Den gule planten sprer seg raskt: «Svært høy risiko»

Over det ganske land kjemper frivillige ildsjeler en stille krig ...

En krig mot uønskede og langstilkede vekster. 

Vi har tidligere skrevet om de fremmedartene lupiner, parkslirekne og russekål. Planter som fortrenger andre arter og utgjør en trussel for naturmangfoldet i Norge.

I Oslo kjemper foreningen «Østensjøvannets venner» med leder Amund Kveim i spissen mot russekål på det femtende året. Da vi pratet med ham i juni 2025, ønsket han å advare mot ytterligere en uønsket vekst: Kanadagullrisen. 

– Den har spredd seg voldsomt de siste årene, sa Kveim til klikk.no.

Og ganske riktig: Litt senere på sommeren samme år, trengte Klikks journalist ikke å lete lenge eller reise langt i drammensområdet, for å finne mange små eller større vekstfelter med stauden. Gjerne på steder der man kan anta at det har blitt utført graving i løpet av de senere årene. For eksempel i store jordvoller langs veier eller byggefelt, eller rundt veiskilt og lignende. 

Samtidig skriver flere medier om frivillige som kjemper mot planten rundt om i Norge, og enkelte kommuner har invitert folk til å bli med på luke-dugnad.

Versting-stempel: «Svært høy risiko»

Den flerårige stauden er oppført på Fremmedartslista og klassifisert som «skadegjører» med den høyeste kategoriseringen for invasjonspotensial og økologiske effekt (svært høy risiko).

Planten har «store negative økologiske effekter for naturmangfoldet i Norge», heter det i oppslagsverket til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Plaantevernleksikonet. Fagartikkelen er forfattet av NIBIO-forskerne Wiktoria Kaczmarek-Derda og Inger Sundheim Fløistad

Planten stammer som navnet indikerer fra Nord-Amerika. Den ble ble innført til Norge som prydplante rundt 1820-tallet, men for lengst forvillet seg over i naturen og dukker stadig opp nye steder.

– Arten er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes regelmessig, heter det i leksikonet.

Arten trives særlig godt i åpent terreng der det ikke slås.

Den har spredd seg over store deler av Norge, men er er mest tallrik i kystnære strøk fra Østfold til Agder.

Les også: (+) Rundt omkring i Norge finnes tusenvis av hemmelige hytter

Hvordan ser kanadagullris ut?

Planten er høyreist og blir 50 til 150 cm høy og får gule blomster i august. Stengelen er ofte rødfarget uten forgreininger øverst. Bladene er smale og sagtannede. 

Blomsterstanden på toppen er pyramideformet med sprikende greiner og mange små blomsterkurver på toppen. 

Én plante, 10.000 frø

Den sprer seg om høsten ved hjelp av store mengder svevefrø med fnokk (lignende løvetannfrø), men sprer seg også med jordstengler. 

En enkelt blomsterstand kan produsere så mange som 10.000 frø. 

Frøene er svært spiredyktige. De er lette og sprer seg effektivt med vinden.

I tillegg er planten kjent for å spre seg i forbindelse med graving og flytting av masser ved at jordstengler eller frø følger med på lasset eller i anleggsmaskiner. 

Hvordan fjerne kanadagullris:

Ettersom planten utvikler enorme mengder frø etter blomstring, er det viktig å identifisere og starte bekjempelse tidlig på sommeren, helst innen utgangen av juli, skriver Plantevernleksikonet. 

Den beste metoden for bekjempelse er gjentatt lavest mulig nedkapping med for eksempel gresstrimmer. Dette må gjentas år etter år og gradvis føre til at forekomsten forsvinner. 

Arten har grunt rotsystem, så små og nyetablerte forekomster kan lett lukes. Dette kan med andre ord være en effektiv metode dersom du oppdager at noen få planter er i ferd med å etablere seg nær deg. 

På Østlandet er det særlig effektivt å kappe ned planten i slutten av juni, fordi dette øker sjansene for at annen vegetasjon skal kunne ta over før de underjordiske jordstenglene har mobilisert nye konkurransedyktige skudd, skriver Plantevernleksikonet.

Les også: (+) «Edderkoppen» opererte i gruvene i 20 år før han ble tatt

Advarer: Ikke gjør dette

NIBIO-forskerne bak artikkelen i Plantevernleksikonet, advarer imidlertid mot å kappe ned planten etter at blomstene har etablert seg. 

– Om plantene lukes eller slås etter at planta er kommet i blomst, vil de avkappede stenglene likevel kunne utvikle spiredyktige frø, skriver de.

Dersom man likevel kutter planten etter blomstring må man være svært nøye med å samle opp og kaste planterestene på en måte som gjør at man unngår spredning av frø. 

Med andre ord må man ikke kaste planterestene i naturen. I stedet bør det samles i en tett plastsekk og leveres på gjenvinningsstasjon eller kastes som restavfall om det er snakk om mindre mengder.

Kjemiske tiltak bør i størst mulig grad unngås, heter det i Plantevernleksikonet. 

Hvordan kaste fremmede / uønskede arter: 

Miljødirektoratet har skrevet en veileder for hvordan man skal kvitte seg med fremmede arter. 

De skriver følgende:

1. Små mengder fremmede arter kan kastes i beholderen for restavfall.
2. Store mengder pakkes godt inn i tette avfallssekker, og leveres til din nærmeste gjenvinningsstasjon. Der går det til forbrenning, slik at vi unngår spredning til naturen. 
3. Levér sekkene for seg, på gjenvinningsstasjonen i kommunen din.

Kilder: Plantevernleksikonet.no, Artsdatabanken.no, Snl.no, Wikipedia, Miljødirektoratet.no, Ringblad.no, Bygdeposten.no.