baby som ikke vil spise
Har du en baby som ikke vil spise?
Dette kan hjelpe på appetitten.
– Når babyen skal begynne med fast føde, er det en spennende tid både for foreldre og barnet. Det er en helt ny verden dere sammen skal trå inn i, og ikke alle babyer takler denne overgangen like godt, sier Maiken Walle fra SunnStart.
Hun har bachelor i ernæringsfysiologi og er lidenskapelig opptatt av å gi barn en sunn start på livet i form av sunn mat og matglede.
Babyen vil ikke spise
Det å gå fra melk til fast føde kan nemlig være krevende for en liten baby. Ofte har den lille tatt godt for seg av pupp eller flaske i flere måneder, men når grøten settes på bordet, stopper det opp.
– Hvis dette skjer, vil det første rådet være å begrense pupp eller flaske en periode. Babyen syns kanskje det er veldig godt med melk, og er mett og fornøyd med den maten han eller hun får, sier Nina Løvhøiden.
Hun er klinisk ernæringsfysiolog ved Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvasker.
For noen kan også det å slutte med nattammingen hjelpe til med å få inn en mer normal måltidsrytme.
Les også: Fire oppskrifter på fruktmos til babyen
For mye melk
For mange kan det fungere å redusere mengden melk, men selvfølgelig ikke alle.
– Hvis det ikke hjelper, er det viktig å begynne å lete etter andre årsaker. I blant kan vegringen mot mat skyldes at du forsøkte å introdusere grøt akkurat når barnet fikk enn tann eller hadde vondt i halsen, og at barnet av den grunn forbinder spisingen med smerte eller ubehag, sier hun.
Andre barn er rett og slett veldig bestemte, og vil gjøre alt selv.
– Når vi serverer grøt, er det jo gjerne oss voksne som tar styringen. Dette er det ikke alle barn som trives med. Samtidig er det ikke mulig å la barnet spise helt selv fordi han eller hun ikke er flink nok motorisk til dette ennå, sier Løvhøiden.
La babyen spise selv
Et godt tips kan da være å legge litt grøt foran barnet på en spisematte eller rent bord. Da kan babyen prøve å stikke fingrene i grøten, smake og spise litt selv.
– La også gjerne barnet få en egen skje som det kan føre til munnen, og så kan dere voksne forsøke å styre den litt i riktig retning. Dette kan gi følelsen av å klare seg mer selv, sier hun.
Matvarer som ofte faller i smak:
- Søtpotet
- Svisker
- Gnagekjeks (fra seks måneder)
- Grøt med smoothie eller fruktmos
Kilde: Maiken Walle fra SunnStart.
Tips som kan funke:
- La barnet spise selv
- La barnet holde en egen skje i hånden mens du mater med en annen skje
- Bland litt morsmelk i mosen slik at den får en gjenkjennelig smak
- Pass på at maten ikke er for varm eller for kald
- Test ut om barnet ønsker andre konsistenser
Kilde: Maiken Walle fra SunnStart.
Det å gi barnet en egen skål, kan også være et alternativ, men det kan fort ende med at skålen ender i gulvet.
– Det blir ikke så mye mat når barnet spiser selv, men det er en god start. Når barnet først har fått smaken på maten, hender det også at det er mer villig til å mates fordi det smaker så godt og det merker selv at det ikke går fort nok når det skal gjøre alt selv, sier hun.
Les mer: Slik lager du babygrøten selv
Skeptiske barn
Også Walle ber foreldre huske at det å lære seg å spise krever mye av babyen.
– På samme måte som med det meste annet innen utvikling av nye ferdigheter hos barnet, kan det også her være store individuelle forskjeller fra barn til barn. Noen biter over gaffelen med stor iver, mens andre er mer reserverte eller til og med skeptiske, sier hun.
Walle forteller at det er mange muskler som skal samarbeide når maten skal svelges ned, og at overgangen fra helt flytende til mer tyktflytende, eller til og med fingermat, krever motorikk som barnet ikke har behøvd å bruke tidligere.
– Da er det viktig at vi som foreldre er tålmodige og at vi veileder, men aldri presser. La barnet prøve seg frem i eget tempo, sier hun.
God sittestilling
Løvhøiden anbefaler også å ha fokus på sittestillingen. Det at barnet sitter vondt, kan også føre til at han eller hun ikke vil spise.
– Få barnet opp til bordet og sett det godt til rette. Forsøk selv å ligge bakover å spise eller drikke, det er ikke spesielt behagelig og gjør det vanskelig å svelge, sier hun.
Hvis barnet er lite velvillig til å smake på ny mat, er det også greit å la det delta i familiens måltider mens det kun observerer dere andre. La også gjerne noe du spiser, som barnet kan like og klare å spise, stå innenfor rekkevidden til barnet.
– Ikke press på hvis barnet ikke vil ha maten. Forsøk heller å se om lysten på mat blir større når dere spiser. For noen barn kan det å spise sammen med flere være lettere, nettopp fordi mamma og pappa har fokus på annet og ikke stresser så mye med spisingen, sier hun.
Husk for øvrig at barnet ditt gjør så godt det kan.
Les også: Slik finner du ut om babyen er allergisk mot kumelkprotein
Vanskelig å svelge
Konsistensen er viktig den første tiden, og det at barnet spytter ut maten igjen, kan like gjerne skyldes vanskelig konsistens som en smak barnet ikke liker.
– Egentlig er jo det at barnet spytter ut maten et godt tegn. Det er ikke alle barn som klarer det, og da risikerer de å svelge noe de ikke mestrer og kan sette det i halsen eller kaste det opp igjen, sier hun.
Forsøk først med nesten flytende grøt og avanser etter hvert til tykkere konsistens. Sliter den lille med klumper i maten, er det bare å gå tilbake til mer most mat igjen og vente litt med mat med biter.
– Når det gjelder smaker, er det lurt å la barnet smake på ting hver for seg. Da finner du ut hva han eller hun liker og ikke, noe som kan være vanskelig med et middagsglass der mange smaker er blandet. Husk imidlertid at det kan ta tid å lære seg å like en smak. Vi sier derfor at barnet må smake på noe minst 15 ganger før vi kan si at det ikke liker det, sier hun.
La barnet fortelle
Ta dere tid til å prøve dere frem for å finne ut hva ditt barn liker best.
– Noen barn foretrekker kanskje å starte med tyntflytende føde, mens andre heller vil spise fingermat og mat de kan gnage på. Det kan være greit å ha i bakhodet at det er barnet som skal fortelle deg hvordan det ønsker å spise, sier hun.
Det er altså ikke du som mor eller far som skal bestemme deg for en teknikk du ønsker for ditt barn.
– Følg barnets signaler. Dette er spesielt viktig nå som er det er blitt mer og mer vanlig å innføre fast føde tidlig. Mange foreldre ser for seg hvor gammel de tenker at barnet skal være når det skal begynne å spise og glemmer å se hva barnet egentlig er klar for. Alt mellom fire og seks måneder er helt greit for oppstart av fast føde, sier hun.
Les også: Sjekk hva babyen kan spise og når
Ikke stress
Hvis introduksjonen av fast føde ikke går helt som du hadde forestilt deg i starten, er Walles beste råd å ikke stresse.
– Barnet merker veldig godt hvis mor eller far sitter med falkeblikk under måltidet. Mat skal være moro og dette er noe som skal utforskes. La barnet være med deg når du lager mat, la det leke med maten, skvise den mellom fingrene og putte den i munnen, sier hun.
Alt dette er en del av læringsprosessen.
– Hvis dere derimot har holdt på en stund og det ikke er tegn til bedring, kan det være verd å ta kontakt med helsesøster for å få hjelp til å finne teknikker som passer for akkurat deres barn. Det er enormt store forskjeller på barn, og det er derfor viktig å se situasjonen fra deres utgangspunkt, sier hun.
La helsesøster observere
Løvhøiden bekrefter dette.
– Finner du ikke ut av hvorfor barnet ikke spiser, er det på tide å få hjelp for eksempel på helsestasjonen, sier hun.
Det beste vil ifølge Løvhøiden være hvis helsesøster har tid og mulighet til å observere et måltid.
– Eventuelt kan du filme et måltid hjemmefra som helsesøster kan se på. Da er det lettere for helsesøster å komme med forslag som kan hjelpe deg og barnet ditt, sier hun.
Vær for øvrig våken og bruk sunn fornuft, og ha i tankene at ditt egne forhold til mat kan smitte over på så små barn.
Les også: Dette gjør du dersom babyen plages med refluks
Vondt av maten
Og selv om skepsis og usikkerhet rundt alt det nye ofte er grunner til at barn ikke vil spise, er det viktig å ha i bakhodet at det hos noen barn kan være helt andre årsaker.
– Barnet kan for eksempel ha kort tungebånd og dermed ha problemer med å føre maten bakover i svelget. Det kan også ha vanskeligheter med å svelge, sier Walle.
Noen barn kan dessuten ha allergier og dermed vegre seg for inntak av mat de får vondt av.
– Dersom du mistenker at det kan være en fysiologisk årsak bak barnets aversjon mot mat, er det viktig at du tar dette opp med helsesøster eller lege, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 12/06 2017, og sist oppdatert 12/04 2018.
