Snus
Forsker om statens snusplan: - Tåpelig
Over 6000 personer har signert et opprop for å få tobakksfrisnus tilbake i butikkene.
Mange reagerte sterkt da Helsedirektoratet i sommer tvang tobakksprodusentene og butikker til å slutte å selge tobakksfri snus.
Varianter som Epok og Zyn har vært tilgjengelig i Norge de siste årene, og med tiden blitt veldig populære. Produktene har blitt omtalt som en «sunnere» type snus da de ikke inneholder tobakk, men såkalt «purified nikotin».
Ifølge Karl Erik Lund, seniorforsker ved avdeling for rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet, har tobakksfri snus lav forekomst av de kreftfremkallende stoffene man ofte forbinder med tobakksprodukter - såkalt tobakksspesifikke nitrosaminer.
- Slik snus er tobakksfri, men inneholder en veldig ren form for nikotin. Det betyr at den har lav forekomst av potensielle kreftfremkallende stoffer - tobakksspesifikke nitrosaminer. Det er disse stoffene man er redd for ved snus. Når man gjør kjemiske analyser av tobakksfrie snusprodukter, viser det seg at de har cirka like stort «skadepotensial» som nikotinholdige legemidler (som nikotintyggegummi og nikotinplaster), forklarer Lund til Side3.
Årsaken til forbudet av de tobakksfrie snustypene er en forskrift vedtatt i 1989, som forbyr innføring av nye tobakksprodukter på det norske markedet. For til tross for at produktene ikke inneholder tobakk, inneholder det nikotin og faller derfor under samme forskrift.
Med andre ord: Tobakksfri snus blir ansett som et nytt produkt på markedet. I dag er det kun snus som inneholder tobakk som er tilgjengelig i butikkene.
E-sigaretter har også lidd samme skjebne.
Kastet inn håndkleet
Etter en lang drakamp med Helsedirektoratet, valgte store snusprodusenter som British American Tobacoo og Swedish Match å kaste inn håndkleet i kampen om å få beholde sine produkter i butikkene. Trussel om tvangsmulkt på fire prosent av omsetningen var kroken på døra. I dag må norske forbrukere over grensen eller handle på nettbutikker om de skal ha tak i produktet.
Den avgjørelsen har fått mange forbrukere til å se rødt, og i kjølvann av avgjørelsen er det flere som har reagert på myndighetenes håndtering av saken i sosiale medier.
Reaksjonene har ført til at nettbutikken Snuslageret har samlet inn over 6000 underskrifter for å få de tobakksfrie variantene tilbake i butikken. Flere har sammenlignet forbudet med å kutte ut alkoholfritt øl til fordel for pils.
- Ja, det er ikke en dum analogi det, sier forskeren.
Lund forstår forbrukernes frustrasjon.
- Det å bruke vanlig snus fremfor å røyke, er betydelig mindre risikabelt. Ut ifra det vi vet i dag, må vi anta at denne snustypen (tobakksfri, red. anm.) har enda lavere risiko, forteller Lund.
Seniorforskeren understreker at ingen slike produkter er risikofrie, men at den er et betydelig bedre alternativ enn de andre som eksisterer på markedet i dag.
- Det er ingen som hevder at produktet er risikofritt. Den inneholder nikotin og det er eventuelt nikotinen som kan gi noen potensielle bekymringer. Men nikotin på dette dosenivået her ser ut til å ha lavt skadepotensial.
Paradokset i forbudet blir enda vanskeligere å forklare da Lund viser til at flere norske apoteker i dag selger en annen variant av tobakksfri snus, Zonnic. Produsenten av Zonnic, svenske Niconovum, lager en rekke røykavvenningsprodukter som er tilgjengelig i Norge.
- Det er det samme produktet som Epok og alle disse andre, bare at det er registrert som legemiddel. Med andre ord er hele politikken rundt dette her utrolig inkonsekvent. Derfor synes jeg ikke det er rart at forbrukerne reagerer. I praksis forbyr man jo et produkt som er mindre skadelig enn ting som allerede eksisterer på markedet.
Én teori om hvorfor Helsedirektoratet er nølende med å godkjenne tobakksfrie produkter, er fordi staten venter på et nytt direktiv fra EU. 1989-forskriften skal nemlig erstattes med EUs nye tobakksdirektiv. Det nye regelverket innebærer at produsenter av tobakksfrie produkter har en såkalt notifikasjonsplikt. Det innebærer at seks måneder før produktene kan bli tilgjengelig i butikkene, må produsentene gi myndighetene en rekke opplysninger om produktet for å bli godkjent.
Uheldigvis er ikke det nye regelverket på plass og snusproduktene havner i et slags byråkratisk mareritt der Helsedirektoratet har valgt å si nei til alle nye produkter - enda de er mindre skadelige enn tilgjengelige produkter. Det nye direktivet må først forhandles i Brussel, før det når norske myndigheter. Med andre ord kan det ta flere år før norske forbrukere kan handle tobakksfrie produkter.
- Denne saken kommer dermed i et vakuum mellom 1989-forskriften og den nye notifikasjonsplikten. Det gjør at produktene blir forsinket inn på det norske markedet. Jeg vil gjette at de neppe er tilgjengelige tidligst i 2020, sier Lund.
Strengt lovverk
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Jakob Linhave, skriver i en epost til Side3 at det i Norge er et strengt lovverk når det kommer til tobakksprodukter.
- Vi har et strengt lovverk når det gjelder nye tobakks- og nikotinprodukter. Hovedregelen er at alle nye slike produkter er forbudt, men direktoratet kan gi dispensasjon gitt at visse vilkår er oppfylt. Vi har en restriktiv holdning til nye tobakks- og nikotinprodukter, først og fremst av hensyn til barn og unge. I tillegg mener vi at vi har et tilstrekkelig antall tobakks- og nikotinprodukter på markedet allerede. Vi ønsker ikke at nye generasjoner skal bli avhengige av nikotin og tobakk fordi det stadig kommer nye produkter som kan appellere til unge.
- Produsenter og forskere mener at de tobakksfrie variantene medfører mindre helserisiko enn snus med tobakk. Hva er deres synspunkt på dette?
- Vi må som Helsedirektorat være føre var, og når det gjelder tobakksfri snus er nikotinavhengighet blant unge et særlig hensyn vi må ta. Vi mener som sagt at det er et tilstrekkelig antall tobakks- og nikotinprodukter på markedet. Nikotin er ikke uten helserisiko og er dessuten sterkt avhengighetsskapende. Barn og ungdom er særlig følsomme for nikotin. Nikotin bør unngås i forbindelse med svangerskap da det gjør at blodårene i morkaken og livmoren trekker seg sammen. Dermed får barnet mindre tilførsel av oksygen og næring. Vi vet at snusing i svangerskapet øker risikoen for redusert fødselsvekt, for tidlig fødsel og i verste fall dødfødsel, og dette skyldes i hovedsak nikotineffekter, skriver Helsedirektoratet.
- Nikotin har også effekter på hjertet og blodårene ved at årene trekker seg sammen slik at hjertet må jobbe hardere, og både puls og blodtrykk stiger.
- Høy bruk av snus har vist økt risiko for diabetes type 2, like høy risiko som ved røyking. Det støtter opp under at nikotin øker risikoen for type 2 diabetes.
- Apotek i Norge har lov til å selge Zonnic, et produkt som er så å si identisk med tobakksfri snus. Mange forbrukere og eksperter stusser over dette. Hva mener dere er forskjellen på dette produktet og tobakksfri snus?
- Produsenten bak den tobakksfrie snusen Zonnic har selv valgt å sette produktet på markedet som et legemiddel. Også andre slike produkter kan søke om markedsadgang via Legemiddelverkets regelverk.
- Ved å tillate slike produkter på apoteker, men forby andre, kan dere forstå forbrukernes frustrasjon og oppfatning av regelverket som inkonsekvent?
- Det er i dette tilfellet snakk om to forskjellige regelverk og derfor forskjellige vurderinger som legges til grunn for å kunne tillate et produkt på markedet. Vårt regelverk for nye tobakks- og nikotinprodukter er strengt, men det er som sagt fritt fram for å søke om legemiddelgodkjenning for nye nikotinprodukter.
- Sender det ikke litt blandede signaler når dere tillater produkter som, ifølge eksperter og produsenter, er dokumentert mer helseskadelige enn produkter dere forbyr?
- Tobakks- og nikotinprodukter er strengt regulert i Norge. Det vil derfor alltid være flere hensyn som må avveies før vi tillater nye slike produkter på markedet. Dagens regelverk har som utgangspunkt at nye tobakks- og nikotinprodukter er forbudt. Ett hensyn bak regelverket er at man mente at det er nok tobakks- og nikotinprodukter på markedet. Nye produkter med appell for unge er ikke ønsket fordi det vil kunne føre til nikotinavhengighet for en større andel av befolkningen.
Linhave sier det er vanskelig å anslå en dato tobakksfrie produkter vil være tilbake i norske butikker. Han bekrefter at direktoratet avventer EUs nye regelverk.
- Vi må forholde oss til det lovverket som til enhver tid gjelder. Men det er riktig at det kommer et nytt regelverk som følge av EUs nye tobakksdirektiv, trolig i løpet av 2019.
- Som du er inne på, vil det komme et nytt regelverk som følge av EUS nye tobakksdirektiv. Det er vanskelig å si for oss hvordan dette vil slå ut for eventuelle nye produkter ettersom det vil være en godkjenningsordning for det enkelte produkt, forklarer Linhave.
Ikke imponert
Forsker Lund er ikke veldig imponert over statens behandling av saken.
Hva er problemet med at det forbys?
- For det første synes jeg det er merkelig saksbehandling - at man bare sånn blanko kan avvise alle nye produkter uten å realitetsbehandle dem. For i 1989-forskriften står det at hvis man kan dokumentere at produktet har vesentlig mindre helsefare en eksisterende produkter, kan man avvike fra forskriften. Og det er lett gjort og noe produsentene har forsøkt, men Helsedirektoratet har sagt at de vil utsette det til notifikasjonsplikten blir innført.
- Det er jo helt bak mål. Alle innser jo det tåpelige i dette, der man forhindrer de mindre skadelige produkter på markedet som kunne bidratt til å fortrenge de mer farlige, mener Lund.
- 6000 nordmenn har signert oppropet. Hvorfor reagerer norske snusbrukere slik?
- En grunn er vel at man opplever og irriterer seg over en tullete saksbehandling. Og så har du jo mange fornøyde forbrukere som mister tilgjengeligheten til et produkt som kan være mindre skadelig.
Denne saken ble første gang publisert 15/10 2018, og sist oppdatert 16/10 2018.
