skilsmisse:

Hytta etter skilsmissen: Dette er de mest betente punktene

Hva skal skje med hytta etter samlivsbruddet? Det kan være et vanskelig og følelsesladet spørsmål.

VANSKELIG : Å gå fra hverandre fører gjerne med seg mange problemstillinger man aldri har tenkt ordentlig igjennom, som for eksempel hvordan hytta skal fordeles.
VANSKELIG : Å gå fra hverandre fører gjerne med seg mange problemstillinger man aldri har tenkt ordentlig igjennom, som for eksempel hvordan hytta skal fordeles. Foto: Getty Images
Publisert

En skilsmisse kan gå knirkefritt dersom begge ønsker å avslutte forholdet på en ryddig måte. Ifølge Andreas Poulsson, advokat og leder for den familierettslige avdelingen hos Codex Advokat, er det mange gode eksempler på det.

– Samtidig er erfaringen vår at det ikke er så mye som skal til før skilsmisseoppgjøret begynner å knirke, sier han.

Vanskelig med hytta

Det er Inger Marie Åkvåg, advokat og partner i Fulford Pettersen og Co Advokatfirma, enig i. Hun opplever at for noen kan hytta være noe av det vanskeligste å fordele ved skilsmisse. Det kan være mange følelser knyttet til fritidsboliger, gjerne i form av gode minner og lang familiehistorikk.

Advokat Inger Marie Åkvåg
Advokat Inger Marie Åkvåg

– Den største utfordringen, som kanskje også er den mest krevende og uforutsigbare, er nok knyttet til fordelingen av hytteverdien, og da særlig i de tilfeller hvor det under ekteskapet har skjedd en sammenblanding av verdier, sier hun.

Et typisk eksempel er når den ene ektefellen har fått tomt og eventuelt hytte som gave eller arv fra sin familie, en verdi som i utgangspunktet kan holdes utenfor deling ved skilsmisse, og ektefellene senere har gjort påkostninger med felles midler og felles innsats.

– I et slikt tilfelle kan det lett oppstå uenighet om hvor stor andel av hyttas verdi hver av ektefellene har krav på, sier hun.

Les også: Fikk plass til fire gjester på fire kvadratmeter

Dette kan holdes utenfor

Ekteskapsloven sier at ektefeller har felleseie dersom de ikke har gjort noen egne avtaler om særeie. Eiendeler som tilhører en ektefelles særeie skal holdes helt utenfor skiftet.

Felleseie betyr at partene skal dele den samlede formuen seg imellom. Men det betyr ikke nødvendigvis at formuen skal deles likt, forklarer Poulsson.

Advokat Andreas Poulsson
Advokat Andreas Poulsson

– Det ektefellene har opparbeidet seg sammen i løpet av ekteskapet, skal deles likt. Men de verdiene man gikk inn med i ekteskapet, eller har fått i arv eller gave under ekteskapet, skal man også kunne gå ut med – det kalles skjevdeling.

Forutsetningen for skjevdeling er at man må kunne dokumentere eiendelene man hadde med seg inn i ekteskapet, for eksempel ved hjelp av kjøpekontrakter, salgskontrakter eller bankutskrifter. I tillegg må verdiene være i behold og de må kunne føres tilbake til midlene man hadde før ekteskapet eller som man har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen under ekteskapet.

– Kan man ikke dokumentere dette, skal eiendelene i utgangspunktet deles likt mellom de to partene når samlivsbruddet skjer, sier Poulsson.

Les også: For mye furu, tenkte eieren, og kjøpte litervis med hvitmaling

Komplisert med skjevdelingsmidler

Erfaringene hans er at det ofte kan være komplisert å vurdere skjevdelingsmidlene.

– Dersom pengene er blitt brukt til andre ting enn bolig eller hytte, som for eksempel bil, innbo, forbruk eller ferier, kan det være vanskelig å si med sikkerhet hvor mye av skjevdelingsmidlene som er i behold. Det er dette som ofte fører til konflikter mellom partene, sier advokaten.

Har man for eksempel brukt 300 000 kroner av skjevdelingsmidler sine på nytt bad for 15 år siden, er det utfordrende å si hvor mye av de verdiene som er i behold i dag. Det samme gjelder dersom man har brukt skjevdelingsmidler til å bygge ut hytta i flere omganger, og hytteverdien har steget betraktelig etter det.

Dette betyr jussen

Felleseie: Ifølge ekteskapsloven har ektefeller felleseie dersom det ikke er inngått avtale om særeie eller det er bestemt av giver/arvelater. Felleseie betyr at formuen skal deles mellom ektefellene når ekteskapet opphører, dersom annet ikke er avtalt eller det er grunnlag for skjevdeling.

Skjevdeling: Skjevdelingsmidler er de verdier ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, eller har mottatt som arv eller gave fra andre enn ektefellen i løpet av ekteskapet og som er i behold på skiftet. Ektefellene kan kreve at disse verdiene holdes utenfor delingen av felleseie ved skilsmisse.

Særeie: Særeie innebærer at det du eier eller senere erverver holdes utenfor delingen. Du kan på forhånd avtale særeie for hele eller deler av din formue.

Ektepakt: Dersom ektefellene skal gi hverandre større gaver, eller endre formuesordningen seg imellom, vil slike disposisjoner kun være gyldige når de er avtalt i ektepakt. Vilkårene for å opprette en gyldig ektepakt er nærmere angitt i ekteskapsloven § 54.

Samboere: For samboere er utgangspunktet at hver av samboerne beholder sitt uavhengig om det er ervervet før eller under samboerskapet. Samboere står friere til å inngå avtaler om eierskap og fordeling av verdier da ekteskapsloven ikke gjelder for samboere.

Kilde: Ekteskapsloven, Codex Advokat, Fulford Pettersen & Co Advokatfirma

– Slike tilfeller fører ofte til at ektefellene ikke blir enige om hvordan skifteoppgjøret skal gjennomføres, sier Poulsson.

En løsning kan bli en krone for en krone-tankegangen, altså at man tar med seg ut like mye som man har brukt.

– Dette er en enkel løsning som ofte kan fremstå som rettferdig, selv om den ikke nødvendigvis er helt juridisk korrekt. Men man slipper å bruke mye tid og ressurser på å krangle om hvor mye av skjevdelingsmidlene som er i behold, sier han.

Kan tvinges til å selge

Åkvåg forklarer at det også fort kan oppstå tvist dersom ektefellene eier hytta med en halvpart hver. Blir de ikke enige om hvem som da skal overta hytte ved samlivsbruddet, kan hver av dem i utgangspunktet kreve hytta solgt.

– Da kan det oppstå uenighet om hyttas verdi. Den ektefellen som skal overta hytta vil ofte ønske lavest mulig verdi, mens den andre ektefellen vil ha høyest mulig verdi, sier hun og legger til at dersom partene ikke blir enige, kan det begjæres skiftetakst.

Poulsson minner samtidig om at selv om lovverket har visse krav, står ektefellene fritt til å avtale hvordan delingen av formuen skal skje.

– Partene står fritt til å gi avkall på en eller flere av de rettigheter han eller hun har etter loven, sier han.

For samboere er utgangspunktet at hver av samboerne beholder sitt uavhengig om det er ervervet før eller under samboerskapet.

– Samboere står friere til å inngå avtaler om eierskap og fordeling av verdier, da ekteskapsloven ikke gjelder for samboere, sier Åkvåg.

Les også: Hytteier Ole (45) fortviler: – Vil koste 624 kr per dobesøk!

Ekspertenes beste tips:

Harald Ramm
Harald Ramm

Vær føre-var og lag klare avtaler om hva og hvordan dere skal fordele eiendeler som for eksempel hytta, dersom det skulle skje et samlivsbrudd, er forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursuns, klare råd til både samboere og ektepar.

Det samme oppfordrer Hyttelivs jus-ekspert Harald Ramm, advokat og partner i Langseth Advokatfirma DA, til.

– Uten avtaler kan deling og oppgjør bli uforutsigbare og vanskelige, og det kan oppstå unødvendige diskusjoner, sier han.

Særeie

– Dersom ektefeller ønsker at verdiene deres skal fordeles på en annen måte enn lovens delingsregel, bør man opprette ektepakt, understreker Incedursun.

Dersom den ene parten for eksempel eier en hytte når ekteskapet inngås, kan man avtale at hytta er vedkommendes særeie.

– Her kan man også avtale at hytta skal være særeie i live og felleseie ved død. Det innebærer da at hytta er unntatt fra deling med skilsmisse, men at hytte endres til felleseie ved dødsfall, sier hun.

Les også: Mine eller dine penger? Dette krangler vi om

– Kan føre til et stygt brudd

Kun to av ti samboere skriver samboerkontrakt og det er altfor få, mener Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

– Et papirløst samliv kan føre til et langt styggere brudd enn nødvendig. Som samboer er det du bruker penger på ditt, men i ettertid kan det både være vanskelig å bevise og argumentere for hvem som eier hva. Det kan derfor være lurt å skrive en samboerkontrakt før man flytter sammen, og oppdatere den en gang i året.

Også forbrukerøkonom Incedursun råder samboere til å ha jevnlig oppdaterte samboeravtaler.

– Et samboerskap vil på et vis alltid bli avsluttet og samboeravtalen vil komme til anvendelse: Enten ved at man inngår ekteskap, ved samlivsbrudd eller den ene partens død. Det er derfor viktig både å opprette og holde avtalen oppdatert.

Hvis for eksempel to samboere kjøper hytte sammen, og går inn med lik sum og eierandel, kan det være lurt å lage en skriftlig avtale om at hytta eies med en halvpart hver, hvem som eier hva av innbo og løsøre, samt beskrive felles lån og eventuell ansvarsfordeling.

– Dersom de ikke har tatt opp felles gjeld, kan det være greit å for eksempel skrive "Vi har ikke felles gjeld, og hver av oss er alene ansvarlig for lån vi selv måtte ha stiftet", sier hun.

Det kan også være smart å avtale skriftlig hvem som skal dekke utgifter til strøm, forsikring og løpende utgifter og eventuelt ta med en bestemmelse om hvem som har førsteretten til å overta hytta ved samlivsbrudd, anbefaler hun.

Det finnes ikke noe offentlig register for oppbevaring av samboeravtaler, så partene må selv sørge for å oppbevare samboeravtalen på et egnet sted.

Ved et samlivsbrudd eller ved den ene partens død fastslår samboeravtalen som et utgangspunkt den enkeltes eierrettigheter i verdier og ansvar for gjeld. Men samboeravtalen regulerer ikke fordeling av arv.

– Dette må fastsettes i et testament. Samboeravtalen sier derimot noe om fordelingen av eiendeler og gjeld mellom samboerne og vil derfor være viktig for å avklare hva som inngår i dødsboet til avdøde samboer.

Les også: Sju risikofaktorer for utroskap

– Tenk deg om

En inngått samboeravtale og ektepakt kan endres eller oppheves dersom begge parter er enige. Dette innebærer at den ene parten ikke ensidig kan bestemme seg for å gjøre endringer eller oppheve avtalen – dette kan kun skje ved enighet mellom partene.

– Det er derfor viktig å tenke seg godt om når man inngår en samboeravtale eller ektepakt, sier hun.

Harald Ramm påpeker at avtalene kan inngås privat, men at det kan være lurt få hjelp, fordi slike ektepakter og avtaler må være klare og ikke til å misforstå.

– Ved ektepakter gjelder også formkrav, blant annet må de bekreftes av vitner, sier han.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning