

Nødvendig utvikling

Når barn jobber med å få kontroll med sine vitale kroppslige funksjoner, blir bæsje-, tisse- og prompehumoren en måte å takle dette på, sier Sven Svebak, professor i medisin ved NTNU og psykologi ved HiNT. Han har jobbet mye med hvordan humoren kan hjelpe mennesker til å håndtere vanskelige perioder og sykdom.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Les også: Humor som medisin

Han mener humoristisk sans er en av de mest komplekse prosesser som foregår i et menneskes hjerne.

- Anlegg for humoristisk sans er nok genetisk betinget, men alle friske barn vil utvikle en form for humoristisk sans som en del av sosialiseringsprosessen. Små barns humor er konkret og kan virke banal for voksne, men den er tilpasset deres evne til abstrakt tenkning og deres daglige utfordringer. Voksne må gå inn i barnets verden og le med barna som en del av samspillet. Barn må få være barn, sier han.

Les også: Avføringen avslører deg

At noen voksne henger igjen i bæsje- og tissehumoren, har han ingen enkel forklaring på.

- Jeg synes at denne typen humor blir morsom bare når jeg leker med barnebarna mine, men ikke ellers, sier han.

Ulik sans for humor

Noen barn er morsommere enn andre. Er det slik at noen av oss er født med mer humoristisk sans?

- Ja og nei. Det er genetiske forskjeller, men sansen for humor formes uansett som en konsekvens av sosialisering. Derfor har humor mye med personlighet å gjøre. Du kan ha stor humoristisk sans selv om du ikke er den som bruker humor mye i ditt samspill med andre mennesker. Du kan føle deg morsom selv, og det kan gjøre deg munter, sier Svebak.

Et grunnleggende trekk hos mennesker er at de har behov for å leke, og humoren hjelper oss til å komme i en leken modus. Forskning tyder på at mennesker med stor sans for humor er mindre utsatt for sykdom og lever litt lenger, forklarer professoren.