Nedlagt barnehage ble til stor kjøkkenhage

Med positiv stå-på-vilje har denne hageglade gjengen på Tanum i Larvik forvandlet en nedlagt barnehage om til et bugnende uterom – og skapt et sosialt fellesskap.

FRODIG: I sonen foran drivhuset stortrives prydgress, syrinhortensia og lavendel. Astrid og Nina raker og kniper av døde blomsterhoder.
Publisert

Det var da Hilde så det fine området til en nedlagt barnehage i 2021 at hun fikk en idé: «Kunne ikke dette stedet ­passe godt som en felles hage drevet av frivillige – et prosjekt som kunne samle folk ute i aktivitet under den krevende korona­tiden?» Hun søkte offentlige midler og fikk raskt ja.

– Da var det bare å begynne å spre ordet. For her trengtes det en skikkelig innsats! Det å kunne være ute på et ganske stort område med mulighet for å holde avstand og samtidig holde på med hage sammen, var både trygt og sosialt. Dermed ville mange være med, og det ble godt driv i arbeidet.

GLAD GJENG: (Bakerst fra venstre) Torhild, Trond, Tone, Else, Astrid, Nina, Ella, Kari-Ellen, Inger, Brit, Lise, Hilde, Zeynep og Anni er medlemmene i hagegruppen som var til stede da vi var innom på besøk.
GRATIS DEKOR: Ville blomster funnet i grøftekanten lyser vakkert opp i de høye vasene. 

Spadevenner

Hagegruppen er åpen for alle. I starten møttes de frivillige som er mellom 50 og 95 år, to ganger i uka, og nå fire år senere, gjør de det fortsatt.

Se video: Disse sortene burde du plante sammen

– Vi starter hvert treff med en kaffekopp og litt koseprat før vi setter i gang i hagen. Når vi har holdt på i hagen i noen timer, er det på tide med felles lunsj, sier Hilde. Suksessfaktoren for hagegruppen er det sosiale samværet og å bli kjent med nye mennesker mens man gjør noe aktivt sammen. Her er dyrkeglede, fellesskap og skapertrang like viktig.

GOD PÅ SNEKRING: Trond er nevenyttig og har bygget flere av hagens konstruksjoner. Han har også holdt snekkerkurs for gruppa hvor de bygget fuglekasser sammen.
FORVANDLING: Brit og Torhild holder på å planlegge den nye kjøkkenhagen som skal lages i denne sonen. Hostaer, iris, buksbom og astilber skal flyttes for å gjøre plass til mange herlige grønnsaker.

Strikk og spirer

– Det første året var vi også litt ute om vinteren, men etter hvert flyttet vi oss inn for å drive med håndarbeid og andre aktiviteter. Vi har også arrangert åpne dager hvor vi har solgt alt vi har tovet, strikket og bundet, sier Hilde

STERK SKAPERKRAFT: Når gruppen møtes innendørs om vinteren går det mest i håndarbeid som strikking, toving og kransebinding. Disse fine, tovede sitteunderlagene laget de sist vinter.

I februar begynner de å så innendørs og legger planer for vårens hagearbeid.

– Våren kommer tidlig her i Brunlanes, så i mars kan vi så smått sette i gang ute i hagen igjen, sier Hilde.

BLOMSTRENDE SAMARBEID: Kari-Ellen, Inger og Anni tar seg av rosene. Flere av kassene har hagegruppen bygget selv av gamle materialer fra en låve. De klatrende sortene dekker etter hvert hagebuen helt.
SPENNENDE DESIGN: Kanter i cortenstål er brukt til å skape opphøyde bed med myke former. Her vokser syrinhortensia og hosta.

Hvem

Hvem: En hageglad gruppe av frivillige fra 50–95 årmed prosjektleder Hilde Sannerholt i spissen.

Hva: I det som tidligere var en forlatt barnehage, har de anlagt et innholdsrikt uterom med mange spennende soner.

Hvor: Tanum i Larvik

Instagram: @utivaarhagetanum

Stor forandring

Da de overtok tomta, besto den av et åpent område fullt av ugress og med noen lekestativer og sandkasser. Gruppen startet med å fjerne alt og ga bort lekestativene til en annen barnehage.

– Det eneste vi har plassert ut ifra en plan, er pergolaen og drivhuset, sier Hilde. Resten har blitt til litt etter litt etter innfallsmetoden, hva som gir glede og hva gruppen synes blir fint.

KREATIVT MØNSTER: Det er mye gøy man kan gjenbruke belegningsstein til, bare man er kreativ.

I dag er uterommet inndelt i mange innholdsrike soner, blant annet en kjøkkenhage, drivhus, utekjøkken med pizzaovn, og en rosehage med ulike underlag av grus, gress og ­heller.

Flere av rommene er rammet inn av kastanjegjerder som markerer luftige skiller uten å dekke for gjennomsyn.

KORTREISTE INGREDIENSER: Astrid har hentet grønnsaker fra kjøkkenhagen og forbereder dagens lunsj.
FRODIG: Dagens bukett til lunsjbordet er plukket. Her er en miks av stauder, georginer og sommerblomster.

Heier på mangfold

Opphøyde bed gjentas gjennom hele uterommet. En miks av stauder, sommerblomster og spiselige vekster er spredt rundt omkring.

GOD STEMNING: Latteren sitter løst når Nina, Astrid, Inger, Zeynep, Hilde og Brit nyter dagens lunsj. Mange av grønnsakene har de dyrket selv.

– Vi liker å blande blomster og grønnsaker sammen og er ikke så nøye på det. Blanda drops er fint, sier Ella mens hun viser oss rundt i de ulike sonene. Siden de er flere med ulike kulturbakgrunn i gruppen har de også brukt hagen til å tilberede og smake på retter fra ulike land. I tillegg har snekkerkyndige Trond holdt snekkerkurs hvor alle lærte å bygge fuglekasser.

SPENNENDE PROSJEKT: Ella setter sopp-plugger for å dyrke sopp i de gamle trestammene.
SOLELSKERE: De mørke, hengende bladene til kløveren er en fin kontrast mot de opprette stilkene til georginene. I bakgrunnen sees en lav lavendelhekk.

Slik ble «Ut i vår hage» på Tanum skapt

Hagegruppen ble etablert i 2021. Under koronaperioden utlyste Helse­direktoratet via Statsfor­valteren midler til å ­stimulere til møteplass og aktivitet for å forhindre ensomhet og motvirke inaktivitet for hjemmeboende eldre. 

Hilde Sannerholt laget konseptet på eget initiativ og fikk med seg frivillighetssentralen på Tanum som var kvalifisert til å søke om offentlige midler.

Da prosjektmidlene som ­inkluderte prosjekt­ledelse var oppbrukt, etablerte deltagerne en egen selvstendig forening.

 
I 2023 fikk hagegruppen økonomiske midler av Gjensidige­stiftelsen til å fortsette å utvikle hage­arbeidet og medlems­massen ved å dyrke både planter og fellesskap.

Samler lokalsamfunnet

– En hage må alltid passes på, og den kan utvikles og bearbeides – heldigvis! I tillegg kan den være en plass for mange ulike aktiviteter. Ryktet om hagen vår har spredt seg, og mange kommer innom på besøk. Det er veldig hyggelig, sier Hilde. De lokale dag­sentrene tar også ofte turen innom med eldre deltagere.

I hagen er det ingen som har spesielle roller. Alle graver, kommer med ideer og bidrar der de kan.

BLOMSTRING I HØYDEN: Anni gir den vakre rosen hjelp til å klatre på hagebuen. 

Noen sår også litt hjemme og tar med seg det de har til overs hit. Det hender også at gruppen får ting som folk ikke har bruk for lenger som stauder, pallekarmer og materialer.

– Uterommet blir aldri ferdig. Det er i evig forandring. Det er hele poenget. Dette er et fellesskap hvor hagen er verktøyet. Vi leker, graver og koser oss. Det handler om å møtes, komme seg ut og ha det hyggelig sammen, sier Hilde. •

KONKARDEBLOMST: Stauden har ildrøde kronblader som er gule ytterst – nærmest som en liten solnedgang i hver blomst.

Hagegruppens beste georginetips

• Velg sorter med åpne blomster­hoder. De er mest pollinatorvenn­lige og vil skape et levende uterom.

• Husk å grave opp georginene før nattefrosten kommer.

• Oppbevar dem frostfritt og mørkt gjennom vinteren.

• Vekk dem rundt mars måned ved å legge dem i vann i noen timer.

• Plant georginene i jord og flytt
dem til et sted med innetemperatur og lys.

• Plant dem ut i hagen når faren for nattefrost er over.

• Klipp blomstene jevnlig for å sikre lang og rik blomstring. De er vakre i buketter!