patrisiervilla

Huset som flommer over av lys

Nadia Lassen er alt annet enn lyssky. Hennes nye patrisiervilla i København er bygget slik at dagslys strømmer inn fra alle retninger.

PATRISIERVILLA: Nadia Lassen sin nye patrisiervilla i København er bygget slik at dagslys strømmer inn fra alle retninger. Fra kjøkkenet er det fri sikt inn i spisestuen.
PATRISIERVILLA: Nadia Lassen sin nye patrisiervilla i København er bygget slik at dagslys strømmer inn fra alle retninger. Fra kjøkkenet er det fri sikt inn i spisestuen. Foto: Filippa Tredal
Sist oppdatert

Kjøkkenet i patrisiervillaen til Nadia Lassen flommer over av lys, det er som om selve sommeren strømmer inn gjennom vinduene og sprer et gyllent skjær over det luftige rommet.

– Ja, her kommer lyset inn fra alle fire himmelhjørner, det er virkelig deilig, sier Nadia til Bonytt.

Lyset skyldes ekstra store vinduer, 3,2 meter under taket og store, doble dører ut til terrassen. I tillegg reflekterer de hvite veggene lystig alt lyset.

– Kjøkkenet ligger i en del av huset som vi har bygget på, slik at vi hadde muligheten til å få det akkurat som vi ville. Innredningen er plassbygget av en snekker helt etter våre ønsker. Det var viktig med en stil som kler huset, derfor virker det som om kjøkkenet har vært her i alle år.

Les også: - Leiligheten er lys og varm, vi blir glade av å bo her

Patrisierstil i Københavns velstående område

Huset til Nadia ligger i Frederiksberg – en del av København, i et utpreget stille og velstående villaområde med store, grønne parker og trendy handlegater. Hun kjøpte huset med sin eksmann for fire år siden, den gang sto et søtt, lite, gult murhus på eiendommen.

Nadia og familien kjøpte en liten, gul murmestervilla på 100 kvadratmeter. Da huset sto ferdig renovert i 2016 var det dobbelt så stort, hvitmalt, med mansardtak, smårutete vinduer og enkle kurver i ornamentikken.

– Vi har holdt huset i en stil som kler området. Målet var at det skulle se ut som det alltid har stått her, selv om så godt som alt på huset er nytt, sier Nadia Lassen.

– Jeg faller for hus med sjarm og sjel, også renoverer jeg dem til å passe familiens behov og min sans for estetikk. Men det er alltid med referanse til området og omgivelsene, sier Nadia.

– Målet med ombyggingen var at vi skulle ende opp med et hus som ser ut som om det alltid har stått her.

Og det har lyktes. Huset er i dag dobbelt så stort og hvitmalt. Det har mansardtak, smårutete vinduer og enkle kurver i ornamentikken – typisk for de nybarokke patrisiervillaene som preger området. Den innvendige dekoren følger opp, i hovedsak ved å vektlegge arkitektur og materialbruk.

Ordet patrisier var opprinnelig brukt om den romerske adelsklassen. Fra middelalderen til tidlig moderne tid ble det brukt til å beskrive adel og høyborgerskap i Europa.

Vi sier patrisiervilla om hus bygget av og for overklassen, spesielt rundt 1900-tallet. Stilen er preget av tunge, sluttede former. Bygningene har gjerne fasader av stein eller mur, og er dekorert i stilartene nybarokk, nyrokokko og jugend.

Slik ser villaen til Nadia ut med mansardtak.
Slik ser villaen til Nadia ut med mansardtak. Foto: Filippa Tredal

Mansardtak er et bratt skråtak i to soner, ofte med vinduer på den bratteste delen, slik at man får ekstra areal i loftsetasjen.

Taket er navngitt etter den franske arkitekten François Mansart (1598-1666), og stilen ble igjen populær rundt 1850 i Frankrike og mot slutten av århundret i resten av Europa. I Bergen ble denne type tak forbudt i 1830, da takvinkelen ble fastsatt til maks 45 grader for å sikre tak som var mulig for brannmenn å gå på.

– Den største utfordringen med å bygge nytt er å evne å tilføre personlighet, slik at ikke alt ser glatt og pregløst ut, sier Nadia.

En plassbygget trapp preger hallen, med tung håndløper, svungne linjer og bare trappetrinn ser den ut som den har eksistert siden begynnelsen av forrige århundre. Gjennomgående veggpaneler og gulv i fiskebenstil likeså. Selv om referansene ligger hundre år tilbake i tid, er resultatet utpreget moderne og nytt. Et kunststykke som krever sin kvinne.

Les også: Med sjøen som nærmeste nabo

Og det ble lys

For to år siden, omtrent samtidig som huset sto ferdig, solgte Nadia sin del av designfirmaet by Lassen, som hun selv var med å grunnlegge i 2008.

Nadias kjøkken er plassbygget av en lokal snekker, og malt i fargen Neutral Grey 3 fra Flügger. Gulvlistene er like høye som på veggpanelene i resten av etasjen, som også er en historisk detalj i huset. Veggene er malt i ren hvit, med noen enkle Flex-hyller fra Gejst. Gulvet i keramisk flis er lagt i fiskebensmønster, i en farge som varmer rommet like mye som alt sollyset som strømmer inn de mange, store vinduene.
– Vi ofret gladelig muligheten for overskap for å få plass til enda flere vinduer, sier Nadia.
Ikke at kjøkkenet lider av offergavene; her er mer enn nok plass til oppbevaring.
Nadias kjøkken er plassbygget av en lokal snekker, og malt i fargen Neutral Grey 3 fra Flügger. Gulvlistene er like høye som på veggpanelene i resten av etasjen, som også er en historisk detalj i huset. Veggene er malt i ren hvit, med noen enkle Flex-hyller fra Gejst. Gulvet i keramisk flis er lagt i fiskebensmønster, i en farge som varmer rommet like mye som alt sollyset som strømmer inn de mange, store vinduene. – Vi ofret gladelig muligheten for overskap for å få plass til enda flere vinduer, sier Nadia. Ikke at kjøkkenet lider av offergavene; her er mer enn nok plass til oppbevaring. Foto: Filippa Tredal

– By Lassen har vært min baby og det var ikke lett å gå, men jeg var fortsatt ung og hadde lyst å gjøre noe eget. Derfor solgte jeg meg ut, selv om jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre i stedet, sier Nadia.

Men jobbene lot ikke vente på seg. I februar i år lanserte hun lampefirmaet Nuura sammen med sin tidligere partner i by Lassen, Peter Østerberg, og designeren Sofie Refer, og i april ble det kjent at hun og Peter Østerberg har kjøpt seg inn i designselskapet Gejst.

– Når jeg så Sofies lampedesign ga det bare mening. Jeg har alltid vært opptatt av lys, det betyr mye for meg og mitt velvære. I rom med mangel på lys trives jeg dårlig, sier Nadia.

Selv om dette var medvirkende til at det ble akkurat lamper hun skulle holde på med, var det friheten som lokket mest.

– Med grunnlag i Sofies design kunne vi begynne helt forfra og gjøre tingene slik vi synes de er riktige. Det føles godt, sier Nadia, som samtidig synes det er spennende å beholde en fot i designverden gjennom Gejst.

Selv om hun selv ikke designer produkter, er hun svært opptatt av design.

– God design betyr mye for meg. Pene ting får meg til å føle meg vel og jeg trives best når rammene er gode. Jeg har alltid renovert boligene våre slik at omgivelsene passer til meg og oss, heller enn at vi tilpasser oss rammene, sier hun.

Les også: Gammelt og nytt i Bygdøy allé

Spisestuen ligger rett innenfor kjøkkenet og har utgang til terrassen gjennom to doble dører. Ved bordet Hector fra Eberhart inntar familien de fleste måltider, selv om det går fint an å sitte ved kjøkkenøya. Rundt bordet står Mauren-stolene av Arne Jacobsen, gulvteppet er fra Craft Sisters i København og taklampen er modellen Miira 6 fra Nuura. Gardinene i velour er fra Brandsborg, hyller og sidebord fra by Lassen. Gulvet er eikeparkett lagt i fiskebensmønster.
Spisestuen ligger rett innenfor kjøkkenet og har utgang til terrassen gjennom to doble dører. Ved bordet Hector fra Eberhart inntar familien de fleste måltider, selv om det går fint an å sitte ved kjøkkenøya. Rundt bordet står Mauren-stolene av Arne Jacobsen, gulvteppet er fra Craft Sisters i København og taklampen er modellen Miira 6 fra Nuura. Gardinene i velour er fra Brandsborg, hyller og sidebord fra by Lassen. Gulvet er eikeparkett lagt i fiskebensmønster. Foto: Filippa Tredal

Kastet PH-lampene i søpla

Derfor har huset i Frederiksberg store rom, behagelige farger og masse lys. Og lamper. Alt i huset har et tydelig designpreg, og ikke bare fordi hun har jobbet for selskapene som produserer dem.

– Jeg liker å holde meg orientert og inspirert, jeg må det for å bevege meg fremover. Men jeg lar meg ikke styre av trender, noe i meg protesterer og vil holde fast i ting jeg liker. Det får meg til å føle meg trygg å omgi meg med ting som har fulgt meg lenge. Så kan jeg heller endre på farger og småting, som puter og pynt, sier Nadia.

Hennes forhold til design kom absolutt ikke inn med morsmelken, selv om designeren Mogens Lassen er hennes oldefar. Da hun flyttet hjemmefra som 20-åring, kastet hun to PH-lamper i søpla.

– Jeg ante ikke hva det var, jeg syntes bare de var litt for old school for meg. Det gikk ikke opp for meg hva jeg hadde gjort, før mamma spurte etter dem og fikk meg til å gå ut og hente dem igjen, ler Nadia.

Men i dag kunne hun ikke forestille seg et liv uten design.

– Nå er det min livsstil. Jeg trives i denne verden, det er helt umulig å tenke seg at jeg skal gjøre noe annet.

Trappen er plassbygget og formet for å passe til huset stil. Den har en tung, sortmalt håndløper, svungne linjer og nakne trappetrinn i eik, og ser ut som den har stått her siden begynnelsen av forrige århundre. Vegglampene som følger trappen er Liila 1 optic fra Nuura. Gangen er malt i hvitt og en gråblå farge som Nadia har blandet selv av «slanter». – Fargen er fantastisk, dessverre vil jeg aldri kunne gjenskape den, sier Naida. Krakken ML42 fra by Lassen ble designet i 1942 av Nadias oldefar Mogens Lassen.
Trappen er plassbygget og formet for å passe til huset stil. Den har en tung, sortmalt håndløper, svungne linjer og nakne trappetrinn i eik, og ser ut som den har stått her siden begynnelsen av forrige århundre. Vegglampene som følger trappen er Liila 1 optic fra Nuura. Gangen er malt i hvitt og en gråblå farge som Nadia har blandet selv av «slanter». – Fargen er fantastisk, dessverre vil jeg aldri kunne gjenskape den, sier Naida. Krakken ML42 fra by Lassen ble designet i 1942 av Nadias oldefar Mogens Lassen. Foto: Filippa Tredal
Allerede i planleggingen visste Nadia at hun skulle ha pendler over kjøkkenøya.
– Jeg ville ha noen pene lamper over vasken for å hente estetikken inn der også, så vi fikk laget en rosett til det elektriske uttaket, sier hun.
Pendlene er modellen Anoli 1 small fra Nuura. Armaturet i messing er fra Quooker. Krakkene er ML42 fra by Lassen, designet av Nadias oldefar Mogens Lassen i 1942. Disse er sortbeiset med detaljer i messing.
Allerede i planleggingen visste Nadia at hun skulle ha pendler over kjøkkenøya. – Jeg ville ha noen pene lamper over vasken for å hente estetikken inn der også, så vi fikk laget en rosett til det elektriske uttaket, sier hun. Pendlene er modellen Anoli 1 small fra Nuura. Armaturet i messing er fra Quooker. Krakkene er ML42 fra by Lassen, designet av Nadias oldefar Mogens Lassen i 1942. Disse er sortbeiset med detaljer i messing. Foto: Filippa Tredal
Stuen har sofa fra Ilva i mørkeblå velur og gulvteppe fra Craft Sisters, oppå eikeparkett lagt i fiskebensmønster. Veggene er malt i fargen Neutral 01 fra Dyrup, mens panelene er hvite. Sofabordet Raw i betong er fra 101 Copenhagen, med blomster i en vase fra Lyngby. Taklampen er Anoli 3 fra Nuura. På veggen henger kunst fra Wulffwinding, maleriene har Nadia samlet over tid. I hjørnet står lenestolen The Tired Man, designet av Flemming Lassen i 1935, fra by Lassen. Den er trukket i grått saueskinn. Puff fra samme serie.
Stuen har sofa fra Ilva i mørkeblå velur og gulvteppe fra Craft Sisters, oppå eikeparkett lagt i fiskebensmønster. Veggene er malt i fargen Neutral 01 fra Dyrup, mens panelene er hvite. Sofabordet Raw i betong er fra 101 Copenhagen, med blomster i en vase fra Lyngby. Taklampen er Anoli 3 fra Nuura. På veggen henger kunst fra Wulffwinding, maleriene har Nadia samlet over tid. I hjørnet står lenestolen The Tired Man, designet av Flemming Lassen i 1935, fra by Lassen. Den er trukket i grått saueskinn. Puff fra samme serie. Foto: Filippa Tredal

Denne saken ble første gang publisert 15/08 2018, og sist oppdatert 04/09 2018.

Les også