Lykkelige barn
10 tegn på at babyen din er lykkelig
Det er lettere å se enn du kanskje tror.
Opplever du noe av dette har du en lykkelig baby:
• Du klarer å roe barnet ditt når det er urolig.
• Babyen lener seg inntil deg når du holder den.
• Babyen spiser godt sammen med deg.
• Babyen er myk og god i kroppen.
• Du og babyen har ofte øyeblikk med delt glede og øyekontakt.
• Babyen får støtte av deg når det søker blikket ut eller bare trenger en pause.
• Babyen din liker forutsigbare leker som «borte, titt tei».
• Babyen din søker deg og roer seg mer hos deg enn hos andre.
Nybakte foreldre vil gjerne gjøre det beste for det lille underet som er født. Men hvordan vet vi at babyen har det bra?
Det finnes flere tegn som kan fortelle deg dette.
Les også: 10 enkle råd som gir barnet ditt en lykkelig barndom
Barnet utvikler seg masse de første seks månedene og trenger hjelp fra deg for å finne ut hva det føler.
Bygge barnets selvfølelse
– Babyen lærer hvem det er ut fra hvordan det blir møtt. Klarer du å sette deg inn i hvordan barnet har det vil det hjelpe barnet. Når du som mamma eller pappa hjelper barnet med å roe seg, bekrefter du barnet. På denne måten har du startet med å bygge barnets gryende selvfølelse, sier psykologspesialistene Ida Brandtzæg og Stig Torteinson ved Nic Waahs Insititutt under Lovisenberg Diakonale Sykehus. De har lang erfaring med sped- og småbarn.
Trenger ikke smile alltid
Etter hvert som du lærer babyen din å kjenne vil du ofte kunne føle om babyen er lykkelig og har det bra. Det kan være verdt å vite at selv om babyen din ikke smiler eller pludrer, så trenger ikke det bety at den er ulykkelig for det.
Babyer er ulike, og er du nysgjerrig på din nyfødte vil du etter hvert finne ut hva som skal til for at nettopp din baby har det bra.
Her er de 10 tegnene:
1. Smil
Svaret på at et spedbarn har det bra, er i utgangspunktet intuitivt og enkelt: Babyen smiler. De fleste av oss vil lett klare å se det. Fra to uker viser babyen de første tegn til å smile. Gled deg over alle smilene – de aller første smilene er kanskje ikke bevisste svar fra barnet, men mer en slags stemningsrapport fra barnet til deg.
2. Blikkontakt
Barn kan se med en gang de er født, og de kan holde blikket festet i kortere eller lengre tid. Allerede fra første dag kan mange friske nyfødte se på ansikter og følge deg med blikket. To uker gamle kan babyen følge bevegelser og gjenkjenne ansikter. Fire til seks uker gammelt kan barnet følge og holde blikket festet på for eksempel en leke. Barnets egne hender blir interessante og spennende fra to til tre måneders alder.
3. Gråt som avtar
Selvsagt gråter spedbarn både når det er trøtt, sultent, trenger ny bleie og er utilpass, men fornøyde barn gråter ikke mer enn når det trenger oppmerksomhet for å dekke sine primære behov. Lær deg å tolke babyens gråt. Nyfødte babyer gråter, men gråten kan tilta både i styrke og varighet over de første månedene. Gråten avtar som oftest fra fire til seks 6 måneder. Gråter barnet mye og du ikke får kontakt med det, vil du forstå at det ikke har det bra. Er du usikker, så ta kontakt med helsesøster eller andre fagpersoner.
4. Pludrer
Det skjer som regel fra to til tre måneders alder. Babyspråk er den talemåten de fleste foreldre automatisk bruker når de snakker til babyer. Vi har lysere stemme, vi bruker enkle setninger, vi gjentar ytringer mye, og vi stiller mange spørsmål. «Er Emma sulten? Ja, nå skal Emma få mat, Emma skal få deilig mat.» Vi foreldre gjør det naturlig, fordi det fanger babyens oppmerksomhet. Babyen foretrekker babyspråk, eller barnerettet tale (BRT) fremfor voksenrettet språk. Babyspråk hjelper barn til å lære ord, og en varm, følsom stemme vekker gode følelser i barnet. Jo mer ekstrem artikulasjon av vokaler foreldre har, dess bedre er barna til å skille mellom språklyder, og det har en positiv betydning for barns språkutvikling. Babyen elsker «dikkedikk» og «duttidutt». Pludringen er svært positiv for barnets språkutvikling.
5. Oppmerksomhet
Babyens opplevelser vekker følelser, men babyen klarer ikke å skille mellom dem. Det må vi foreldre hjelpe babyen med. Noen barn vil lett veksle mellom søvn og våkenhet, mens andre må ha hjelp til å finne rytmen. En baby kan ta brystvorten og suge melk med en gang, mens en annen må ligge i riktig leie og ha ro. Fra rundt tre måneder tar barnet mer aktivt kontakt ved å studere ansiktet ditt og komme med lyder. Noen babyer tåler mye oppmerksomhet, mens andre ønsker mer ro og blir urolig av å ha mange rundt seg.
6. Rutiner
Fornøyde babyer er glade i gjentagelser og faste rutiner – som å sove, spise og kose i vante og rolige omgivelser. Når du kjenner babyen godt vil du se når babyen er moden for variasjon. Babyer er sensitive for alle sanseopplevelser, lyder, lys og skiftninger i stemning. Noen babyer sover derfor dårligere borte på besøk. Da kan du gi babyen mer og mer utfordringer, la det sove i et rolig rom, ikke la det gå fra fang til fang eller ligge på gulvet mens storfamilien snakker rundt det.
7. Stemme
Bruker du en variert, rolig og emosjonell stemme og forteller babyen din hva du gjør, kan du roe ned babyen din. «Nå skal vi skifte bleie». «Nå skal vi gå inn i stua». Noen ganger må du bysse babyen og gi smokk, andre ganger er det nok å bruke stemmen, skifte bleie, synge eller rugge babyen på rumpa hvis det er urolig i magen. Når du snakker med barnet må du ofte vente før barnet responderer, fordi nervesystemet er umodent. I disse øyeblikkene gjør du likevel noe viktig fordi det bidrar til å utvikle spedbarnets selvfølelse og hjerne og styrker forholdet mellom dere. Kanskje vil du oppleve at babyen snur seg mot deg når du lokker med stemmen din.
8. Forelskelse
Fra rundt en til to måneder og til seks måneder skjer det store forandringer. Hjernen er mer utviklet og babyen vil aktivt søke kontakt. I denne fasen kan babyen være ordentlig forelsket og lykkelig sammen med deg. For å kunne oppleve dette må du være til stede for babyen. Babyen elsker kontakt ansikt til ansikt, og lærer hvordan vi kommuniserer følelser gjennom ansiktsuttrykk og stemme. Babyen lærer også at det kan påvirke omgivelsene, noe som også er med på styrke barnets videre selvfølelse.
9. Følelser
Vi foreldre må hjelpe barnet til å finne ut hva det føler. Babyer er ulike og noen trenger mer hjelp til dette enn andre. Det handler om at når barnet er fornøyd deler du følelsen, og når det snur seg bort venter du til det kommer tilbake til deg. Snakk med barnet om det du tror det føler inne i seg: «Åh, er du trøtt du da?» Vis glede over barnet og vent tålmodig på respons. Hjelp barnet gjennom overganger som «der var bleia på», «nå skal vi kle på dressen». Vær rolig sammen med barnet når det ikke har det greit, men vis at du forstår hva barnet føler. Det er med på å utvikle barnets selvfølelse. Får babyen delt sine følelser helt fra starten, gir det barnet muligheten til å bli kjent med seg selv, og det vil hjelpe barnet med å roe seg selv når det blir eldre.
10. Ro
Klarer du å roe barnet ditt når det er urolig er det et tegn på at det har det bra. Du vil helt sikkert oppleve at babyen også søker deg og roer seg mer hos deg enn hos andre. Det viser at babyen din har det bra og er lykkelig.
Kilder: Klinisk spesialist i sykepleie og stipendiat på oppfølging av for tidlig fødte barn, Inger Pauline Landsem, ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU, Kjellrun Thora Englund, som har skrevet doktorgradsavhandling om babyspråk og psykologspesialister Ida Brandtzæg og Stig Thorsteinson ved Nic Waals Insititutt under Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Denne saken ble første gang publisert 08/04 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.