Dømt for salg av seilvind
Her ble de mistenkte veid for å avgjøre om de skulle straffes med døden – det gikk sjelden bra
Quiwe Baarsen solgte vind til fiskere og ofret grisunger for å fikse vindretningen. Finnmarkingen var én av 50 norske menn som ble dømt til døden for hekseri på 1600-tallet.
Uken før allehelgensdag bør du særlig styre unna heksekunster dersom du ikke vil studere bål innenfra. Quiwe Baarsen i Finnmark var ikke så nøye på det. Det kostet ham livet etter en real heksejakt.
I dag er terskelen for å utpeke seg selv eller andre som ofre for en heksejakt relativt lav. Men nå for tiden risikerer man ikke så mye mer enn et brunsvidd rykte.
Djeveldugnad
Det skulle ikke så mye til å bli utpekt som heks på Quiwe Baarsens tid heller. I mange hundre år var Djevelen folks største frykt og verste fiende. Han fikk skylden for dødsfall, ulykker, værfenomener og annen uhygge som man den gang ikke fant en naturlig forklaring på.
Alle så på det som sitt felles samfunnsansvar, kall det gjerne dugnad, å bekjempe Djevelen.
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Djevelen på sin side, var en lyssky type som kun jobbet i det skjulte. Fordi han var umulig å overvinne direkte, mente man det var en god start å i stedet rydde unna folk og dyr man mistenkte sto i pakt med ham. Den mest effektive måten å rense bort ondskap på, var å brenne den.
Men først måtte man finne den. Heksejakten var i gang, og det var alle mot alle.
Les også: (+) – Jeg var redd for å bli like ond som mamma
Om nabokona, ektefellen, barna dine eller andre påsto at du for eksempel hadde forbannet grøten deres, snakket med en stein, kastet smågriser på havet eller solgt seilvind til en fiskebåt som deretter forliste, lå du tynt an. Ble du kjent skyldig, viste juryen ingen nåde. Du kunne etter loven dømmes til ild og bål. I Finnmark møtte 91 mennesker denne skjebnen, deriblant samiske Quiwe Baarsen.
Les også: Her bodde det mennesker i 2000 år - én dag forsvant alle
Solgte seilvind
- Mot slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet hadde Norge blant Europas strengeste lovgivning i heksesaker. I perioden 1560 til 1700 finnes det 770 kildebelagte saker der personer ble anklaget for en eller annen form for trolldom ved norske rettsinstanser. Det virkelige tallet er nok større. Av disse ble 50 menn og 250 kvinner dømt til døden. Norges befolkning i 1665 var rundt 440 000.
- Etter å ha vært en «sovende» bestemmelse i lengre tid, ble trolldomslovene i Norge endelig opphevet i 1842. Brenning av hekser tok slutt i Europa for flere hundre år siden, men slik rettslig forfølgelse foregår fremdeles for fullt i mange afrikanske land.
(Kilde: Trolldomsprosessene i Norge av Rune Blix Hagen/Store Norske Leksikon)
Baarsen ble født i 1570 i grenseområdet mellom Nord-Finland og Finnmark, men bodde mesteparten av livet sitt på Årøya i Altafjorden. I lokalmiljøet var han kjent som sjaman med magiske evner. Blant annet livnærte han seg på å selge seilvind og god bør til fiskebåter. På 1600-tallet jobbet de fleste av mennene i Finnmark på havet, så etterspørselen etter tjenestene hans var stor.
For å lage pålandsvind kunne han for eksempel kaste en grisunge på havet og rope «Havvær! Havvær!». Dersom fiskerne ønsket fralandsvind, vasket han høyrefoten i stille sjø og ropte «Landvær! Landvær!». I årevis gikk forretningen hans veldig bra. Han var godt likt og høyt respektert, ikke bare fordi han indirekte hjalp fiskerne med fangsten, men også fordi han brukte «evnene» sine på å helbrede syke og å bistå under fødsler.
– og ikke akkurat preget av rettssikkerhetshensyn, forteller forskerne Helge Seim og Rune Blix Hagen (innfelt). Foto: wikimedia commons
Tragisk ulykke
Sannsynligvis ville han ha unnsluppet flammene, hadde det ikke vært for at en liten fiskebåt ble overrasket av et kraftig uvær utenfor Finnmarkskysten i slutten av oktober 1625. Båten forliste og alle fem om bord druknet. I forkant hadde kona til en av de fem betalt Baarsen for å lage god seilvind, slik at båten deres kunne komme seg raskt hjem igjen etter endt fiske.
Dessverre fikk hun mye mer vind enn hun hadde bedt om.
Quiwe Baarsen ble stilt for retten ved Alta tingsted den 9. mai 1627. Han forklarte at det som muligens forårsaket den sterke vinden, var at grisungen hadde kavet og sprellet veldig da han kastet den i havet. Dessuten skjedde dette på lørdag før allehelgensdag som ifølge den gamle tingboka ble ansett som en ekstra farlig dag: Fagfolk mente at magien som ble utført rundt visse dager, for eksempel allehelgensdag, sankthansaften og enkelte av juledagene, ble sterkere. I loven mot trolldom fra år 1617 ba myndighetene om at det trolldomsutførelse disse dagene skulle straffes ekstra hardt.
Juryen anså Baarsens forklaring som en tilståelse. Dagen etter ble Quiwe Baarsen ført til retten igjen, der han bekreftet sin forklaring. Det hjalp ikke at han hevdet sin uskyld og forsikret at han aldri hadde ønsket å skade noen. Retten mente han hadde kastet trolldom over fem personer og forårsaket deres død.
Den 11. mai 1627 ble han brent på bålet.
Les også: (+) – Hvis bilen svinger til høyre, blir vi skutt
Nytt løft for hekser
Ekspert på trolldomsprosessene og historiker ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen, forklarer at hekseprosessene, eller trolldomsprosessene, som vi har omtalt dem som i Norge, historisk sett var knyttet til rettslige forhold. Mange ble dømt til døden for hekseri og noen fikk annen type straff. Ifølge Blix Hagen ble om lag 30 % av dem som ble stilt for retten frifunnet.
– I vestlige land kan det fra tid til annen oppstå sosial panikk som kan minne om enkelte historiske hekseprosesser. Men når folk i dag mener seg utsatt for heksejakt eller hekseprosess, legger nok de fleste noe nådeløst urettferdig og svært krenkende til grunn. Heksejakt i dag er synonymt med den verste form for sladder, rykte og overgrep, sier han.
Til tross for at begrepet historisk sett utelukkende er negativt ladet, opplever Blix Hagen en økende anvendelse av heksefiguren innen populærkulturen. Han mener slike mektige underholdningsikoner bidrar til å pirre nysgjerrigheten overfor det mystiske, uhyggelige, skjulte, okkulte og ukjente. I tillegg forsøker den nye heksebevegelsen wicca å gi ordet en ny positiv betydning for selvstendige og kreative kvinner.
Forhekset moro
Vår samtids vanligste forestillinger om trollfolk og hekser er hentet fra underholdningsverdenen. Blix Hagen nevner i fleng:
– Vi finner figurene i de klassiske eventyrene og i Halloween-feiringen med dens kostymer og heksemasker. I Disney-bladenes tegninger av Magica fra Tryll og Madam Mim, og i moderne fabler, eksempelvis hos Roald Dahl. Trolldom, magi og hekser er sentrale trekk ved storfilmer som Game of Thrones, Ringenes Herre, og ikke minst i Harry Potters mangslungne magiske univers.
Hver halloween skal barn iført heksekostyme og annen demonisk klesdrakt etter planen tigge godterier på dørene.
– For meg er det viktig å få frem at vår samtids underholdningsbilde hviler på bakteppet av en tradisjonsbunden undertrykkelse, stigmatisering, forfølgelse, justismord, drap og latterliggjørelse. Historisk sett er trollfolk og hekser en betegnelse på mennesker som ble brutalt forhørt, torturert og brent på bål for det de aller fleste av oss ville oppfattet som en umulig form for forbrytelse. Vi kan snakke om en lang tradisjon med komedie og tragedie – en historie som beveger seg mellom uskyldig, fascinerende underholdning og rå brutalitet, sier Blix Hagen.
Les også: (+) Prosjektet var «helt psycho»: Sjekk hvordan det går med Solvor og Halvard i dag
«Heldige» hekser
Fra 1400-tallet til ca. 1750 kom om lag 100 000 mennesker i Europa i kontakt med rettsapparatet i hekseprosesser. Av disse ble 40 − 50 prosent dømt til døden, flest i Tyskland og Skottland.
Folketallet tatt i betraktning, ble svært mange, kanskje aller flest, brent i Finnmark. Her ble 135 mennesker anklaget. Av dem fikk 91 dødsstraff; 77 kvinner og 14 menn. Blant 37 dømte samer ble 25 henrettet. Årsakene til dette er usikre og sammensatte, men det kan tenkes at folk som bodde på små, avsidesliggende fiskevær med mye storm og uvær, oftere ble beskyldt for å stå i pakt med Djevelen.
Historikere mener at saken mot Quiwe Baarsen også kan ha sammenheng med rivalisering mellom norske og samiske næringsinteresser og frykt for et forestående samisk opprør i Alta-området.
Prøven bestått
Heksene som kom fra nordnorske fiskevær og samiske bygder ble fraktet til Vardø og andre fiskevær på langs kysten for å bli stilt for retten. Var man i tvil om skyldspørsmålet, ble vannprøven anvendt:
Den mistenkte ble bundet til hender og føtter, og kastet i vannet. Fløt man, noe de fleste ifølge rettsprotokollen gjorde, var man heks. Sank man og druknet, var prøven bestått, og man ble erklært uskyldig. I Finnmark ble minst 32 kvinner og menn ble kastet på havet. Ingen av dem besto prøven.
Ifølge konservator Helge Seim ble de heldigste heksene fastspent til en stolpe midt i bålet før man tente på. Disse døde ofte av oksygenmangel lenge før flammene fikk ordentlig tak i kroppene. De ikke fullt så heldige, ble bundet levende fast i en stige, og deretter dyttet inn i det brennende bålet.
Heksejakt anno 2020
De nesten 50 000 hekse-dømte som havnet på bålet ville nok protestert vilt på at for eksempel Donald Trump plasserer seg i samme bål som dem.
Etter at han ble president i USA har han tvitret #witchhunt nesten 400 ganger.
– At Donald Trump bruker begrepet heksejakt, blir så feil at det nesten grenser til det komiske. Av alle heksejakt-sitatene hans er min personlige favoritt: «This is the greatest witch hunt in history! There has never been anything like it», sier Helge Seim, konservator ved Nordlandsmuseet og foredragsholder om hekseprosessene i Norge.
Seim sikter til en uttalelse Trump kom med under et møte med Iraks statsminister i Det hvite hus den 20. august i år. Bakgrunnen var at amerikansk høyesterett en måned tidligere hadde bedt ham utlevere skattepapirene sine til New Yorks statsadvokat i forbindelse med en politietterforskning.
Trolig ville begjæringen om innsyn i ligningsopplysninger bli betraktet som forholdsvis bagatellmessig blant de 150 personene som ble pågrepet og fengslet, siktet for hekseri i og rundt den amerikanske byen Salem i Massachusetts fra februar 1692 til mai 1693. 29 personer ble dømt til døden, 19 av dem ble hengt, hvorav 14 kvinner. Hekseprosessen i Salem er av mange regnet som utgangspunktet for at «heksejakt» bukes som uttrykk for massehysteri.
Konservator Helge Seim mener likeel at Donald Trump har et slags poeng:
– Han blir stadig jaktet på av mediene og bruker begrepet heksejakt for å tydeliggjøre personangrepet han føler, både fra mediene og demokratene. Gjennom hele sitt presidentskap har han daglig vært under «angrep». Alt han har sagt og foretatt seg er lagt under lupen på jakt etter feil.
Men å kalle det heksejakt?
– Trump har store deler av samfunnet på sin side. De, som tidligere ble utpekt som hekser, sto helt alene mot øvrigheten. Å sidestille seg med disse når man selv er president i verdens mektigste land, fremstår som useriøst. Han brukte hele sin valgkampanje på å gå til krig, både mot demokrater og mediene. Når disse nå tar igjen, velger han å spille offer for å få støtte fra sine kjernevelgere, og samtidig høste sympatistemmer. Det er et politisk spill, som jeg frykter dessverre vil fungere, sier Helge Seim.
Denne saken ble første gang publisert 22/10 2020, og sist oppdatert 27/10 2023.
