snakker ut om livet bak brytingen

Stig-André Berge om drapssjokket: – Vi må bære dette med oss for alltid

Først havnet faren i fengsel for drap. Noen måneder senere døde moren av sykdom.  – Med god støtte fra dem rundt meg, lærte jeg meg å leve med det, sier den ferske brytepensjonisten Stig-André Berge. 

Pluss ikon
BETYR ALT: – Rosell betyr alt for meg. Hun tilrettelegger så jeg kan fokusere på idretten, og løfter meg opp når jeg er nede, sier Stig-André Berge. Nå banker hjertet også like sterkt for datteren Natalie og sønnen Nicklas (4), som var i barnehagen da Her og Nå kom på besøk.
BETYR ALT: – Rosell betyr alt for meg. Hun tilrettelegger så jeg kan fokusere på idretten, og løfter meg opp når jeg er nede, sier Stig-André Berge. Nå banker hjertet også like sterkt for datteren Natalie og sønnen Nicklas (4), som var i barnehagen da Her og Nå kom på besøk. Foto: Svein Brimi
Sist oppdatert

– Vi vil vise folk at bryting er mer enn å vise muskler og være tøff i trynet. Jeg håper man får inntrykk av at vi er ålreite folk, sier Stig-André Berge (37), til Her og Nå.

I høst viser NRK dokumentarserien «Hodet i klemme». Serien gir et unikt innblikk i det norske brytemiljøet.

I nesten 20 år har Stig-André høstet medaljer i både OL, VM og EM. Vi møter ham sammen med ektefellen Rosell (31) og datteren Natalie (10 md.) hjemme i Rælingen. Sønnen Nicklas på fire år er i barnehagen.

Brytemiljøet

Stig-André vokste opp på Rødtvet i Oslo sammen med mor, far og den fire år eldre broren Ken Roger. Oppveksten er trygg og god. Allerede da Stig-André er tre år gammel, får han bli med faren og broren på bryting.

<b>FANT TILBAKE TIL HVERANDRE: </b>Stig-André og storebroren Ken Roger fikk et mye nærere forhold etter tragediene som rammet dem. Nå er de bestevenner. På bildet er de tre og syv år gamle.
FANT TILBAKE TIL HVERANDRE: Stig-André og storebroren Ken Roger fikk et mye nærere forhold etter tragediene som rammet dem. Nå er de bestevenner. På bildet er de tre og syv år gamle. Foto: Stig Andre Berge

Han husker det som gøy, og minnes at den eldre broren synes han var i veien. Han gikk ni år på Rødtvet skole med de samme klassekameratene.

Moren vasket klær, laget mat og tilrettela. Det er skole, trening, noen ganger flere treninger samme kveld. Når han er ferdig på innebandy, står faren klar for å kjøre ham til bryting.

I helgene er det kamper og turneringer. I ferier reiser familien til morens familiegård på Tynset. Morfaren drar seg i håret når brødrene Berge stikker av med traktoren eller finner på andre sprell på gården.

I 2006, når Stig-André er 23 år, skiller foreldrene lag. Han tar det tungt, men beholder det gode forholdet til begge.

Sommeren 2015 blir alt endret.

Les også: Jens Christian Nørve stråler av pappalykke

Sjokk-drapet

Vi skrur tiden tilbake til 2015. Stig-André er lykkelig med samboeren Rosell Utne fra Båtsfjord. Noen år tidligere, i Oslo bryteklubbs svette lokaler, lot hun seg sjarmere av Stig-Andrés brytegrep. De er fremdeles stormende forelsket.

<b>HODET I KLEMME:</b> Stig-Andrés kone Rosell har også konkurrert i bryting. Paret falt for hverandre da de trente sammen i Oslo bryteklubb.
HODET I KLEMME: Stig-Andrés kone Rosell har også konkurrert i bryting. Paret falt for hverandre da de trente sammen i Oslo bryteklubb. Foto: Svein Brimi

Stig-André trener for fullt mot OL i Rio de Janeiro, men i juni får han en SMS som skal forandre livet hans for alltid. Farens samboer er funnet drept og hans egen far er drapsmannen.

– Jeg tenker fortsatt mye på det. Vi må bære dette med oss for alltid, men på et eller annet vis har vi lært oss å leve med det. Det er ikke bare min familie det har gått utover, det har gått mye verre utover en annen familie. Det er dem det er synd på, sier Stig- André åpenhjertig.

Sjokkbeskjeden

Tragedier kommer sjelden alene, og kort tid etter drapet lander enda en sjokkbeskjed: Stig- Andrés bærebjelke, moren Anne Elisabeth, er kreftsyk.

– Mamma betydde alt for meg. Hun var grunnmuren min. Hun var den som la til rette for at jeg kunne drive med det jeg drev med, sier han.

Når Stig-André var på treningssamlinger, sov Rosell hos Anne Elisabeth. Der følte også hun seg trygg. Da paret fant drømmehuset, kjøpte de det sammen med moren, og de bygde leilighet til henne i underetasjen.

<b>OL-BRONSE: </b>I serien «Hodet i klemme» viser Stig André sønnen Niklas tatoveringen fra sommer-OL i Rio de Janeiro i 2016 hvor han tok bronse.
OL-BRONSE: I serien «Hodet i klemme» viser Stig André sønnen Niklas tatoveringen fra sommer-OL i Rio de Janeiro i 2016 hvor han tok bronse. Foto: NRK

Men i januar 2016, fire dager før hun skulle flytte inn, døde Anne Elisabeth av svineinfluensa.

– Mamma skulle bare på sykehuset for en sjekk, men kom aldri ut. Hun ble smittet av svineinfluensa på sykehuset. Det gikk så fort. Jeg var på treningssamling i Tyrkia og snakket med henne på kvelden. På morgenen ringte legen og sa at jeg måtte komme hjem, forteller han.

Stig-André og Rosell fikk fire dager med moren før hun døde.

– Hun har passet på meg hele livet og nå var det vår tur å ta vare på henne, men sånn ble det ikke, sier han trist.

I løpet av noen måneder blir bryteren utsatt for en umenneskelig påkjenning, men klarer allikevel å fortsette treningen og tar en imponerende bronsemedalje under OL i Rio de Janeiro sommeren 2016.

<b>STØTTE: </b>– Jeg hadde ikke klart å ta bronse i OL hvis ikke det hadde vært for alle rundt meg. Bryting er en individuell idrett, men du har ikke sjans til å bli god alene.
STØTTE: – Jeg hadde ikke klart å ta bronse i OL hvis ikke det hadde vært for alle rundt meg. Bryting er en individuell idrett, men du har ikke sjans til å bli god alene.

– Mine siste ord til mamma var at jeg skal fortsette mot drømmen vår og ta medalje, det klarte jeg. Den var for mamma.

Stig-André har lært mye av nedturene. Det er viktig å snakke om ting, og han vil vise andre at det er mulig å reise seg, også etter tøffe tak.

Les også: Julius (17) følger i stjerneforeldrenes fotspor

Fant styrke

Han har øvd seg på å akseptere det han ikke får gjort noe med. I tragedier kan det også noen ganger oppstå noe fint – man lærer hverandre å kjenne på nytt.

Han og broren Ken Roger hadde et distansert forhold, men etter de to tragediene er brødrene gode venner og snakker sammen daglig. Også faren har han fått et nærere forhold til.

– Jeg kommer ikke til å tilgi handlingen, men jeg kommer til å tilgi personen, sier Stig-André.

Gjennom krisene har Stig-André sett hvordan vennene på landslaget har kjempet mot ham på matta, men stått fjellstøtt ved hans side utenfor. Hans kone og beste venn, Rosell, har fulgt ham hvert steg på veien.

– Rosell har stått rakrygget bak meg, og sagt: «Dette klarer vi». Jeg kan være så sterk som jeg bare vil psykisk, men har til tider knekt jeg også. Jeg har tvilt på om jeg klarer å fortsette. Hadde jeg ikke hatt henne, tror jeg det ville vært vanskelig å komme seg gjennom dette. Jeg klarte å fortsette takket være alle rundt meg.

<b>FAMILIEN FØRST:</b> Stig-André gleder seg til å få mer tid med familien, og spesielt sin 10 uker gamle datter Natalie, nå som idrettskarrieren er over.
FAMILIEN FØRST: Stig-André gleder seg til å få mer tid med familien, og spesielt sin 10 uker gamle datter Natalie, nå som idrettskarrieren er over. Foto: Svein Brimi

I juli i år fikk Stig-André og Rosell sitt andre barn; datteren Natalie. Familien bor i Rælingen, i huset de kjøpte sammen med Stig-Andrés mor.

I garasjen har han laget treningsrom, hvor manualer og barneleker kjemper om samme plassen. Her har han tilbrakt mange timer i oppladningen mot OL i Tokyo og VM i Oslo.

OL gikk fløyten da han ikke klarte kvalifiseringen, dermed ble VM på hjemmebane hans aller siste mesterskap.

Les også (+): Her bodde småbarnsfaren Nils (25), mannen bak en av de mest grufulle forbrytelsene i fredstid i Norge

<b>TO FAMILIER:</b> – Miljøet blant oss gutta og trenerteamet er utrolig godt. Jeg har én familie her og én brytefamilie. Jeg hater dem på matta, men er glad i dem utenfor, forteller Stig André.
TO FAMILIER: – Miljøet blant oss gutta og trenerteamet er utrolig godt. Jeg har én familie her og én brytefamilie. Jeg hater dem på matta, men er glad i dem utenfor, forteller Stig André.

– Det var gøy at jeg etter 20 år på matta kunne takke av på hjemmebane. Jeg kjenner at kropp og hode nærmer seg ferdig. Jeg tror det er naturlig at du kommer til et punkt hvor det ikke er like lett å motivere seg til å bli en bedre bryter, sier han.

Etter år med reiser og et liv som kun dreier seg om trening, ønsker han nå å fokusere på familien.

– Hadde jeg ikke hatt en kvinne som Rosell, kunne jeg aldri drevet med toppidrett. Hun tilrettelegger og klager aldri. Nå vil jeg gi noe tilbake til familien min, sier den sympatiske hardhausen.

Denne saken ble første gang publisert 31/10 2021, og sist oppdatert 11/01 2023.

Les også