– Det beste valget vi har gjort i livet

Da vi kjøpte denne gården, hadde vi vært sammen i fire måneder. Vi levde hektiske liv i Oslo, men begge drømte om å flytte på landet. En forsommerdag i 2022 bestemte oss for å ta en roadtrip til Notodden for å gå på visning.

Det var mai, full blomstring, og vi var nyforelsket. Vi tapte heldigvis den første budrunden. Jeg sier heldigvis, for ellers hadde vi ikke sittet her, sier Lise Marit Syftestad (32).

Full kalender

Det er sensommer på Syftestad Gard i Tinnegrend utenfor Notodden, halvannen time fra Oslo. Det er tre år siden det nyforelskede paret bestemte seg for å satse på hverandre og på et liv på landet. Denne formiddagen står det nybakte kanelboller og kaffe på spisebordet. Heddalsvannet ligger blikkstille utenfor stuevinduet, og lille Sebastian ligger nesten like stille i vognen i hagen. Med utsikt til vann, fjell og en stor tomt å boltre seg på, har tempoet og tilværelsen blitt en helt annen enn den var i storbyen.

– Livet i Oslo kunne være overveldende. Både Martin og jeg jobbet fulltid i mediebransjen, og vi var på jobb hele tiden. Det gikk i ett. Jeg fylte kalenderen min fra morgen til kveld, hver dag, men jeg syntes likevel ikke at jeg lærte noe nytt. Det var ingen ting som utfordret sinnet, forteller Lise Marit.

Lise Marit Syftestad er kjent fra TV-skjermen. Hun startet karrieren som reporter i God Morgen Norge på TV 2, og senere har hun vært et kjent ansikt i Bakebananas og Mitt Nye Rom. 

Samboeren Martin Litwicki (32) er fotograf og drev tidligere produksjonsselskapet Scream Media. De siste 14 årene har han jobbet med alt fra bryllup- og familiefotografering til store festivaler, TV-produksjoner, reklamefilmer og turneer med artister rundt i verden. Nå kombinerer de oppdrag med moderne gårdsdrift.

Moderne gårdsdrift

Tre uker etter at de kjøpte gården i Tinnegrend, ble livene i Oslo ble pakket inn i en kassebil, og de flyttet inn på gården. 

– Det føltes som en feberdrøm i starten. Vi visste ikke hva vi gikk til, men vi visste i alle fall at vi ønsket oss et roligere og enklere liv – og at vi hadde lyst på barn. Vi fortsatte i jobbene våre det første halve året og pendla til Oslo frem til jul. Det var ikke bærekraftig. Den høsten ble Martin utbrent og sykmeldt og fikk tid til å reflektere over ting og fokusere på gården.

– Vi hadde null gårdserfaring, så vi begynte med det vi kunne, og det er sosiale medier. Vi dokumenterte livet på gården, og både TikTok og Instagram-kontoen vokste. Det var masse engasjement, sier Martin og legger til at de egentlig har det som skal til for å lykkes.

– Lise har vært programleder for et oppussingsprogram, og jeg er polakk. Det var det vi trengte for å sette i gang, sier han og ler.

LES OGSÅ

Pappas store nyhet endret alt

Småbruk topper på Finn

Paret har fått en stor følgerskare på Instagram og TikTok, for det er mange som drømmer om livet på landet. Småbruk er blant de mest brukte søkeordene på Finn, og totalt har småbruk generert godt over 5,1 millioner søk siden 2016. Kanskje er det drømmen om å bo tettere på naturen og ha mer tid til familieliv og egne interesser som gjør livet på landet forlokkende.

Paret stilte seg spørsmålet: Hva trenger Notodden? Gjennom nettverket «Eventyrlige tun» har Lise Marit og Martin blitt koblet sammen med seks gårder som driver med alt fra ciderproduksjon og selvplukk av blomster og bær til overnatting og utleie av selskapslokaler. Gårdene jobber sammen for å skape et bredere marked. De møtes jevnlig for å sparre, diskutere og dele kunnskap og kompetanse.

– Alle sitter på forskjellige kunnskap, og vi ser at vi kan skape mer når vi samarbeider og ikke konkurrerer. Martin er fotograf og kan hjelpe med bilder, og en nabo kan hjelpe når vi for eksempel har spørsmål om geitene. Vi er som svamper når det kommer til kunnskap og ting vi kan lære, og så er det jo hyggelig å ha noen kolleger. Selv om Martin og jeg utfyller hverandre og snakker åpent med hverandre, er det fint å ha andre kolleger også.

– Fant dere ut hva Notodden trengte?

– Ja, og svaret var overnattingsplasser og et møtested, så allerede første sommeren inviterte vi til Åpen gård. Vi tenkte det ville komme 100–200 besøkende, men det kom over 1 000 mennesker, og vi hadde kun ett vaffeljern, forteller Lise Marit og ler.

– Det var så lang kø på hovedveien at vi måtte sende en i familien ned for å dirigere trafikken. Det var helt kaos, og det var åpenbart at dette var noe folk trengte. Folk elska det.

Dragning mot naturen

Interessen for dyrking har også resultert i et drivhus og en kjøkkenhage. Det gamle fjøset er hjemmet til åtte geiter, og nærmere Heddalsvannet står det et moderne, lite hus.

– Vi ønsker å leve av dette, og de siste årene har vi testet ut masse forskjellig og skapt et bredere tilbud, blant annet «Paint on pots» og overnatting. Det er mange som drømmer om småbruk, men jeg tror ikke alle er ment for å bo som dette. Før man bestemmer seg for å flytte på landet, kan man utforske livet ved å ta en gårdsferie.

– Det man blir dratt mot og trenger er ofte naturen. Å reise ut av byen og oppsøke naturen kan kanskje gi svaret på hva du savner. Kanskje holder det å få jord under neglene, dra til en grønnsakshage og plukke egne grønnsaker eller å kose med dyr.

– Vi ønsker å skape en plass der folk kan komme og få ro og slappe av, og tilbakemeldingen er at folk klarer å sone ut. Mange av dem som kommer hit, skriver i hytteboka at de endte med å søke etter småbruk på Finn.

Les også: (+) Johanna bodde i en hule under krigen: – Damer som henne finnes ikke lenger

Frihet, men lite fri

Geitene er nysgjerrige og kommer bort for å snuse. De følger etter når Martin og Lise Marit plukker med seg grønnsaker fra grønnsakshagen.

– Vi har aldri hatt så mye frihet som nå, men vi har heller aldri hatt så lite fri. Ambisjonsnivået er høyt, men selv om vi alltid er i farta, er det ikke samme type stress. Når vi legger oss på kvelden, er vi slitne i kroppen, men ikke i hodet. Det er stor forskjell.

– Angrer dere noen ganger på valget dere tok?

– Vi angrer ikke, men det hender jo det blir litt mye. Som for eksempel da vi fikk sju geitekillinger om morgenen julaften. Det var minus 15 grader ute, og Sebastian var to måneder. Vi hadde huset fullt av familie, og Martin måtte være i fjøset hele dagen. Da husker jeg at du sa: Nå hadde det vært litt digg med 50 kvadrat på Løkka, sier Lise Marit.

– Jeg vil si at 98 prosent av dagene er vi enige om at dette er det beste valget vi har gjort i livet. Og så er det de to prosentene da man er slitne og skulle ønske man kunne legge seg på sofaen og se en serie på Netflix. Men når vi først skrur på TV, sovner vi, sier Martin og ler.

– Det er mindre tid til sofa, men gevinsten er stor. Nå har vi bodd her i over tre år, men vi kan fortsatt gå ut på tunet og si: Tenk at vi bor her! Tenk at dette er plassen vår! Det skjedde aldri da vi bodde i Oslo.