En dag tegnet Turi noe sjefene ikke likte. Designet ble en braksuksess

Turi-design så dagens lys på 1960-tallet nettopp på Figgjo Fajanse-fabrikk i Sandnes der Turi var ansatt som designer og tegnet dekor til kopper og kar.

Nå er flere av Turis arbeider overført på tapet hos tapetprodusenten Borås i Sverige.

Der sammenligner de Turi Gramstad ­Oliver med størrelser som de danske kunstnerne Bjørn Windblad, Arne Jacobsen og finske Alvar Aalto.

Sammen med de andre skandinaviske designerne skal også Turis design, Daisy og Astri, nå lanseres på tapet i forbindelse med Borås sitt 120-års jubileum.

Borås tapet selges over hele verden, og produsenten ønsker med dette å løfte frem skandinaviske kunstnere. Og Turi, uten d (d-en droppet hun da hun skulle etablere seg som designer på 1960-tallet), er blant de fire store som skal hedres.

Noe salgbart

– Du vet man ble ikke bortskjemt på ros og anerkjennelse da man som kvinne jobbet i industrien på 1960- og 70-tallet. Da var det salgskonsulentene som bestemte hva jeg skulle tegne, og de tenkte bare på hva som var salgbart. For dem var jeg kun en fabrikkarbeider som skulle være takknemlig for at jeg fikk lov til å tegne for fabrikken, sier Turi som var fast ansatt på Figgjo i tyve år.

Her skapte hun design som i dag er ikonisk og ettertraktet, og som trolig mange av oss har ett til flere eksemplarer av i kjøkkenskapet.

Det var design på serviser som ble solgt både til Japan, Australia og flere andre steder i verden.

Endelig hedret

Turi har fylt 88 år og er fremdeles innom verkstedet som hun deler med flere andre kunsthåndverkere i Sandnes.

– Jeg kan jo aldri slutte å tegne, svarer hun med en trillende ­latter når vi lurer på om hun fremdeles påtar seg oppdrag.

– Hvis oppdraget er interessant, kan det nok hende jeg sier ja. Det er så kjekt å holde på, sier kunstneren som for to år siden endelig ble hedret med både Sandnes kommune og Rogaland fylkes kulturpris. I 2019 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som kunsthåndverker og designer.

Heder og berømmelse var imidlertid langt unna det livet hun levde etter endt keramiker-utdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustri skole i Oslo på slutten av 1950-tallet.

Allerede i begynnelsen av tjueårene fikk Turi fast jobb på Figgjo der hun ble satt til å dekorere suvenirer og tegne enkle blomstermotiver.

En romantisk stil

– Jeg hadde gode år på Figgjo, men følte meg lite verdsatt. «Tegn noe nytt som selger,» lød det alltid fra sjefene. En gang tegnet jeg noe de ikke ville ha, men så ba direktøren salgskonsulentene om å ta det med seg ut i verden likevel, mest for min skyld, forklarte de.

– Og tenk, så ble akkurat det designet, som heter Elvira, det mest solgte på hele salgsrunden deres, humrer Turi.

I dag er heldigvis forholdet til Figgjo veldig godt.

Slo igjennom

Den første suksessen hadde hun med det romantiske designet Lotte som kom i 1962. Serviset med Lotte-designet ble en enorm salgssuksess for fabrikken også internasjonalt.

Det slo særlig godt an i Canada, og snart også i Japan og Australia. Turi-design var med på å løfte fabrikken mot uante høyder.

Etter tye år på fabrikken, og med ektemannens støtte, sa hun opp stillingen og ble selvstendig kunstner. Hun fikk ­flere og flere offentlige utsmykkingsoppdrag og holdt utallige utstillinger. Hun jobbet også som billedkunstner både på papir og med tekstiler.

– At jeg sluttet på fabrikken, har jeg aldri angret på, sier Turi som selv nesten ikke har noe fra Figgjo i kjøkkenskapet.

– Nei, jeg ble så lei mens jeg holdt på med mye av det. Nå har sønnene mine det meste hjemme hos seg og sine familier. Men jeg har en tekanne og noen skåler med Arden-designet, det er det jeg liker ­aller best, sier Turi og forteller historien om hvordan det ble til.

Har forandret seg

– Jeg var på en forestilling på Rogaland Teater der en venn av meg hadde ansvaret for ­scenografien på teaterstykket «Shakespeare, The forest of Arden» – der hadde han skapt en så vidunderlig verden at jeg ble helt bergtatt. Jeg lot meg inspirere og tegnet videre på den historien og kalte designet for Arden.

– Jeg har nok forandret meg opp gjennom årene, kanskje ble jeg mindre romantisk, men fabuleringen har vært der hele tiden, og er der fremdeles, forsikrer designeren som har preget flere av våre folkekjære serviser fra 1960- og 70-tallet.

Turi gleder seg stort over at noen av hennes kjente motiver nå finnes som tapet.

– Det er stas når dekoren jeg tegnet til serviser på 1960-tallet, kan brukes på moderne tapeter i dag, ler hun.

Sophias verdenskjente tante fikk ingen barn. Arvet milliardkonsern