Kopper var utryddet, viruset skulle vært drept
Dødsviruset snek seg ut av laboratoriet
Den dødelige koppesykdommen var utryddet. Offisielt. Men viruset hadde ikke tatt sitt siste liv. For fra et laboratorium slo viruset til igjen.
Flaggermus og våtmarkeder er svaret kinesiske myndigheter sverger til når noen spør hvor koronapandemien startet.
Men i storbyen Wuhan der pandemien startet senhøsten 2019 finnes det et laboratorium som forsøker på virus.
Du behøver ikke være konspirasjonsteoretiker for å tro at en liten feil, litt slums eller uflaks kan ha resultert i at et potensielt dødelig virus kommer på avveie.
For det har skjedd før.
I Birmingham på slutten av 70-tallet for eksempel. Da slo et virus fra en angivelig utryddet sykdom plutselig tilbake.
En umulig diagnose
En anspent stillhet fylte laboratoriet da professor Henry Bedson bøyde seg over elektronmikroskopet en augustkveld i 1978. Bak ham sto kollegaen som hadde levert virusprøven som straks skulle undersøkes: De mistenkte at pasienten hadde kopper.
Problemet var bare at kopper var antatt utryddet året før.
Professor Bedson stirret lenge på bildet som trådte frem i mikroskopet. Han rørte seg ikke, sa ikke ett ord. Ikke engang da kollegaen spurte hva han så, kom det noen reaksjon.
Til slutt dyttet kollegaen professoren forsiktig til side, og tok en kikk selv: De mursteinsformede mikrobene som fylte skjermen, var utvilsomt koppevirus. Og smitten kunne bare komme fra ett eneste sted:
Professor Bedsons eget laboratorium.
Viruset vi ikke kaster
Kopper er blant de smittsomme sykdommene som har herjet mest med menneskeheten opp gjennom historien. De verste epidemiske utbruddene hadde en dødelighet på 30 prosent.
Men kopper er også den eneste alvorlige sykdommen vi har klart å utrydde fullstendig. Det var mulig fordi det ikke fantes lagre av koppevirus i naturen: Gjennom massevaksinasjonsprogrammet til Verdens helseorganisasjon WHO fikk man hindret viruset i å spre seg mellom mennesker. Det siste naturlige utbruddet fant sted i Somalia i 1977. Kopper ble offisielt erklært utryddet.
Men selv om sykdommen var borte, var ikke viruset vekk. Koppevirus fantes fortsatt i laboratorier – blant annet ved universitetet i Birmingham, hvor Henry Bedson forsket på oppdrag for WHO.
Ingen har funnet ut hvordan det skjedde, men i et skjebnesvangert øyeblikk fant viruset veien ut av professor Bedsons laboratorium og inn i kroppen til den medisinske fotografen Janet Parker som hadde atelier i etasjen over. Hendelsen i den brune teglstensbygngingen utviklet seg kjapt fra et mysterium til en internasjonal skandale.
Mens Janet Parker ble dårligere og dårligere og etter hvert døde, ble hennes nære og kjære isolert og massevaksinasjon igangsatt. Helsemyndighetene i Birmingham jobbet på spreng for at sykdommen ikke skulle spre seg, mens WHO intensiverte innsamlingen av koppevirus som ble oppbevart til forskningsformål. Planen var at virusene skulle destrueres.
Les også: Derfor kan noen mennesker spre mye mer smitte enn andre
Men i dag finnes koppeviruset fortsatt. Det dødsdømte smittestoffet er blitt benådet gang på gang, og oppbevares nå i høysikkerhetslaboratorier i Sibir i Russland og Atlanta i USA.
– Jeg skjønner godt at man ikke har destruert de viruslagrene man har igjen, skjønt vanlig fornuft skulle tilsi at det var det første man gjorde, sier Morten Tryland, professor i infeksjonsbiologi ved Universitetet i Tromsø.
Han sammenligner lagrene av koppevirus med et nyttig bibliotek som inneholder uvurderlig informasjon hvis koppesykdommen slår til igjen.
Det er nemlig ikke utelukket:
Viruset kan finnes i naturlige reservoarer vi ikke vet om enda, og frosne virus kan ha blitt glemt eller gjemt da de ble samlet inn for førti år siden. Senest i 2014 fant man koppevirus fra 50-tallet da et laboratorium i USA skulle tømmes.
Les også: Ekspert frykter massepsykose: – Dette er den perfekte stormen
Informativt virus
Norges beredskapsplan for alvorlige smittsomme sykdommer kom i 2019. Planen tar høyde for at kopper kan bryte ut igjen. Det gjør forskningen også: Etter at kopper ble utryddet, er det utviklet bedre diagnostiske verktøy og mer bivirkningsfrie koppevaksiner. Vi har aldri vært så godt rustet til å takle et koppeutbrudd etter at sykdommen forsvant.
Også hvis kopper aldri gjenoppstår, kan det være nytte i forskning på viruset.
– Innenfor immunologi og utvikling av medikamenter og vaksiner er det veldig mye som gjør koppeviruset interessant, sier professor Tryland.
Han forteller at det har sammenheng med at koppeviruset har over 200 gener. Til sammenligning har koronaviruset om lag ti. Antallet gener gjør koppeviruset ekstra skikket til å lure immunsystemet og forårsake sykdom. Ved å studere metodene og virkemåtene til koppeviruset, får forskere kunnskap som bidrar til å forstå og bekjempe også andre virus.
– Om 20, 50 eller bare fem år finnes det teknikker som gjør at vi kan hente ut enda mer info av viruset hvis vi har det, sier Tryland.
– Det er alltid en kostnad forbundet med å kaste noe – du brenner ei bro.
Les også: Helsearbeidere solgte sex mens de pleide syke risikopasienter
Kunnskapsmangel
Laboratorieuhell av så dramatisk kaliber som tragedien i Birmingham, er sjeldne. Like fullt vet vi at risikoen for laboratoriesmitte eksisterer.
Jörn Klein er professor i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han anser mangelfull opplæring av dem som håndterer smittestoffer som den største risikoen per i dag: Det finnes prosedyrer og verktøy som gjør det trygt å arbeide med farlige biologiske stoffer, men de blir ikke alltid implementert godt nok.
Laboratorier må oppfylle ulike krav til sikkerhet avhengig av hvilke stoffer som skal oppbevares der. Begge laboratoriene som oppbevarer koppevirus, har det høyeste sikkerhetsnivået, BSL-4 (biosafety level-4).
Også laboratoriet i Wuhan er et BSL-4-laboratorium, og føyer seg inn i rekken av nye høysikkerhetslaboratorier som er bygd over hele verden de siste tiårene.
Klein sier det selvsagt kan være risiko forbundet med at farlige stoffer oppbevares flere steder enn før, men at det ikke først og fremst er BSL-4-laboratoriene som utgjør en eventuell trussel:
– Der er det god kontroll og kompetanse. BSL-3-laboratorier kan være en utfordring hvis kunnskapen om biosikkerhet hos de ansatte ikke er god nok.
BSL-3-laboratorier har det nest høyeste sikkerhetsnivået, og kan blant annet oppbevare mange av stoffene som er klassifisert som biologiske våpen.
Selve økningen i antall høysikkerhetslaboratorier er en naturlig følge av hvordan verden har endret seg, mener Klein:
– Globalisering, pandemiberedskap og behov for nye medikamenter er grunner til økningen. Bioterror er en annen. Etter 11. september 2001 har mange stater bygget slike laboratorier for å være mer forberedt, sier han og understreker:
– Uten høysikkerhetslaboratoriene ville vi aldri ha kunnet reagere så raskt på COVID-19.
Les også: Trodde du at vi ville bli kvitt korona-viruset noen gang?
Norge trenger tydeligere standarder
Også i Norge utdannes og arbeider stadig flere innenfor fagfelt hvor farlig biologisk materiale håndteres. Laboratorier som oppbevarer smittestoffer finnes både i helsevesenet, i utdanningsinstitusjoner og innen forskning.
I 2013 skrev Klein en kronikk på forskning.no hvor han etterlyste større bevissthet rundt biosikkerhet i Norge, som han mente lå etter både EU og FN.
– Jeg opplever at det er store forskjeller i tolkninger av prinsipper for biosikkerhet mellom klinikere og forskere. Det er en stor utfordring, sier Klein.
I kronikken pekte han på at det trengtes tydeligere ansvarsfordeling, samt vilje og ressurser til å ta i bruk standarder for risikoreduksjon. Den bekymringen står ved lag:
– Jeg tror ikke det har endret seg, men kanskje er COVID-19 en game-changer.
Les også: Virusekspert advarte i 2015: – Vi er alltid på randen av en global pandemi
Dobbel tragedie
Koppeutbruddet i Birmingham utløste aldri en ny epidemi. Likevel kostet det to mennesker livet. Professor Henry Bedson ble satt i karantene i sitt eget hjem, beleiret av presse. Tynget av fortvilelse tok han sitt eget liv.
Noen dager senere døde Janet Parker av organsvikt som følge av den hissige virusinfeksjonen. Kisten med Parkers levninger ble kjørt til forbrenning med politieskorte. Så stor var smittefrykten i Birmingham. Blant Parkers nære og kjære ble moren innlagt med koppesmitte, men overlevde etter et greit sykdomsforløp. Janet Parkes far døde av hjertestans – sannsynligvis på grunn av påkjenningene. Ingen våget å obdusere ham.
Viruset som forårsaket tragedien, er imidlertid bevart. Det ble i all hemmelighet fløyet til USA, hvor det fortsatt oppbevares blant de andre koppevirusisolatene i høysikkerhetslaboratoriet i Atlanta.
I januar satt flere eksperter og ventet på å få visum til Kina for å besøke blant annet storbyens virusinstitutt og andre mulige kilder til koronaviruset som dominerer verden. Kinesiske myndighet ville først ikke slippe inn ekspertene som jobbet på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon. Fallhøyden for kineserne vil uansett være enorm dersom det skulle vise seg at pandemien stammet fra et laboratorium og ikke et ukontrollert dyremarked.
Kilder: Matt Pallen: «The Last Days of Smallpox: Tragedy in Birmingham», tidsskriftet.no, birminghammail.co.uk, cdc.gov, regjeringen.no
Denne saken ble første gang publisert 04/03 2021, og sist oppdatert 08/03 2021.
