Under en krangel skrev Jonathan til moren: «Jeg er homo»
- Jeg husker vi kranglet om oppvasken, sier Jonathan, om da han fortalte moren at han er homofil. Nå skal de gå sammen i paraden.
- Vi hadde ikke oppvaskmaskin i Tromsø. Mamma kom hjem fra jobb og klaget, og jeg var påståelig på at det ikke var min tur til å ta oppvasken, og det var heller ikke mitt på benken. Det ble mer og mer «heavy», og jeg husker ikke helt hva som skjedde, men jeg skrev på et ark «jeg er homo», sier Jonathan Jæger (23).
- Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette riktig, men det passer veldig overens med hvordan Jonathan er. Han er veldig dramatisk, sier moren Elisabeth Jæger og ler.
Dette var i april 2015, og første gang Jonathan Jæger (23) turte å fortelle rett ut at han er homofil. Kort tid etter dette delte han imidlertid historien sin til hele Norge, i NRK-serien «Ut av skapet». Vi møter Elisabeth og Jonathan på Sentralen i Oslo. TV-serien ble sendt i fjor høst, og nå er de begge klare for å feire Pride og gå i parade på lørdag i hovedstaden.
Les også: Kjendis-Norge for Pride: «Jeg er redd for å bli utstøtt og bli sett ned på»
Endret holdning da han kom hjem
Jonathan er en av fem ungdommer som deltok i programmet «Ut av skapet». Han hadde i mange år levd to liv, ett i Oslo hvor han kunne være seg selv, og et i Hammerfest hvor han gjorde stemmen mørkere og holdningen tøffere. Kun moren til Jonathan visste at han var homofil – de hadde jo kranglet og fått løst det spørsmålet. En av dem Jonathan gruet seg mest til å stå fram til, var besteforeldrene. Men samtalen med dem viste seg også å være den letteste.
- Det var befriende å komme til Hammerfest og snakke om det. Besteforeldrene mine tok det utrolig bra. Mormor hadde fått spørsmål fra andre om jeg var homofil og hun hadde blitt sur hver gang, for de spurte aldri om lillesøsteren min var heterofil, så hvorfor skulle de spørre om jeg var homofil? Det har ingen påvirkning på livet deres å vite hva jeg er, sa de.
Å kunne åpne seg til besteforeldrene, og at de var så avslappa føltes utrolig bra, sier Jonathan.
- Det var som om man hadde rusa seg på alle rusmidler samtidig. Jeg var euforisk, jeg var letta.
Les blogginnlegget: Fest, kjærlighet og så mye mer
«Hvorfor har ikke vi snakket om det?»
For mamma Elisabeth føltes det også fint at de kunne snakke sammen. For henne ble det følelsesladet, også fordi det ble så tett på med kameraer og TV-innspilling.
- Det ble mye følelser. Det at han kom ut har aldri vært noe problem. For hans del følte jeg bare en lettelse, jeg vil jo bare hans beste. Det har vært vondt at det gikk så lenge og at det satt så langt inne, sier Elisabeth.
Hun har ofte stilt seg selv spørsmålene; «Hva kunne jeg gjort annerledes?» eller «Hvorfor har ikke vi snakket om det?». Elisabeth mener man bør begynne å snakke om legning tidlig.
- Hvorfor begynner man ikke å snakke om de ulike legningene allerede i barnehagen? Det må tas opp, det må være naturlig. For meg er det naturlig, men det er ikke sånn for alle eller at det har alltid vært sånn.
Det å si «jævla homo»
Jonathan synes det er vanskelig å svare på hvorfor det tok ham 21 år å tørre og stå fram. Han tror det handlet mye om at han måtte akseptere seg selv først. Da han var 16 år fortalte han foreldrene at han var bifil. Det var det første steget, men så ble han usikker igjen.
- Hvis noen sa «er du homo?», så var det rett inn i skapet igjen. Det kunne være venner eller folk på skolen som sa det. Det er en stygg ukultur å bruke det ordet, det å si «jævla homo». Man bruker det på automatikk fordi det er så implementert fra barndommen av at det blir brukt som skjellsord.
En annen grunn til at Jonathan har brukt tid, er fordi han er fra et lite sted. Han mener det er ikke naturlig å se to av samme kjønn holde hender i Hammerfest.
- Jeg levde lenge to liv. Ett i Oslo hvor jeg var åpen, friere og kunne være meg selv. Og når jeg dro hjem til Hammerfest måtte jeg tilbake i tid. Da endret jeg holdningen min, gikk mer maskulint og snakket mørkere. Jeg måtte anstrenge meg for å ikke vise hvem jeg er.
Men nå vet de fleste hvem Jonathan er, han er blitt et kjent ansikt etter «Ut i Skapet». Og det har han aldri angret på.
- Hvis jeg hadde visst før jeg meldte meg på hvor mange jeg kunne hjulpet, så hadde det ikke vært noe spørsmål engang om å delta. Jeg får meldinger fra folk som trengte pushet og det å se norsk ungdom ta det steget. Det har vært givende, både for meg og andre. Det har vært rørende å se og høre alle historiene fra folk.
I disse dager feires Oslo Pride, som er Norges største og viktigste feiring av skeiv kjærlighet og mangfold. Lørdag samles tusenvis i paraden i Oslos gater, og Elisabeth og Jonathan skal gå sammen for første gang i år.
- Jeg har aldri vært på Pride før, jeg skulle i fjor, men da jobbet jeg. Så det blir gøy, sier han og ønsker å legge til:
- Jeg har en svensk venninne som er muslim, og jeg synes hun har et godt poeng. Hun sier «I Norge er det så åpent for å hate». Hun mener det er så rart vi kan være så fordomsfulle i Norge, og da snakker hun ikke om muslimer, men fordommer mot homofile. Det skal være så åpent her, men så ble hun helt paff da hun kom hit. Norge er kjent for å være et åpent og inkluderende land, så det er trist å oppleve at det ikke alltid er tilfellet.
Derfor er Pride ekstra viktig i år, påpeker Jonathan.
- Vi har sett Isak og Even fra Skam kysse seg inn i historien, og på flere områder har folk blitt mer åpne, og stiller spørsmål, men det er ennå en lang vei å gå. Og marsjen starter i paraden.
Les også: Kjendis-Norge for Pride: «Jeg er redd for å bli utstøtt og bli sett ned på»
Denne saken ble første gang publisert 29/06 2017.