Gillis stod bak noen av IKEAs mest ikoniske design - selges for flere tusen kroner
Gillis Lundgren formga mer enn 400 Ikea-produkter og sto også bak den velkjente logoen. I dag er flere av hans nyskapende kreasjoner samleobjekter.
«En dag ble jeg kontaktet av en kunde som hadde ‘en gal smålending’ som trengte hjelp med en reklamekatalog.»
Året var 1952 og Gillis Lundgren, 23 år fra Lund, hadde droppet ut av studiene for å jobbe som reklametegner i et velrenommert reklamebyrå i Malmö.
Da Gillis satte seg på toget til den smålandske destinasjonen Älmhult) var han naturligvis helt uvitende om hvordan akkurat denne reisen skulle styre livet hans i en uventet retning.
Den gale smålendingen han snart skulle møte, var Ingvar Kamprad. En ung, oppfinnsom mann på 27 år, som allerede hadde holdt på en god stund med å selge produkter som nylonstrømper, gressfrø, kulepenner og julekort gjennom et postordrefirma – alt med en tydelig lavprisprofil.
Min kommende parhest
I Staffan Bengtssons bok «Ikea the book» fra 2010 forteller Gillis Lundgren om det vellykkede første møtet, som varte hele natten og hele den påfølgende dagen:
«Man kunne si at kjemien stemte perfekt ved første kontakt. Jeg likte Ingvars rett- frem-måte å være på, og han satte antageligvis pris på min raske penn.»
Sammen arbeidet de frem det som skulle bli deres første felles katalog. Og det skulle snart bli mange flere møter. I tiden som fulgte skisserte og illustrerte Gillis kataloger og fotograferte produkter, mens Ingvar skrev alle tekstene.
Gillis utarbeidet også logoen med firmaets bokstaver skrevet inn i en sky, som ligger til grunn for hvordan logoen ser ut den dag i dag.
Ingvar og Gillis utviklet raskt et nært samarbeid, og i 1954 ble Gillis ansatt som Ikeas reklamesjef, og ble dermed Ikeas ansatte nummer fire.
Egen design
Da postordrefirmaet begynte å ta inn et og annet møbel i katalogsortimentet, handlet arbeidet for de to kollegaene i stor grad om å lete etter egnede underleverandører.
Se video: Maris Ikea-hack fikk ellevill respons
Men da noen av leverandørene begynte å signalisere at de andre kundene deres, som følte seg truet av konkurransen, ikke ville at de skulle selge produktene sine til det nye lavprisfirmaet, oppsto en ny idé:
At firmaet helt enkelt måtte begynne å tegne sine egne møbler. Katalogen for 1953 kom på den måten til å inneholde Ikeas aller første egendesignede møbel, bordet Max.
Gillis Lundgren ble etter hvert en nøkkelperson i arbeidet med å utvikle et moderne møbelsortiment, i nært samarbeid med Ingvar Kamprad, som hadde overblikk over kostnader, prissetting og smarte løsninger.
Galax modul-lenestol fra 1969 i formstøpt hardplast. Klubbet for kr 1500 på auksjon.
Slik kom reklametegneren fra Lund også til å bli møbelformgiver. Lenestolen Bohem fra 1956, tegnet av nettopp Gillis, ble det første møbelet i katalogen der formgiveren ble nevnt ved navn.
Allerede på 1950-tallet tegnet Gillis flere av de møblene som raskt ble populære. Blant dem er lenestolen Ägget i formpresset kryssfiner og stålrør (1956), ullteppet Båstad (1957), Sirocco sofa og lenestol, som ifølge 1958-katalogen var den mest solgte sofagruppen og bokhyllen Regal (1958).
Revolusjonerende
I bøker og i selskapets egen dokumentasjon beskrives Gillis Lundgren som en som alltid sprudlet av entusiasme, som en kreativ leder og formgiver som var full av ideer som raskt kunne forvandles til praktiske produkter.
Derfor er det kanskje ikke overraskende at det var nettopp han som tidlig kom opp med en lysende løsning på et praktisk problem under arbeidet med de første katalogene. Et enkelt påfunn som kom til å bli et stykke designhistorie:
«Bordet het Lövet. Vi holdt på en natt og fotograferte. Jeg tok bilder og Ingvar skrev tekst – han skrev forresten all tekst i begynnelsen», forteller Gillis Lundgren i Ikea the book.
«Bordet var kanskje 80 cm langt og 40 cm bredt. Jeg hadde min gamle Hasselblad som jeg fotograferte alt til katalogen med. Da vi skulle stue bordet i bilen, gikk det ikke inn. Jeg skrudde av bena, og da fikk det plass i en flat pakke.»
I årenes løp tok Gillis Lundgren et stort ansvar for produktutviklingen. Han bidro med mange etter hvert legendariske produkter til den stadig voksende kolleksjonen.
Hans kreative tenkemåte gjenspeiler det mange av dagens kunder kanskje forbinder med sortimentet. Nemlig hvordan ulike enheter kan brukes på mange alternative måter.
Dette gjelder for eksempel skuffeseksjonen Tore som ble lansert i 1960-katalogen, og som er en av Ikeas største suksesser.
Inspirasjonen fant Gillis fra en kjøkkenenhet i serien Pax fra 1950-tallet, som han så kunne komme til nytte også utenfor kjøkkenet, i lakkert utførelse. Tore, som oppgis som Gillis’ egen absolutte favorittmøbel, er i dag utstilt og del av det svenske nasjonalmuseets permanente samlinger.
Ungdomsmøbler
Utover 1960-tallet tegnet Lundgren mange sittemøbler.
I 1967-katalogen ble snurrestolen Mila presentert som en stress-less-stol, og i 1969 tegnet han det avslappende sittemøbelet Trofé av massiv polyester, som ble beskrevet som «glade funn for alle som tenker ungt» for den «nye» målgruppen tenåringer.
Lignende tanker lå bak den oppfinnsomme lenestolen Tajt (1973), et «mykt møbel» som kunne brettes ut til en behagelig gulvseng, og som med sitt overraskende trekk av denimstoff signaliserte nettopp avkobling.
Denim hadde hittil bare vært sett i klesproduksjon. Det nye grepet kom etter at Ingvar Kamprad hadde vært i Kina, der han hadde kjøpt kilometervis med denim til en god pris. Vel hjemme lød oppfordringen: «Nå må dere lage produkter, for stoffet kommer snart.»
Tajt ble det ultimate ungdomsmøbelet. «Jeg laget i en årrekke nesten utelukkende møbler for unge mennesker. Lite plass, lite penger, men mange behov. Det var utfordringen! Rett som det var, hadde jeg skissene foran meg,» kommenterte Gillis Lundgren.
Lundgren forble tro mot selskapet hele livet og fortsatte å arbeide for Ikea også etter at han gikk av med pensjon og helt inn i 80-årsalderen.
Da han gikk bort i 2016, 86 år gammel, hadde hans nesten 60 år lange vennskap og samarbeid med Ingvar Kamprad satt dype spor over hele verden. Han rakk å formgi over 400 produkter for Ikea, og mange av hans designklassikere lever videre.
Relanseringer
Lenestolen Tajt er bare ett av mange eksempler på Lundgrens møbler som har blitt lansert på nytt.
I 2025 dukket den opp i sortimentet igjen, denne gangen som sovesofastolen Vårkumla i serien Nytillverkad.
Samme år dukket også anti-stress-stolen Mila opp igjen i en edel sammenheng, spesiallaget av Ikea i kongeblått med gule hjerter, for å overleveres som gave til kong Carl XVI Gustaf ved den høytidelige feiringen av hans 50 år på tronen.
Stolen ble da presentert som «trontjeneren». Noe som kanskje ikke bare siktet til jubilanten som mottok gaven, men muligens også var en hyllest til mannen bak det store møbelfirmaets ukronede designkonge. •
