Denne planten du virkelig IKKE vil ha i hagen
«Skrekk-ugresset» kan bli over tre meter høyt og er nesten umulig å bli kvitt.
Publisert
– Oppdager du denne planten i hagen må du handle umiddelbart. Ellers kan du få en stor utfordring i løpet av kort tid, sier miljørådgiver i Tvedestrand kommune, Martin Due-Tønnessen til Klikk.no
Han snakker om den høyreiste og hurtigvoksende ugresset parkslirekne.
Pakslirekne er en flerårig plante som kan bli over tre meter høy. Den vokser fort, formerer seg svært effektivt og er ekstremt vanskelig å utrydde.
Planten trenger bare en del på én centimeter fra rotsystemet for å kunne lage en ny plante. Også planterester fra stilken kan etablere nye planter.
Ugresset er en pest og en plage i mange land og er på 37. plass på listen over de 100 verste fremmedartede i verden.
I Storbritanna er planten så fryktet at er kjent for å skremme boligkjøpere og svekke verdien på boliger.
Ifølge en rapport kan planten redusere den totale boligverdien i kongedømmet med så mye som 20 milliarder pund, skriver The Guardian.
Ute av kontroll
Den kom til Norge på 1800-tallet som prydplante fra Øst-Asia og var lenge en populær hageplante fordi den vokste veldig fort og ga skygge.
– Men etter hvert har den kommet ut av kontroll og blitt et vanskelig ugress, forteller planteforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) Wiktoria Kaczmarek-Derda.
Hun forsker på bekjempelse av ugress, deriblant parkslirekne.
– Problemet med arten er at den danner tette bestander og på den måten fortrenger den hjemlige vegetasjonen. Den har spredd seg mest ved kystområder, men planten finnes i hele landet helt opp til Tromsø. Den er veldig hardfør og trenger ikke mye for å vokse.
– Det er en drittart som bare vil vokse seg større, og den er nesten umulig å bli kvitt. Ingen har hittil virkelig knekt koden for hvordan man skal få bukt med denne planten, sier Martin Due-Tønnessen i Tvedestrand kommune.
Les også: Slik blir du kvitt skvallerkål
«Forfulgt» av planten
I Tvedestrand har planten havnet i medienes søkelys i forbindelse med at kommunen startet et prosjekt for å få fjernet et felt med planten da de bygde en barnehage for noen år tilbake.
– Da gravde vi plantematerialet tre meter under bakken og la duk over. Dette fungerte godt, men problemet er fortsatt ikke løst, siden planten fortsatt lever videre i utkanten av området som ble gravd opp. Her har vi sprøytet et par år.
– Det er en kamp og den er ennå ikke har vunnet, konstaterer han.
Miljørådgiveren har et i det hele tatt et anstrengt forhold til veksten. Den forfølger ham nemlig ikke bare på jobb, men også privat.
Kampen mot ugresset i hans egen hage har pågått i 20 år, og først nå øyner han et håp om at kampen kan være vunnet.
– Jeg har hatt en liten forekomst i min egen hage som jeg har luket vekk fortløpende noen ganger i sesongen. Jeg knekker den av for hånd ved nederste ledd og legger stilkene tørt i en haug der jeg har kontroll på dem, slik at de ikke kan sette nye skudd, forteller han.
På denne måten har han svekket planten over tid.
– Om man ikke har et sted å legge det tørt, er den sikreste måten å kaste det i søppelsekker og levere dem til forbrenning/restavfall, forteller Due-Tønnesen.
Slik bør du bekjempe parkslirekne
Bekjempelse av parkslirekne er med andre ord svært krevende.
Due-Tønnesen og Kaczmarek-Derda mener imidlertid at det er håp om å ta knekken på ugresset på egen hånd. I alle fall om det er snakk om små forekomster.
Men om du skal lykkes, må du være nøye, utholdende og tålmodig.
– Det er en fremmed og invaderende art som det er forbudt og spre i Norge. Den kan ikke plantes ut. Hvis du har den i hagen, så er du ikke pliktig til å fjerne den, men du bør passe på at den ikke sprer seg videre fra din tomt, sier hun.
– Det er best å overlate jobben til fagfolk, men hvis man bestemmer seg for å utføre bekjempelsen selv, så bør man gjøre research og gjøre ting riktig. På små bestander synes jeg det er lurt å gjøre tiltak så lenge man har kunnskap om arten.
Klipping og duk
Med andre ord: Les videre før du foretar deg noe:
Dersom man ikke er nøye og bruker feil tiltak risikerer man nemlig at ugresset bare sprer seg enda mer.
– I egen hage kan man klippe ned planter så lavt som mulig (rett over bakken) og tildekke arealet med en tykk duk (minst 1,5 mm tykk) for å skape en fysisk hindring for utviklingen av overjordiske deler. Duken bør gå et godt stykke ut på hver side, fordi jordstenglene kan løpe ut fra duken og sette nye skudd ved siden av. Dersom dette skjer, må man klippe de nye skuddene ned kontinuerlig. Det er lurt å legge noe tungt over så duken sitter godt på jorda.
– Det er viktig at du håndterer avkutta planteavfall på en fornuftig måte og at det ikke blir dumpet hvor som helst. Når du klipper planten, kan du legge den på en presenning i solen slik at de overjordiske delene tørker og du er sikker på at det dødt. Når stilkene er helt tørre og brune er de døde. Videre kan materialet brennes på stedet.
– Du kan også levere planterestene til godkjent deponi eller til forbrenning som restavfall. Noen godkjente gjenvinningsanlegg har også egen dumping for fremmede og invaderende arter. Spør på gjenvinningsstasjonen, oppfordrer Kaczmarek-Derda.
Kaczmarek-Derda understreker at man ved store forekomster bør kontakte profesjonelle aktører.
Det er nemlig bare ett middel som er lov å bruke på udyrka arealer og som har vist seg virkelig effektivt for å bekjempe ugresset, og det er plantevernmidler som inneholder glysfosat. Midlene med riktig mengde glysfosat, kan imidlertid kun håndteres av fagfolk med særskilt tillatelse.
– Som hageeier så har du kun noen få alternativer: Enten klipper du den ned og tildekker bakken, graver opp, eller så bruker godkjente hobbymidler for det, men disse vil trolig ha en svakere effekt enn yrkespreparater. Hvis du skal bruke kjemiske yrkespreparater mot planten, må du ha sertifikat og dermed må du kontakte fagfolk, forteller NIBIO-forskeren.
Les også: Den ene kan sende deg rett på sykehus: Ser du forskjellen på disse plantene?
Kan man grave opp røttene til parkslirekne?
– Er det mulig å grave opp og fjerne røttene og hvordan går man frem i så tilfelle?
– På små bestander kan man grave opp den underjordiske delen. Mest effekt får man ved å fjerne skuddklumpene og jordstenglene. Da fjerner du mye energi for skuddklumper som vil normalt skyte nye grønne skudd over bakken. Jordstengel- og stengelbiter må ikke bli liggende i kontakt med jord eller i kontakt med rennende vann på grunn av sin evne til etablering med minimale plantedeler.
Til tross for at man graver opp så mye røtter som mulig, må man være forberedt på at den kommer tilbake fra mindre deler og at det kan bli en langvarig kamp, advarer forskeren.
– Med fjerning av røtter vil man oppnå å svekke bestanden, men du bør jobbe konsekvent gjennom flere sesonger. Når den kommer opp, så kan du grave den opp så raskt som mulig. Jo større den blir, jo mer kraft får den til rotsystemet, sier hun.
Slik sprer parkslirekne seg
Selv om planten har eksistert i Norge siden midten av 1800-tallet, er det først i de senere år at den har vokst seg til et så stort problem at den virkelig har blitt rettet fokus mot.
Kaczmarek-Derda og Due-Tønnessen forteller at dette henger sammen med at bruken av gravemaskiner og andre anleggsmaskiner har økt veldig de siste tiårene.
– Ettersom planten ikke sprer seg med frø i Norge, er det typisk at den sprer seg med gravemaskiner. På min tomt vokste forekomsten akkurat over der vann og kloakkrørene går, så det har mest sannsynlig blitt bragt dit av en gravemaskin som har hatt planterester i belter eller i skuffen, sier Due-Tønnesen.
– Den sprer seg med rotbiter og stengelfragmenter. Med de underjordiske delene er det nok med en bit på én centimeter for gi opphav til en ny plante, og siden rotsystemet er veldig stort så er det ganske fort gjort å få med seg materiell når man for eksempel holder på med veiarbeid, sier Kaczmarek-Derda.
Det er også vanlig at planten sprer seg dersom man klipper stengler og dumper de i bakken.
– Dersom man flytter jord med parkslirekne fra et sted til et annet, så sprer det seg nesten alltid, sier hun.
– Det er også typisk at den sprer seg langs elver ved at plantedeler forflytter seg med vannet. Eller langs trafikkerte veier: Hvis man driver kantslått langs veier, så kan den flyttes fra et sted til et annet fordi det henger fast i maskiner.
Les også: (+) Naboen har plantet hekk inn på vår tomt. Vi vil ikke ha hekk, kan vi be ham fjerne den?
Hageeiere bør være obs ved graving
Due-Tønnessen forteller at mer omfattende bruk av anleggsmaskiner har bidratt sterkt til spredningen
– I vår tid graver vi mye mer enn før. Nå skal vi ha gravemaskiner til «alt» fordi det er så enkelt og billig å bruke gravemaskin sammenlignet med før i tiden. Mine foreldre ville for eksempel aldri brukt gravemaskin til å gjøre endringer i hagen, men ville gravd for hånd. De ville heller ikke har flatsprengt hele tomten for å bygge hus, men bygget på den flateste delen av tomten.
– Før hadde man gjerne en septiktank, mens nå graves det i lengre traseer til både vann og kloakkleninger, fiber osv. Vi ser også at andre uønskede planter som gyvel og lupiner også sprer seg med flytting av masse i forbindelse med veibygging.
– Bør folk flest stille krav til entreprenørfirmaet skal dokumentere at utstyret er godt rengjort før man gir klarsignal for et graveoppdrag?
– Det går i alle fall an å spørre om hvor de gravde sist. Har de jobbet med stein, er jo saken grei, men dersom de har jobbet i et område der det finnes parkslirekne så er det viktig å få vasket maskinene godt, sier han.
– Som hageeier bør man dessuten følge med i etterkant av graving på eiendommen. Parkslirekne har en urolig evne til å sette vegetative skudd, og dersom man skulle oppdage parkslirekne, er det viktig å ta grep så raskt som mulig for å unngå store problemer i årene som kommer.
Ny metode kan ta knekken på parkslirekne
Ugressforsker Wiktoria Kaczmarek-Derda kan fortelle at de for tiden forske på en ny teknikk for å ta knekken på ugresset med dampteknologi.
– Ved utbygging av veier, jernbane og eiendommer flyttes store mengder av matjord. Hvis denne planten har etablert seg i et område, så må matjorda deponeres som avfall, noe som er veldig ufornuftig. Hvis denne planten har etablert seg i et område, så kan ikke jorden brukes videre. Derfor jobber vi i prosjektet «RessursRetur» med metoder for å friske opp jorda, forteller hun.
Ideen er at oppvarmet damp kan ta knekken på planten og rense jord slik at jorda kan brukes videre
De har drevet forsøk i fire år og resultatene er lovende.
– Forsøk på 10 cm jordstengler av hybridslirekne, som er en art fra samme familie, har vist at det er mulig å uskadeliggjøre arten, men at man trenger temperaturer opp mot 90 grader i tredve sekunder. Så det kan være en effektiv metode for større prosjekter, men dette må testes mer.
Kaczmarek-Derda forteller at spesialmaskiner kan utføre denne damp-prosessen på stedet for eksempel i forbindelse med veiutbygging.
Dessverre for hageeiere er dette neppe en aktuell metode for privatpersoner med det første.
