«Villdyrhjerte»-sHERRI

Sherri har fostret opp over 100 ekorn: – De er som barna mine

Sherri Skaar sover med ekornungene for å kunne gi dem nok mat. – De er som barna mine, sier «Villdyrhjerte»-kjendisen til Her og Nå.

<b>REDDENDE ENGEL: </b>Sherri Skaar er en av ildsjelene bak organisasjonen Ekornhjelpen, som tar imot og fostrer opp morløse og skadde ekornunger slik at de senere kan slippes fri. — **REDDENDE ENGEL:** Sherri Skaar er en av ildsjelene bak organisasjonen Ekornhjelpen, som tar imot og fostrer opp morløse og skadde ekornunger slik at de senere kan slippes fri. Foto: Svein Brimi

Anders Myhren

Publisert 22/05 2022

– Kom, så skal du få mat av mamma, sier Sherri Skaar (54), mens ekornet «Lille Du» hopper rundt i det lille rommet i en enorm fart.

Med skarpe klør kravler gnageren opp buksebenet til matmoren, og går løs på konglene og nøttene hun holder i hånden.

Vips, er «Lille Du» på toppen av Sherris hode, og gjemmer raskt nøttene i håret hennes. Det er tydelig at ekornet er i trygge hender.

– Jeg er en ekornmamma, for jeg har fostret opp over 100 ekorn. Jeg gir dem mat og det de trenger for å kunne overleve, så jeg er egentlig reservemoren deres frem til jeg slipper dem ut, smiler Sherri, som har gjort gjestebua hjemme på Slependen om til et rehabiliteringssenter for skadde ekorn.

<b>FULL FART: </b>Gjestebua hjemme på Slependen er omgjort til rehabiliteringshjem for skadde ekorn, og Sherri sover i perioder med ekornene for å gi dem mat gjennom hele døgnet. — **FULL FART:** Gjestebua hjemme på Slependen er omgjort til rehabiliteringshjem for skadde ekorn, og Sherri sover i perioder med ekornene for å gi dem mat gjennom hele døgnet. Foto: NRK

NRK-serien «Villdyrhjerte»

54-åringen ble med i NRK-serien «Villdyrhjerte» for å få økt oppmerksomhet til organisasjonen Ekornhjelpen.

Siden 2019 har hun – sammen med andre frivillige – tatt imot små ekornunger som enten er blitt skadet av katter, eller som er overlatt til seg selv av deres opprinnelige ekornmor.

Når Her og Nå er på besøk i slutten av mars, har Sherri kun én ekornunge boende hjemme, men når høysesongen for ekornfødsler setter inn i april – blir det full rulle. I fjor hadde hun 23 bitte små ekornbabyer å passe på samtidig.

<b>SØT OG SULTEN: </b>– Akkurat nå er lille «Tusenfryd» på fire timers intervaller med mating, og til uken må han ha mat hver femte time. Etter hvert blir det sånn at jeg kan legge meg klokka 23 og sove helt til 06.00, sier matmor om den tre uker gamle ekornungen hun har boende hjemme. — **SØT OG SULTEN:** – Akkurat nå er lille «Tusenfryd» på fire timers intervaller med mating, og til uken må han ha mat hver femte time. Etter hvert blir det sånn at jeg kan legge meg klokka 23 og sove helt til 06.00, sier matmor om den tre uker gamle ekornungen hun har boende hjemme. Foto: Svein Brimi

– De minste ekornene må bli matet annenhver time gjennom hele døgnet. Da sover jeg med dem. Dermed er bua mi fin å ha, for her har jeg en seng. I fjor hadde jeg i snitt fire og en halv time søvn i døgnet – i tre uker. Så det blir mye «nebbing» på gubben etter hvert, ja. Jeg blir så sliten at det føles som en kombinasjon av jetlag, fyllesyk og sjøsyk, sier hun og ler godt.

De to menneskebarna til Sherri har for lengst forlatt redet, og ektemannen Knut – som hun har vært sammen med siden de var 16 år – hjelper til med å bygge bur, kasser og matestasjoner til ekornene på den landlige tomta i Asker.

– Nå som barna mine er blitt store, er det sånn at du må finne tilbake til forholdet du hadde før du fikk barn. Du skal leve livet og trives med det du har. Å hjelpe ekornene gir meg mye glede, det gir hverdagen mening. Ettersom jeg er på vei til å bli trygdet, har jeg ikke noe annet å drive med, forklarer hun.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Les også: Mattilsynet ble møtt av et trist syn da de tok seg inn i boligen

Oppveksten på Kolsås

Sherri ble født i USA, men vokste opp på Kolsås som barn i en amerikansk militærfamilie utstasjonert i Norge. 54-åringen forteller at hun opplevde å bli mobbet fra førsteklasse på barneskolen til hun gikk ut av videregående, og at kontakten med dyr derfor ble svært viktig for
henne.

– Mobbingen gjorde meg skeptisk til mennesker, men dyrene dømmer ingen. Derfor har jeg alltid hatt mange dyr. Jeg slipper ingen mennesker innpå meg før jeg ser hvem de er. Når du er vant til å bli presset ut av mengden og bli ertet, blir du tøff og hard etter hvert. Det var ikke gøy, men jeg overlevde, forteller hun.

Overleve gjør også de fleste av ekornene Sherri fostrer opp. Når de er friske og fine, slippes de ut i det fri.

– Det er som å vinne i Lotto hver gang. Du har kjempet med nebb og klør for at de skal overleve. Du jobber mot et mål, og når du har klart det du trodde var umulig, blir du stolt og får en lykkerus-følelse. Det er en enorm glede å se ekornene bli sluppet fri når de løper opp og ned trærne for første gang. Da shower de så fælt. De lager lyder og du ser gleden deres over å være ute i det fri, smiler hun.

Les også: (+) – Godheten min mor var kjent for, gjaldt mennesker. Punktum. Og alle mennesker unntatt meg

<b>HOTELL I SÆRKLASSE: </b>Sherri og ektemannen Knut har bygd et stort utendørs ekornhotell som tas i bruk når det er varmt i været og fullt av ekorn. På tomta har de også satt opp flere kasser og matstasjoner til de frie ekornene som 54-åringen har fostret opp. — **HOTELL I SÆRKLASSE:** Sherri og ektemannen Knut har bygd et stort utendørs ekornhotell som tas i bruk når det er varmt i været og fullt av ekorn. På tomta har de også satt opp flere kasser og matstasjoner til de frie ekornene som 54-åringen har fostret opp. Foto: Svein Brimi

Ekornet «Pelle Pedro»

Ikke alle ekornene lar seg redde. Av de 60 gnagerne Sherri tok seg av i fjor, var det 42 som overlevde.

– Jeg blir like trist hver gang et ekorn dør, for jeg vier all tiden min til dem. Jeg gråter like mye hver gang. Det er ikke til å unngå. Jeg vet at jeg har kunnskapen til å hjelpe, men jeg klarer ikke å redde dem når de har skader på innsiden som jeg ikke ser. Jeg har laget en egen gravplass til dem borte ved bekken. Men jeg kjøper ikke en blomsterbukett og legger på grava. Løvetann er det beste ekorn vet om, så da får de det – og en eikenøtt og en kongle. Etter en uke er det borte, og det betyr at det har vært andre ekorn borte og besøkt graven, forklarer hun.

<b>STERK TILKNYTNING: </b>– Jeg blir like trist hver gang et av ekornene dør, for jeg vier all tiden min til dem. Jeg gråter like mye hver gang. Det er ikke til å unngå, sier Sherri, som er glad for at de fleste ekornene overlever og kan bli sluppet fri etter å ha bodd hos henne. — **STERK TILKNYTNING:** – Jeg blir like trist hver gang et av ekornene dør, for jeg vier all tiden min til dem. Jeg gråter like mye hver gang. Det er ikke til å unngå, sier Sherri, som er glad for at de fleste ekornene overlever og kan bli sluppet fri etter å ha bodd hos henne. Foto: Svein Brimi

De mange ekornbarna Sherri har reddet, flytter ofte inn i kassene hun og ektemannen har satt opp på tomta. Ekornet «Pelle Pedro», som er å se i «Villdyrhjerte», bor nå i en ekornkasse på gårdsplassen sammen med «Bob». I nabokassen bor «Nora».

– De har alle ulikt utseende og forskjellige personligheter. Jeg snakker med ekornene som om de er barna mine, og hilser på dem daglig. Da roper jeg på dem ved navn, og så stopper de opp på greinen og står der og vifter med halen. De kjenner meg igjen, for de har jo vært hos meg så lenge. Det blir sånn som det er når du har barn, smiler Sherri.