Skrekkrapport om dyrelivet på jorda skapte frykt og forvirring: – Helt på jordet

– Noen me­di­er feil­tol­ket forsk­nings­tall og meld­te at 50 pro­sent av alle virveldyrartene på jorda var ut­ryd­det. Det var helt på jor­det, mel­der pro­fes­sor Atle Mys­te­rud.

<b>ALVORLIG, MEN IKKE IRREVERSIBELT: </b>– Når vi hogger ned regn­skog, be­gren­ser vi ha­bi­ta­tet til en rek­ke dy­re­ar­ter. Det er al­vor­lig, men det er ikke for sent å snu ut­vik­lin­gen, sier Atle Mys­te­rud. (Foto: Get­ty Images/Eye Em)
ALVORLIG, MEN IKKE IRREVERSIBELT: – Når vi hogger ned regn­skog, be­gren­ser vi ha­bi­ta­tet til en rek­ke dy­re­ar­ter. Det er al­vor­lig, men det er ikke for sent å snu ut­vik­lin­gen, sier Atle Mys­te­rud. (Foto: Get­ty Images/Eye Em)
Sist oppdatert

Det er ikke all­tid lett for jour­na­lis­ter å tolke forsk­nings­tall. Det aner­kjen­te bri­tis­ke na­tur­vi­ten­skaps­bla­det Nature pub­li­ser­te for noen må­ne­der si­den en ar­tik­kel med den dra­ma­tis­ke tit­te­len «Clustered ver­sus catastrophic glo­bal verte­brate declines».

På norsk «Grup­per­te ned­gan­ger kontra ka­ta­stro­fa­le glo­ba­le ned­gan­ger i virveldyrpopulasjoner.» Bud­ska­pet var å ret­te opp feil­tolk­nin­ger av til­stan­den til vir­vel­dy­re­ne på jorda.

Les også: Turistene uteblir – det kan ende med katastrofe

Skremte vettet av folk

Fle­re me­di­er og blog­ge­re had­de tol­ket det til at det har vært en ka­ta­stro­fal og ge­ne­rell ned­gang i an­tall virveldyrearter på pla­ne­ten vår.

Noen for­mid­let at halv­par­ten av ar­te­ne var en saga blott, og skremte vet­tet av folk.

Virveldyr

Virveldyr er en gruppe dyr med ryggrad og hodeskalle (kranium). Virveldyrene omfatter fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr (inkludert mennesket).

Det er til sammen 69 000 registrerte arter av nålevende virveldyr. Dette utgjør fem prosent av alle nålevende arter.

Kilde: SNL.no

– Tal­le­ne hand­let om ned­gan­gen i an­tall in­di­vi­der i be­stan­der blant vir­vel­dy­ra, ikke ned­gang i an­tall ar­ter. Det­te ble raskt pre­si­sert in­ternt i fag­mil­jø­et, for det­te er en ve­sens­for­skjell. Det er dår­lig nytt at in­di­vi­der og be­stan­der for­svin­ner, men når ar­te­ne blir bor­te, er det for godt. Er ar­te­ne fort­satt til ste­de, kan den ne­ga­ti­ve ut­vik­lin­gen snus, for­kla­rer Atle Mys­te­rud, pro­fes­sor i bio­lo­gi ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

Atle Mys­te­rud, pro­fes­sor i bio­lo­gi ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. (Foto: Pri­vat)
Atle Mys­te­rud, pro­fes­sor i bio­lo­gi ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. (Foto: Pri­vat)

Den be­nevn­te ka­ta­stro­fa­le ned­gan­gen på 50 % var dre­vet av langt fær­re be­stan­der enn man først fikk inn­trykk av; un­der tre pro­sent av alle be­stan­der av vir­vel­dyr på jorda. Det er alt­så et få­tall be­stan­der som dri­ver den sto­re glo­ba­le ned­gan­gen i an­tall in­di­vi­der på rundt 50 % si­den 1970-tal­let.

– For­vir­rin­gen knyt­tes til ut­reg­ning og bru­ken av «Li­ving Pla­net Index». Pro­ble­met kom­mer i ho­ved­sak av at man reg­ner gjen­nom­snitts­ver­di­er, der be­stan­der med eks­trem ned­gang får stor ef­fekt på det glo­ba­le gjen­nom­snit­tet. Det­te ska­per et inn­trykk av at til­stan­den på na­tu­ren glo­balt for­ver­res, mens det i rea­li­te­ten dri­ves av noen eks­tre­me ned­gan­ger. Jeg er over­ras­ket over at de nye ana­ly­se­ne pub­li­sert i Nature 18. no­vem­ber 2020 ald­ri nåd­de me­di­e­ne i Norge, fort­set­ter Mys­te­rud.

Les også: Derfor vurderes båndtvang for katt

Stigning i antall individer

Blant ar­te­ne som har hatt stor ned­gang fin­ner vi rep­ti­ler og am­fi­bi­er i det indopasifiske om­rå­det, den tro­pis­ke del­en av Det in­dis­ke hav. Men hvis vi ute­luk­ker de yt­terst få ar­te­ne som dri­ver ned­gan­gen, så er den glo­ba­le tren­den for de øv­ri­ge 97 % av ar­te­ne en svak stig­ning i an­tall in­di­vi­der.

– Det er synd med feil­tol­ke­de ana­ly­ser og ka­ta­stro­fe­opp­slag, men det er in­gen grunn til å lene seg til­ba­ke. Vi har frem­de­les al­vor­li­ge ut­ford­rin­ger for å sik­re at alle ar­te­ne over­le­ver i framtiden, men det er for­hold vi hel­dig­vis kan gjø­re noe med, sier Mys­te­rud.

En ar­tik­kel pub­li­sert i den bri­tis­ke pub­li­ka­sjo­nen «Nature» for­tel­ler om en ka­ta­stro­fal ned­gang i an­tall in­di­vi­der hos tre pro­sent av alle virveldyrarter.

En­kel­te me­di­er og blog­ge­re tol­ket tal­le­ne feil­ak­tig til at halv­par­ten av alle virveldyrarter på jorda var tru­et av ut­ryd­del­se.

Se mer

Kli­ma­end­rin­ger blir ofte nevnt, men det has­ter like mye å stoppe ned­byg­ging og opp­de­ling av dy­ras ha­bi­ta­ter.

– Tap av le­ve­om­rå­der er like dra­ma­tisk som kli­ma­end­rin­ger. Det­te er inn­grep vi men­nes­ker kan ret­te opp i, og det er i hvert fall vik­tig å re­du­se­re has­tig­he­ten på are­al­ta­pe­ne. Når vi hogger ned regn­skog, når vi byg­ger i hyt­ter i fjel­let, når men­nes­ke­lig atferd fø­rer til end­ring og opp­styk­king av ha­bi­tat, kan vi gri­pe inn og re­ver­se­re ut­vik­lin­gen, sier han.

Det­te ar­bei­det er i full gang, selv om det er re­gi­o­ner i ver­den hvor det fort­satt ser dys­tert ut.

– Ved å verne om trekk­vei­er ved å bygge over­gan­ger for mo­tor­vei­er, og leg­ge om ru­te­ne for sti­ene i fjel­let, hjel­per vi til å verne om dy­ras ha­bi­ta­ter, sier Atle Mys­te­rud.

Ved å verne om trekk­vei­ene til vill­rei­nen i fjel­let, hjel­per vi til med å verne om dy­ras ha­bi­ta­ter. (Foto: Bjørn Brend­bak­ken)
Ved å verne om trekk­vei­ene til vill­rei­nen i fjel­let, hjel­per vi til med å verne om dy­ras ha­bi­ta­ter. (Foto: Bjørn Brend­bak­ken)

Denne saken ble første gang publisert 14/09 2021, og sist oppdatert 15/09 2021.

Les også