Loise bor i en hytte uten innlagt vann og strøm – og dyrker alt selv

Veien til Loise Löhrs hus går over en kveggrind og fortsetter i et gjengrodd hjulspor inn på en gresseng med kyr, som straks fatter interesse for den nyankomne.

Flokken lunter nærmere og setter så opp farten. Det føles faktisk som en redningsplanke da hagen endelig kommer til syne – med enda en kveggrind foran til å stoppe dyrene.

Loise bor midt på engen og er vant til kyrne, som, bortsett fra en eldre og territoriell lederku, er ganske fredelige.

På den andre siden av huset ligger en myr omgitt av fuktig jord og trær, så av tomtens 4 000 kvadratmeter er bare rundt 2 000 egnet til hagebruk.

– Opp til der jeg har rug stående, er jorden så fuktig at det skvulper hvis man går der om vinteren, forteller Loise.

Kampen mot bjørnekjeksen

Utover den fuktige jorden gjorde kjempebjørnekjeks det vanskelig å dyrke noe som helst da Loise flyttet hit for sju år siden, og dem har hun kjempet mot siden.

I dag har hun likevel latt noen stå som en illustrasjon på hvor kraftfull en plante bjørnekjeksen er.

Se video: Veronica gjorde sjokkfunn i kjøkkenskapet

De rager opp i flere meters høyde – imponerende, men også voldsomt invasive. Derfor skal de felles etter hvert, på linje med alle de andre.

Loise feller dem tre ganger i året for å få bukt med arten. Problemet er at hvis morplanten ikke får lov til å blomstre, kommer den igjen helt til den har blomstret, og først deretter dør den.

Det gjør utryddelsen til et langsiktig prosjekt. For hvis ikke planten blomstrer, kommer den igjen, og hvis den blomstrer, risikerer man å få flere frø i jorden.

– Jeg flyttet inn om vinteren og fikk vite at det var litt bjørnekjeks her, men da våren kom, var den overalt, forteller Loise.

– Det første året ryddet jeg området der jeg nå har kjøkkenhage, og gravde opp hauger av røtter. Siden har jeg kjempet mot den. Kyrne der ute gnager heldigvis planten ned.

Egen brønn

Til tross for de hissige plantene har Loise klart å anlegge en hage – med en stor kjøkkenhage, to små jordstykker (i år til mais og gresskar), en pergola til bønner, jordbær og blomster, samt en liten dam.

Alt blir dyrket med vann fra egen brønn, for huset har ikke innlagt vann.

Vannet henter Loise opp med en stor sinkbøtte, og rundt brønnen står flere bøtter klare som hun kan fylle når det skal vaskes klær eller vannes.

– Opprinnelig var det en gammeldags pumpe her, men med en slik tar det fryktelig lang tid, sier Loise.

– En dag gikk håndtaket i stykker, og da åpnet jeg brønnen og kastet bøtta ned – og det gikk mye raskere.

Brønnvannet renser Loise med et kullfilter som hun har laget selv, og hun sjekker med måleutstyr at det er rent nok til å drikke.

Vannet holder en temperatur på ni grader, og den kjølige brønnen brukes også av og til som kjøleskap når Loise senker ferske matvarer ned i en tettlukket bøtte. Hun vil nemlig ikke ha et elektrisk kjøleskap stående og dure i det lille huset.

Stillheten bevares

– Når det ikke blåser, er det helt stille her. De eneste lydene kommer fra frosker og fugler. Det bor et glentepar i skogen som er innom her hver dag for å hilse på. Det har også flyttet inn et musvåkpar, og om våren kommer et ravnepar.

Naturen, roen og hagearbeidet er helende for Loise, som for noen år siden fikk en hodeskade hun fortsatt sliter med. Av samme grunn er hun opptatt av hva hun spiser, og av å dyrke avlingene sine økologisk i jord gjødslet med egen kompost.

Hun slapper av med hagearbeidet og liker å dyrke planter fra frø og eksperimentere med nye avlinger – i år ulike typer gresskar, samt rug og de lange, såkalte meterbønnene. Alt med tanke på å få mest mulig av kosten fra hagen.

– Jeg kjøper også litt meieriprodukter og nøtter, men det meste av det jeg spiser, har jeg dyrket selv. Jeg er litt sent ute i år, men det blir nok noe. Til høst og vinter har jeg rikelig, sier Loise.

Vindmølle i kjøkkenhagen

Plantene hennes står klare til å komme i jorden når vinden har lagt seg.

De står i ly i hjemmelagde minidrivhus og på brett på en overbygd terrasse, der Loise har dekket på med jordbær, erter, fermenterte reddiker og kombucha med mango og markjordbær.

Neste prosjekt er et hønsehus med tangtak, inspirert av tradisjonen på Læsø. I tillegg skal en minivindmølle settes opp som et supplement til et lite solcellepanel montert på en stolpe, som Loise bruker til å lade telefonen og datamaskinen med.

De to radioene hennes går på solcellebatteri og står akkurat nå og suger til seg energi. Som supplement har hun en liten transistorradio på batteri. Huset er koblet til strøm via et bilbatteri, men det bruker hun ikke så mye.

Ved hageporten, der Loises sykkel er parkert, står også firehjulstrekkeren hennes.

– Da jeg flyttet ut hit, hadde jeg en bitteliten bil. Jeg ville se om det var noe for meg å bo her, men da det hadde gått et år, anskaffet jeg en ordentlig bil, forteller hun.

– Det virker kanskje primitivt, men jeg har levd med det i så mange år at jeg slett ikke oppfatter det slik – tvert imot. Jeg har tilpasset meg omgivelsene og lever i kraft av dem.

Loise slår følge den første biten ut på engen, men kyrne har trukket seg tilbake nå. De ligger rolig og tygger drøv i det fjerne og enser oss ikke. Alt ånder fred og ro, og hun går tilbake til den lille, forunderlige tidslommen hun har funnet her.

Se mer av Loises hageliv på @mosen_og_loise

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.