Nesten utenomjordisk

Alienware er ute med en ny modell, der utseendet endret, og maskinen ser i utgangspunktet ikke veldig hissig ut. Den er bare veldesignet, med et litt kantete utseende.

Sidene og skjermlokket kommer i sølvgrått, og området rundt tastaturet og håndleddsstøtten er dekket av et mykt materiale som er sort. Maskinen har plenty med lys og da vi fyrte opp herligheten var standardfargen blå. Man står temmelig fritt til å velge farge, og det er flere soner kan ha individuelle farger. Det er altså ikke noe problem å få et vesentlig mer prangende utseende.

Basen er kraftig og har en meget solid konstruksjon. Byggekvaliteten er utmerket, med pene overganger og lite svikt i når man tar litt hardt i overflatene. Skjermlokket beskytter panelet godt og hengslene er stramme og holder posisjonen uten vingling.

God skjerm

Tastaturet er romslig med taster som er temmelig stille av seg. Overflaten er litt ru, så fingrene sklir ikke når man blir ivrig med trykkingen.

Passe lang vandring og bra motstand gjør at tastaturet fungerer meget godt til både skriving og spilling. Tastene har lys med temmelig valgfri farge og fire soner man kan styre individuelt. Pekeplaten er stor og god, med helt separate knapper. Overflaten er behagelig og platen er presis. Knappene har behagelig lang vandring. De er dessuten så godt som lydløse. Platen har for øvrig også lys, så her er det alle muligheter for å pimpe utseendet.

Skjermen har et TN-panel, som ser ut til å være av høy kvalitet. Litt smale innsynsvinkler kommer vi ikke unna, men bortsett fra det ser fargegjengivelse, kontrast og svartnivå ut til å være bra. Lysstyrken ligger midt på treet, men siden skjermen har matt front blir nok ikke reflekser noe stort problem. Vi aner et lite blåstikk, men det kan være begrenset til å gjelde vårt testeksemplar.

Klipsch har en finger med i lyden, så da er det ikke rart at de innbygde høyttalerne gir meget god lyd. Det mangler en del i det lave frekvensområdet for den har ikke egen basshøyttaler, men det legger man nesten ikke merke til for lyden er meget god nesten helt opp til maks volum.

Innmaten består av en Intel Core i7-4800MQ og Nvidia GeForce GTX 780M, som er Nvidias kraftigste singel-grafikkbrikke.

Da er det ikke rart at ytelsen ligger helt i toppsjiktet på alle områder. Man kan forvente at bortimot alt av spill dras i skjermens foretrukne oppløsning med høy bildekvalitet. Sammen med mye minne er den velegnet til det meste av andre oppgaver også, og en kjapp brikkedisk sikrer kjapp respons i den daglige bruken.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Hører at den jobber

I lange perioder er viften avslått eller lite merkbar, men når innmaten jobber skal det ikke mye til før den høres. Viften trapper trinnvis opp hastigheten og ved tung bruk høres det ut som om maskinen skal lette og dokke med moderskipet. En bivirkning er naturligvis at maskinen holder seg relativt kjølig.

Det er godt med tilkoblinger og høyrehendte kan glede seg over at det optiske drevet befinner på høyresiden under håndleddstøtten, for da er det lite som hindrer bruk av mus.

Det optiske drevet har sprekkmating, så da slipper man skuffer som tyter ut i tide og utide.

Konklusjon

Alienware 17 er en godt gjennomført maskin med testens kraftigste prosessor og dermed meget sterk generell ytelse. Tastaturet er bra og passer spillere godt, samtidig som muligheten for ekstra belysning passer de litt mer ekstroverte av oss.

Når den jobber blir viften svært hørbar, så dette er ikke en maskin som passers for dem med sarte ører.

Den er testens dyreste, så det blir opp til hver enkelt å vurdere om den er verdt prisforskjellen.

Denne testen er hentet fra HjemmePC nr. 12. Der har vi også testet følgende bærbare spill-PC-er: Toshiba Qosmio X70-A-112, Multicom Kunshan P375S, Asus G750JH-T4070H og Multicom Daenerys MS-1763. HjemmePC nr. 12 kan kjøpes digitalt fra App Store eller Google Play. Er du abonnent kan du lese HjemmePC digitalt uten ekstra kostnad.