Da pappa fortalte oss nyheten, var det litt spennende. Nå er alt bare trist

Søsteren min ringte meg i dag og fortalte at faren vår skal reise til Syden sammen med Veronika og hennes barn om et par uker. Mette var opprørt, og det smittet over på meg.

Vi ble sittende lenge og snakke om alt som skjer rundt oss for tiden, og vi ble enige om at det er mange følelser som er vanskelig å takle for oss begge. Vi føler oss avvist av vår egen far, og grunnen til det er Veronika.

Mette og jeg har hatt en god og trygg barndom. Vi har vokst med to foreldre som har brydd seg om oss bestandig, og da moren vår døde for fem år siden, ble båndene mellom oss og pappa enda tettere.

Det ingen har visst, ikke engang pappa selv, var at han faktisk hadde en datter til.

Det kom for dagen for snart et år siden, da pappa fikk en telefon fra Veronika hvor hun fortalte ham at han var faren hennes.

Pappa kom hjem til meg sammen med Mette den kvelden. Han ville snakke med oss og fortelle oss hva han akkurat hadde fått vite. Veronika var et resultat av en kort romanse han hadde hatt da han var i militæret, og han ante ikke at denne kvinnen hadde blitt gravid.

Han hadde reist videre, og ingen hadde noen gang tatt kontakt med ham. Kvinnen hadde fått Veronika og giftet seg med en som Veronika trodde var faren hennes.

Men så ble moren syk, og på dødsleiet fortalte hun hvem som var Veronikas egentlige far. Dette kom som et sjokk på henne, og etter at moren døde, tenkte hun mer og mer på det. Snart bestemte hun seg for å kontakte sin biologiske far.

Dette var bakgrunnen for at Mette og jeg nå plutselig hadde fått en ny søster. Pappa viste oss et bilde av henne som hun hadde sendt ham på mobiltelefonen, og likheten mellom dem var slående. Nå ville han dele alt dette med oss, og han la ikke skjul på at han syntes det var litt spennende. De hadde avtalt at de skulle møtes, og hans bønn til Mette og meg var at vi måtte ta godt imot henne.

Mette og jeg satt igjen med blandede følelser etter at han dro den kvelden. På en måte var det litt spennende også, akkurat som pappa sa. Tenk at vi plutselig skulle få en ny søster.

Vi satt og undret oss over hvordan hun var og om hun lignet oss i sinn. Samtidig følte vi begge at hun var en slags trussel for oss og vårt forhold til pappa. Lite ante vi at det var nettopp det hun skulle bli.

Pappa har alltid stilt opp for oss i alle sammenhenger. Etter at vi etablerte oss og fikk barn, sto barnebarna i sentrum for våre foreldre. Etter mammas død ble barnebarna ekstra viktig for pappa. De har overnattet hos ham utallige ganger, han drar dem med ut i skog og mark og han har alltid vært veldig engasjert i alt som skjer rundt dem.

Pappa har også vært en selvsagt gjest hos oss på søndagsmiddager og ellers. Vi har funnet gode rutiner for å samle familien, samtidig som pappa også har fått nye interesser og nye venner etter at han ble enkemann. Det har vært viktig for Mette og meg at han skulle få en meningsfylt hverdag og at han ikke skulle føle seg ensom.

Les også (+) Vi har aldri bodd sammen, likevel har vi tre barn

Sjarmerte henne i senk

Da vi møtte Veronika den første gangen, merket jeg at pappa var annerledes. Det var som om han ville vise seg litt frem og gi et ekstra godt inntrykk av seg selv. Det føltes merkelig for Mette og meg.

Selv følte vi at vi ikke hadde så mye å snakke med Veronika om, for hun hadde vokst opp på en gård og hadde helt andre referanser fra livet enn det vi hadde. Men pappa pratet og sjarmerte henne i senk, det var ikke vanskelig å se. Han fortalte fra livet sitt, og han fortalte om Mette og meg og våre barn.

Vi så at han ble imponert da hun fortalte at hun drev med elgjakt og hadde skutt flere elger. Da sa han spøkefullt at de to måtte dra på jakt sammen, fordi det var helt i hans ånd.

Han strøk henne på armen hver gang han snakket med henne, og han klemte henne hardt da hun dro. Jeg kjente virkelig at det stakk i hjertet mitt da han sa høyt til henne at de to hadde mye å ta igjen, og at han gjerne ville være bestefar for hennes barn også.

Veronika har virkelig snudd opp ned på livet vårt. Mette og jeg ser at vår egen far har forandret seg, og han har virkelig flyttet fokuset over på Veronika og hennes familie.

Han skryter av henne hver gang vi snakker med ham, og i det siste halve året har han reist til henne i helgene og har til og med fått sitt eget anneks på småbruket der hun bor sammen med familien sin.

Det er mye ved Veronika som imponerer pappa, og han sier ofte at de to er så like. Det sårer oss, for plutselig er ikke vi jentene hans, slik vi alltid har vært.

Mette og jeg har også blitt invitert på besøk til småbruket, men vi har så langt takket nei. Det føles ikke naturlig, slik det er nå.

Pappa ser ikke ut til å forstå at dette er vanskelig for oss. Han har reagert på at vi virker avvisende overfor Veronika og har bedt oss om å oppføre oss som voksne. Han skjønner ikke at vi faktisk opplever sjalusi, og at det er rart å se ham gi så mye omsorg og oppmerksomhet til en fremmed kvinne som vi aldri har visst om.

Les også (+) Jeg ble gravid med en psykopat

Oppleves som et svik

Mette og jeg opplever de samme vanskelige følelsene, og det er vondt. For oss oppleves det som et svik, og vi klarer ikke å forholde oss til Veronika på en normal måte, så lenge pappa er så engasjert i henne og glemmer oss.

Det er mange følelsesmessige grunner til at vi ikke klarer å glede oss over dette slik pappa gjør. Han sa også ved en anledning at han skylder Veronika den tiden han deler med henne. Vi vet også at han har gitt henne en sum penger som en erstatning for alt hun aldri fikk fra ham i oppveksten.

Det er slik han er. Han vil ha rettferdighet, og han vil vise seg selv til henne fra sin beste side. Det han glemmer er at Mette og jeg fortsatt er hans døtre, selv om vi er voksne og han har fulgt oss gjennom hele livet.

Vi har heller ingen mamma vi kan ty til oppi alt dette, men heller en forsterket følelse av at vi er i ferd med å miste vår egen far og hans naturlige tilstedeværelse i hverdagen vår.

Nå skal de altså til Syden sammen, og det er vondt det også. Går det egentlig an å ta igjen det tapte, slik han prøver på? Det snakker Mette og jeg mye om.

På den ene side forstår vi at han ønsker å bli kjent med henne og familien hennes, men vi reagerer på måten han gjør det på. Vi ser at han strekker seg så langt for å vise henne at han bryr seg om henne, mens vi undrer oss over hvorfor det er så viktig for ham.

Veronika er voksen, hun har sin egen familie og kan umulig ha savnet ham, som hun aldri har visst om.

Han ser tydeligvis ikke at Mette og jeg føler at hun på en måte invaderer familien vår, og at det er vanskelig for oss.

Vi aner ikke hvor dette ender. Mette tror at det ender med at pappa flytter til bygda der Veronika bor, fordi han snakker så mye om hvor vakkert det er der. Kanskje han gjør det, og kanskje ikke. Det jeg ønsker er at alt vil roe seg ned snart og at vi får tilbake den samme gamle faren vår, både som pappa og bestefar. Og at han kan ha kontakt med Veronika en gang imellom.

Det hadde gjort alt så mye enklere, i alle fall for Mette og meg. Vi er uansett glad for at vi har hverandre, og så får vi bare håpe at pappa vil gi oss mer oppmerksomhet etter hvert.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Jeg valgte å gå. Nå har foreldrene mine tatt hans parti

– Jeg ble rasende da jeg hørte hva foreldrene mine hadde gjort med arven