bYGGE SENGER

Et slitent soverom på hytta ble til nytt, flott gjesterom

Her fikk de faktisk inn fire nye sengeplasser - se hvordan de løste det.

FØR: Snaue fire kvadratmeter og lavt under taket. En svært enkel seng, litt restemøbler og en god blanding av vinyl og panelplater. Men det var før.
FØR: Snaue fire kvadratmeter og lavt under taket. En svært enkel seng, litt restemøbler og en god blanding av vinyl og panelplater. Men det var før. Foto: Øivind Lie-Jacobsen
Publisert

Hytta er en fin, gammel seterbu, men den trenger flere soveplasser.

Den er tidligere bygget på og pusset opp i flere trinn. Det minste soverommet er på fire kvadratmeter, med skråtak i halve rommet.

Hele rommet ble pusset opp, vegger, gulv og tak fikk nye overflater.

Så ble det snekret senger.

Køyeseng

I utgangspunktet er fire kvadratmeter snaut om du skal ha noe særlig mer enn en sengeplass. I denne hytta var ambisjonen å lage et lite gjesterom for en familie på fire.

En dobbeltkøye ble løsningen, og ikke overraskende ble det mye seng og lite gulvplass.

ETTER: Sengene gir plass til en liten familie på besøk. Litt trangt, men greit for en natt eller to.
ETTER: Sengene gir plass til en liten familie på besøk. Litt trangt, men greit for en natt eller to. Foto: Øivind Lie-Jacobsen

Det ble akkurat nok til å komme seg ut og inn av køyene, pluss noen knagger til klærne. Bagasjen kan lagres et annet sted.

I dette soverommet er køya godt under ideal­målene. Vi endte opp med en bredde på 120 cm. Den manglende takhøyden er kompensert ved at den nederste sengen ligger så å si rett på gulvet. Mang­lende lengde kan man ikke kompensere for med mindre det er barnesenger som skal lages.

Avstanden fra madrassen og opp bør være så stor at man kan sette seg opp uten å skalle i taket.Det kan uansett være lurt å ta utgangspunkt i standard madrassmål når senger og soverom skal planlegges:

Til dobbeltseng: Bredde 180 cm eller 160 cm × lengde 200 cm.

Til enkeltseng og køyeseng: Bredde 90 cm eller 75 cm × lengde200 cm.

Les også: Hytta var nærmest et skur da de kjøpte den. Se forvandlingen!

STIGE: Krakken kan sittes på, og den fungerer som første trinn i stigen. Gode trinn gjør det enkelt å komme seg opp i overkøya.
STIGE: Krakken kan sittes på, og den fungerer som første trinn i stigen. Gode trinn gjør det enkelt å komme seg opp i overkøya. Foto: Øivind Lie-Jacobsen

Materialvalg til rommet

Det er brukt rupanel på vegger og i taket. Det er rimelig i innkjøp, men det krever at de dårligste bordene sorteres ut. 15 x 120 mm er en kurant dimensjon.

Til selve køya er det brukt 30 mm tykk furuplank i ulike bredder. Det kan spesialbestilles i byggevare­butikken. Skal alt males, er vanlig konstruksjonsvirke i 36 mm tykkelse et greit alternativ.

Et tredje alternativ er å bruke stavlimte hylleplater i furu. De er ganske rimelige i verktøyvarehusene, og de tykkeste har gjerne en tykkelse på 27 milli­meter.

Bredden er ulik. Til hylleplater trenger du en sirkelsag slik at platene kan kløyves til riktig bredde.

TØMMERVEGG: Veggene var kledd med huntonitt og panelplater. Planen var å dekke alt med panel, men under den ene veggen fant vi gull; en skikkelig tømmer­vegg.
TØMMERVEGG: Veggene var kledd med huntonitt og panelplater. Planen var å dekke alt med panel, men under den ene veggen fant vi gull; en skikkelig tømmer­vegg. Foto: Øivind Lie-Jacobsen

Overflatebehandling

Taket er malt med ett strøk hvitmaling. Da kan du så vidt se trestrukturen.

Veggene er hvitkalket. Trappen og krakken er malt med blank, hvit maling. Selve sengen er kun oljet med klar olje. Den kan med fordel hvitkalkes når treverket blir gulere.

Les også: For mye furu, tenkte eieren, og kjøpte litervis med hvitmaling

Vinduer i soverom

I trange soverom er det særlig viktig med vinduer. Først og fremst for å få frisk luft, men også som rømningsvei.

Minstemålet for rømningsvei måles med vinduet i åpen stilling.

Da skal høyde og bredde til sammen utgjøre minst 1,5 meter. Høyden på åpningen må imidlertid ikke være mindre enn 0,6 meter og bredden ikke være mindre enn 0,5 meter.

MALE: For å unngå krympestriper malte vi alle bordene på kanten før de ble montert.
MALE: For å unngå krympestriper malte vi alle bordene på kanten før de ble montert. Foto: Øivind Lie-Jacobsen
SISTE BORDENE PÅ PLASS: Et brekkjern er et smart verktøy når de siste bordene skal på. Her la vi en kloss imellom, så var det bare å skyve bordene på plass.
SISTE BORDENE PÅ PLASS: Et brekkjern er et smart verktøy når de siste bordene skal på. Her la vi en kloss imellom, så var det bare å skyve bordene på plass. Foto: Øivind Lie-Jacobsen
I LODD: Rommet var i utgangspunktet ganske skjevt. Da gjelder det å montere det første bordet på veggen helt i lodd. Så gjør en panelbit jobben når resten av bordene skal bankes på plass.
I LODD: Rommet var i utgangspunktet ganske skjevt. Da gjelder det å montere det første bordet på veggen helt i lodd. Så gjør en panelbit jobben når resten av bordene skal bankes på plass. Foto: Øivind Lie-Jacobsen

Bygge senger selv

En plassbygd seng betyr egentlig bare en front med form som en ramme. Den er festet i gulv, vegger og tak. (Se illustrasjonsbilde)

Så brukte vi de tre veggene til å feste støtter til sengebunnen.

Blå: De loddrette stenderne ble montert først.

Plassbygd seng.
Plassbygd seng. Foto: Øivind Lie-Jacobsen

Oransje: De tverrgående frontbordene ble festet, pluss fot og taklist.

Grønn: Det ble laget krakk, stige, toppbordog hylle i hodeenden.

Gul: Til slutt ble det montert støttebord for sengebunnen. To i sengefronten, to i midten, og to i veggen.

Under følger en god beskrivelse av fremgangsmåte, med tekst og bilder.

Les også: Familien bygde hytte av fjøs fra 1850

STENDERE: Da selve sengen skulle bygges, startet vi med stenderne. Da de ble plassert riktig og helt i lodd, ble resten av jobben ganske enkel.
STENDERE: Da selve sengen skulle bygges, startet vi med stenderne. Da de ble plassert riktig og helt i lodd, ble resten av jobben ganske enkel. Foto: Øivind Lie-Jacobsen
LIMES: For å få frontbordene i flukt med stenderne, festet vi dem med lim og skruer. Da er en lommehullsjig et godt verktøy å ty til.
LIMES: For å få frontbordene i flukt med stenderne, festet vi dem med lim og skruer. Da er en lommehullsjig et godt verktøy å ty til. Foto: Øivind Lie-Jacobsen
MÅ SKRUS: Sidevangene til stigen ble skrudd fast fra baksiden.
MÅ SKRUS: Sidevangene til stigen ble skrudd fast fra baksiden. Foto: Øivind Lie-Jacobsen
AVRUNDET: Alle kantene fikk avrundinger. For at det skulle bli lik avstand mellom trinnene var en avstandskloss redningen.
AVRUNDET: Alle kantene fikk avrundinger. For at det skulle bli lik avstand mellom trinnene var en avstandskloss redningen. Foto: Øivind Lie-Jacobsen
VATER: Støttene i sengefronten ble festet først. Her ble vateret brukt flittig. Høyden på midtstøtten og veggstøtten fant vi ved hjelp av en lang list og vateret.
VATER: Støttene i sengefronten ble festet først. Her ble vateret brukt flittig. Høyden på midtstøtten og veggstøtten fant vi ved hjelp av en lang list og vateret. Foto: Øivind Lie-Jacobsen
STØTTER: På undersiden ble det montert tverrstøtter som holder bordene på krakken sammen. Den innerste støtten lager også et feste til veggen. Under det frittstående hjørnet trengtes et ben. Det ble festet i den ytterste tverrstøtten.
STØTTER: På undersiden ble det montert tverrstøtter som holder bordene på krakken sammen. Den innerste støtten lager også et feste til veggen. Under det frittstående hjørnet trengtes et ben. Det ble festet i den ytterste tverrstøtten. Foto: Øivind Lie-Jacobsen

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning