bygge utebod

Slik bygger du en utebod

En utebod er enkel å bygge, men sjekk først om du har lov.

BYGGE UTEBOD: Går du med planer om å bygge deg en utebod eller uthus? Du kan bygge opptil 50 kvm uten å måtte søke kommunen, men du må uansett kontakte kommunen for å sjekke om det er andre forhold som gjør at du ikke får bygge.
BYGGE UTEBOD: Går du med planer om å bygge deg en utebod eller uthus? Du kan bygge opptil 50 kvm uten å måtte søke kommunen, men du må uansett kontakte kommunen for å sjekke om det er andre forhold som gjør at du ikke får bygge. Foto: Colourbox.com
Sist oppdatert

Går du med planer om å bygge deg en bod, et uthus eller lekestue? Du kan enten bygge den selv helt fra grunnen eller kjøpe et byggesett, men først må du uansett sjekke byggereglene.

For selv om en frittstående bygg på inntil 50 kvm (dersom det er et tilbygg er grensen 15 kvm), som ikke skal benyttes til beboelse, i utgangspunktet kan oppføres uten videre formaliteter, kan det likevel være begrensninger som gjør at du ikke kan bygge den.

Sjekk med reguleringsplanen

I utgangspunktet er det altså slik at alle frittstående bygninger på inntil 50 kvm og som ikke skal benyttes til annet enn oppbevaring, kan bygges uten andre formaliteter.

Men, og det men-et kan være så stort at du likevel ikke kan bygge. Det kan nemlig stå noe i reguleringsplanen som bestemmer hva du kan bygge på eiendommen. Det dreier seg blant annet om den såkalte utnyttelsesgraden, som sier noe om hvor mye av tomten som kan være bebygget. Dersom denne grensen allerede er overskredet, får du ikke bygge. Og bygger du likevel kan du risikere å måtte rive.

Du kan heller ikke sette opp boden eller uthuset over vann- eller avløpsledninger. Boden må også minimum plasseres én meter unna eksisterende bygninger på eiendommen. Denne avstanden gjelder også i forhold til nabogrensen.

Direktoratet for byggkvalitet har laget en veileder som gir deg svar på om du kan sette opp boden.

Dersom du har lov til å sette opp boden uten søknad, trenger du heller ikke varsle naboene om planene dine. Men det kan likevel være en hyggelig gest overfor dem å informere, og det bidrar utvilsomt til et fortsatt godt naboforhold.

Du må imidlertid melde ifra til kommunen i ettertid, slik at de får registrert tilbygget i sin kartbaser.

Hva skal boden brukes til?

TreFokus har laget en veileder til hvordan man kan bygge en utebod. I denne trekker de blant annet frem viktigheten av planlegging i forkant.

LYSTHUS: Et lysthus kan være et godt sted å søke tilflukt i på en varm sommerdag eller på en regnfull høstdag. Også slike kan du bygge uten å søke kommunen, men det gjelder de samme reglene som for andre tilbygg.
LYSTHUS: Et lysthus kan være et godt sted å søke tilflukt i på en varm sommerdag eller på en regnfull høstdag. Også slike kan du bygge uten å søke kommunen, men det gjelder de samme reglene som for andre tilbygg. Foto: Colourbox.com

"Start gjerne innenfra når du tenker størrelse: Hva skal du ha plass til, og hvor mye plass trengs pr sykkel, til hageredskapene, gressklipper, hagemøbler osv? Kanskje du skal ha eget sykkelstativ? Kanskje du trenger noen store, romslige hyller? Kanskje du har tenkt å investere i en større gressklipper snart?", skriver de.

TreFokus råder videre til å sette opp en bod som passer godt til omgivelsene, og som står til boligens arkitektur.

Les også: Bygde den spektakulære lekestuen selv

Utebod byggesett

Et byggesett vil være det enkleste å sette opp, fordi det krever minst snekkerferdighet i forhold til å bygge boden helt fra bunnen av. Mest sannsynlig vil også et byggesett være rimeligere enn løpemetre.

STENDERVERK: Uansett om du velger byggesett eller løpemeter, så er det viktig at konstruksjonen er solid og monteres godt sammen. Bruk av skruer vil gi det beste resultatet, og enklere dersom man må demontere.
STENDERVERK: Uansett om du velger byggesett eller løpemeter, så er det viktig at konstruksjonen er solid og monteres godt sammen. Bruk av skruer vil gi det beste resultatet, og enklere dersom man må demontere. Foto: iStockphoto

I et byggesett kommer alt i enten elementer eller ferdig oppkappede lengder, og med en tydelig bruksanvisning på hvordan det skal gjøres. Alt du trenger er å lage et fundament og sette i gang, satt på spissen selvfølgelig. Men grunnleggende handler det om å følge byggebeskrivelsen, og da bør boden etter hvert stå der.

Du får byggesett til under 5000-lappen, så kommer naturlig nok grunnarbeidene i tillegg.

Men dersom du velger alternativet med å bygge helt selv fra grunnen, bør du både ha snekkerferdigheter og en god tegning. På nettet finnes mange beskrivelser med tegninger av hvordan en bod eller uthus bygges fra bunnen.

Les også: Bygg din egen garasje

Fundamentering

TreFokus råder i sin veiledning til å støpe fundamenter, men skal man støtte seg til monteringsanvisningen til flere av leverandørene, er det ikke nødvendig med mer enn Leca-blokker (lagt på et drenerende underlag av pukk eller lignende). Leca-blokker kan man få fra 60 kroner og oppover per stykk.

FUNDAMENTERING: Det avgjørende når uteboden skal fundamenteres, er at den plasseres på drenerende masser, og at den løftes opp fra bakken enten med bruk av sementheller (som her) eller Leca-blokker. For en enkel utebod vil det kunne være tilstrekkelig med fundamentering i hjørnene, men man bør likevel høre med leverandøren hva de anbefaler.
FUNDAMENTERING: Det avgjørende når uteboden skal fundamenteres, er at den plasseres på drenerende masser, og at den løftes opp fra bakken enten med bruk av sementheller (som her) eller Leca-blokker. For en enkel utebod vil det kunne være tilstrekkelig med fundamentering i hjørnene, men man bør likevel høre med leverandøren hva de anbefaler. Foto: Getty Images

- Det er viktig å få uteboden opp fra bakken, slik at treverket i konstruksjonen ikke er varig i kontakt med fuktighet, sier lærer og koordinator for byggfag ved Kuben videregående skole i Oslo, Trond Berg, til klikk.no, og utdyper at avstanden mellom blokkene, og således antallet av dem, vil avhenge av dimensjonen på bjelkelaget og lengden/bredden på boden.

Han vektlegger at man generelt må sørge for å fjerne eventuelle masser som ikke er drenerende.

- Det gjelder jord og leire, og disse bør fjernes ned til en dybde på rundt 30 cm. For å sjekke hvor langt fuktigheten går ned i bakken, kan man kjøre et spyd eller lignende ned i grunnen og se om det følger med fuktige masse når spydet trekkes opp.

Når den ikke-drenerende massen er fjernet legger man et avrettende lag med grus eller finpukk. Oppe på der igjen legges isolerende plater, som for eksempel Styrofoam eller RockFoam. Det er bare nødvendig å avdekke grunnen og legge isolasjonsplater der hvor man skal ha fundamentene.

- Platene vil sørge for at telen ikke går videre ned og under fundamentet og skape telehiv, forklarer Berg, som understreker at det ikke vil være noe problem om boden eller uthuset beveger seg noen centimeter opp eller ned på grunn av telen.

Oppe på isolasjonsplatene kan man legge et tynt lag med drenerende masse, for å sikre at det er vater før det til slutt plasseres Leca-blokker på toppen.

- Man kan med fordel legge en plastduk i rommet mellom Leca-blokkene, for å sikre seg helt mot at fukt kommer opp fra grunnen. Denne plasten kan dekkes med et tynt lag med sand, slik at plasten ligger stille.

Noen nettsteder anbefaler bruk av betongheller i stedet for Leca-blokker, men Berg fraråder dette fordi hellene ikke vil løfte bygget tilstrekkelig opp fra bakken.

Denne saken ble første gang publisert 18/06 2018, og sist oppdatert 14/05 2020.

Les også