Barndomshjemmet til Aase sto tomt i nesten 12 år. Nå har hun og mannen Jan pusset opp huset
Aase har vokst opp på Svendsrud med litt enklere kår. Nå har hun og mannen Jan pusset opp huset hun er så glad i, med omhu og kjærlighet. Etter åtte år kan de endelig senke skuldrene og nyte.

Det hele startet i 1910 da besteforeldrene til Aase, Oline og Magnus, flyttet tømmerhuset fra en gård i Fall.
De fant tomta som ligger på en høyde og bestemte seg for å bosette seg der. Huset ser ut slik det gjorde den gangen, foruten inngangspartiet som har blitt bygd på senere. Opprinnelig var det bare et lite overbygg der.


Enkle kår
Aase forteller at da farmoren hennes gikk bort, ble farfaren boende i huset sammen med foreldrene hennes og barna. De hadde utedo, noen griser i fjøset, og en finstue de ikke brukte.
– Dørene til stua var alltid lukket, sier Aase. – Vi fikk alltid høre at den var i for dårlig stand, og at det var et hull i gulvet der inne.
Da hun og Jan skulle pusse opp huset, var de spent på hvor hullet var, og de fant det i et hjørne av stua. Tettet igjen med stoffrester og klær.
– Privilegiet å kunne pusse opp hele tiden, hadde de nok ikke den gangen. Og fargene de brukte var nok ganske tilfeldige.

Selv hadde de lyst til å ta opp de opprinnelige fargene, og bak plater etter og mange runder med skraping fant de originalfarger.
Aase har ikke valgt eksakt samme fargetone som rommene hadde, men lignende. Kjøkkenet syns hun var litt for mørkt, så der valgte de en litt lysere blå.
– Noe av det fineste med originalpanelet vi fant er jo at dimensjonene er ulike. Noen brede og noen smale, slik det var å måtte bruke det en hadde.
Aase syns det er fint å hedre historien, samtidig som de har gjort huset mer funksjonelt etter dagens standard.
Les også: Har kjempet mot forhatt plante i 15 år: – Jeg skulle ønske at vi hadde begynt ti år tidligere
Prosjekt fritidshus
– Badekar med løveføtter skulle jeg absolutt ha! Men det er sjeldent jeg har brukt det, sier hun med et smil.
Det var foreldrene hennes som bygde på inngangspartiet i sin tid, så de fikk gang og bad der. Men hun og Jan har pusset opp badet.
– Vi har pusset opp hele huset, både utvendig og innvendig, forteller Jan.

Moren til Aase kom på pleiehjem i 2004, og da var det broren til Aase som overtok huset. Det ble stående tomt og bare brukt som lagring av møbler.
Da hun og Jan fikk kjøpe huset i 2016, bar det preg av å ha stått tomt i mange år. Heldigvis er Jan veldig nevenyttig og har restaurert hele huset på egen hånd.
Det er bare taket han har fått hjelp til. Aase har bistått der hun kan, og det har blitt mange timer med malerkosten i hånda på henne.
– Vi har tatt det som et prosjekt over tid. Vi har jo et bolighus også, så dette bruker vi som fritidshus.


Men siden de bare bor 15 minutter unna, har de mulighet til stadig å holde på der oppe. Det var råte og vannskader flere steder, og de startet med å skifte kledning utvendig. Da de var ferdig med kledning, vinduer og tak startet de inne.
– Vi har tatt rom for rom, i vårt eget tempo, sier Aase.
Helt frem til de siste månedene har de sovet inne på kammerset, som ligger mellom stua og kjøkkenet. Soverommene i andre etasje er de siste rommene som er pusset opp nå.
– Det blir mye enklere å være her nå som vi har soverom!

Barndomsminner
Aase får en egen ro når hun kommer opp hit, og hun tenker tilbake på en trygg og god barndom. Hun forteller om lange somre hvor det var mye lek i skogen med nabobarna. Da gikk det i Pil og Månestråle, stell av dyr og hjelpe til med slåtten.
– Det var lange dager med hesjing, hvor vi barna måtte hjelpe til. Og de beste minnene er da mor kom med saft, kaffe og kaker, sier hun.


Hagen har fortsatt mange bærbusker og frukttrær, og uteområdet er det neste som står på lista.
– Jan er den som er mest hageglad av oss to, og han sår både blomster og grønnsaker. Vi håper å kunne gjøre noe mer ut av hagen fremover nå.
I den røde vedskåla ved siden av huset, står det fortsatt et stort saltkar fra eldre dager. Aase forteller at der la de skinkene de fikk fra grisene sine til salting, og så ble de hengt opp i taket. I dag bruker de det til redskaper og vedlagring.
Les også (+): Kommunen krever at vi fjerner boden vi nylig har satt opp
Tar vare på minnene
Flere av møblene i huset har stått der fra de foreldrene hennes, og besteforeldrene bodde der. Aase syns det er koselig at de nå kan bruke de i huset igjen, istedenfor å kjøpe masse nytt.
Det hvite avlastningsbordet på kjøkkenet har faren hennes snekret og alle pinnestolene har alltid stått i huset.

Den gamle vedkomfyren på kjøkkenet fant de stående nede i kjelleren. Den sendte de til rehabilitering hos «Ovnsrøret» på Toten, også la de fliser på gulvet under den.
– Vi hadde en koksovn der, da jeg vokste opp. Men denne var for flott til å bli stående i kjelleren, sier Aase.
Etter åtte år med oppussing, syns de begge to det er godt å kunne reise opp hit uten å måtte jobbe. Nå kan de endelig nyte og bruke huset som en hytte.


– Da vi ikke var ferdige, var det vanskelig å slappe av da vi var her, sier Jan.
Nå har Aase dekt på til lunsj ved det koselige kjøkkenbordet, og de skal nyte en helg her i fred og ro. Utenfor vinduet suser humlene i markblomstenga, og sommer-idyllen kan senke seg.

